Vaksineforsker:

Agnete (44) har laget kreftvaksine og startet milliardbedrift

Men da hun fikk kongens fortjenestemedalje i gull, var det faren hennes som måtte ta den imot. Selv lå hun hjemme med gravidkvalme.

VIL REDDE LIV: Agnete B. Fredriksen er president i eget bioteknologifirma: Nykode, som er tuftet på hennes egen doktorgrad der hun fant opp persontilpassede kreftvaksiner. Hun drømmer om at disse skal omsettes til allmenn bruk. Foto: Astrid Waller
VIL REDDE LIV: Agnete B. Fredriksen er president i eget bioteknologifirma: Nykode, som er tuftet på hennes egen doktorgrad der hun fant opp persontilpassede kreftvaksiner. Hun drømmer om at disse skal omsettes til allmenn bruk. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Har du først hørt om Agnete B. Fredriksen, glemmer du henne ikke så fort igjen. Denne forskeren har nemlig en doktorgrad som er verdt ganske mange penger. Man kan i tillegg si at hennes doktorgrad er livreddende.

Hun har blant annet funnet opp en kreftvaksine, som kan skreddersys til hver enkelt pasients kreftsykdom.

– Det var krevende å få den første vaksineversjonen til å fungere, mange ganger var jeg i tvil om jeg kom til å klare det. Men jeg husker den dagen jeg fant den riktige kombinasjonen. Da hoppa jeg og dansa, forteller Agnete.

Gav seg ikke

Men at det var den vitenskapelige retningen livet hennes skulle ta, var ingen selvfølge. Agnete vokste opp på Kjelsås i Oslo. På videregående fokuserte hun mest på idrett og revy.

Med tiden reiste hun til Tromsø hvor hun tok en bachelor i biologi. Hun ble raskt veldig interessert i faget, spesielt innenfor humanbiologi, som er læren om hvordan menneskekroppen er oppbygd og fungerer. Da hun skulle velge veien videre, kom hun i kontakt med professorene Inger Sandlie og Bjarne Bogen, som begge jobbet med å se på hvordan å bruke målstyrte antistoffer i vaksiner.

Agnete ble tatt godt imot av de to og mens hun tok sin master i immunologi, var hun i Sandlie sin gruppe. Etter dette ble hun ansatt som doktorgradsstudent under Bogen.

Bogen og Sandlie hadde allerede tatt patent på et vaksinemolekyl, kalt Troybodies. Agnete brukte det første året av sin doktorgrad på å lage et forbedret vaksinemolekyl, som ble med tiden kalt Vaccibodies. For å klare det, måtte hun sette sammen tre ulike deler/enheter, som sammen ville gi forbedret effekt av vaksiner. Men å finne den riktige kombinasjonen, var som å lete etter nålen i høystakken, da kombinasjonene var nærmest uendelige.

Det var ikke garantert at hun skulle lykkes, men Agnete var aldri den som ga seg, og hun visste med seg selv at hun var på sporet av noe.

Men den dagen Agnete traff blink og satt med et molekyl, sammensatt av tre deler som passet sammen, visste hun at hun at doktorgraden var reddet.

Nøyaktig hvor mye det funnet skulle komme til å bety nesten 20 år senere, visste hun ikke da.

FORBILDE: Da Agnete B. Fredriksen var ny i "gamet" var bioteknologi-miljøet i Norge lite. Med tiden ønsker hun å bruke mer tid på å være et forbilde for unge og nye forskere på feltet. Foto: Astrid Waller.
FORBILDE: Da Agnete B. Fredriksen var ny i "gamet" var bioteknologi-miljøet i Norge lite. Med tiden ønsker hun å bruke mer tid på å være et forbilde for unge og nye forskere på feltet. Foto: Astrid Waller. Vis mer

På dette tidspunktet var det viktig at de sikret eierskap over det hun hadde funnet. Og plutselig sto Agnete overfor en ny utfordring: Nemlig det å skrive en nær 100 sider lang søknad om patent på bare ti dager. For hun skulle kort tid etter presentere funnet sitt på en stor konferanse i Canada. Plutselig skulle hun vise verden det nye vaksineprinsippet.

Enklere å være mann

Veien videre førte med seg mange møter med store navn innen bioteknologimiljøet rundt om i verden. Det er nok til å gjøre hvem som helst litt skjelven. Kanskje spesielt om man er en nyutdannet kvinne i en mannsdominert verden?

– Det er forskjell på det å være kvinne og mann i bioteknologi-miljøet. Det skal jeg ikke legge skjul på. Det ble et sjokk i møte med andre kulturer der ute, forteller hun.

Agnete legger vekt på at hun alltid har blitt tatt godt imot, men at det har vært stunder hun har vært usikker på grunn av kulturelle ulikheter og forteller om et møte hun hadde:

– Vi kom alle gående mot en svingdør, og plutselig stoppet alle opp, for det var meningen at jeg, som kvinne skulle gå først. Men det skjønte ikke jeg. Så jeg stoppet jeg også, og da ble vi bare alle stående.

– Jeg har jo opplevd at menn åpner døren og drar ut stolen for meg som kvinne, men ikke for andre menn. Jeg tenker at det er godt ment, men når jeg klarer å jobbe på lik linje med andre, så greier jeg å åpne min egen dør også.

Hun sier det ellers er få forskjeller i rene arbeidssituasjoner, men at hun unngår unngår «jobb»kveldene hvis hun kan. Det er nok ofte mindre komplisert å være mann på nettverksmøter etter normal arbeidstid.

LES OGSÅ: 16 vitenskapelig beviste søvntips

Tenker på pasientene

For Agnete har det vært saken hun jobbet for som var viktig. Spesielt de gangene når det har buttet imot.

– Jeg har alltid pasientene i bakhode, tanken på at det jeg jobber mot kan redde liv og gjøre folk friske.

BABYEN: Forskningsbiten har alltid vært Agnetes baby. I dag har hun hovedsaklig andre oppgaver, som en del av toppledelsen i Nykode, men av og til er hun å finne på laboratoriet også. Foto: Astrid Waller
BABYEN: Forskningsbiten har alltid vært Agnetes baby. I dag har hun hovedsaklig andre oppgaver, som en del av toppledelsen i Nykode, men av og til er hun å finne på laboratoriet også. Foto: Astrid Waller Vis mer

Derfor er drømmen at vaksinene nå skal omsettes i allmenn bruk. Per nå er vaksinene til testing.

– Det verste som kan skje er at vi opplever at produktene våre gir alvorlige bivirkninger. At noen blir sykere av dem. Det er jo lange lister med mulige bivirkninger på mange legemidler, så vi må jo være forberedt på at det er noe å ta hensyn til. Men per nå har vi heldigvis ikke sett noen alvorlige bivirkninger.

– Hadde du trodd for 20 år siden at du ville være der du er nå i dag?

– Nei, smiler hun, men jeg har alltid hatt et driv mot ikke å gi meg, og det har nok hjulpet enormt på reisen.

En av utfordringene underveis for en spirende gründer, som Agnete, var at bioteknologi-miljøet i Norge var ganske lite noen år tilbake. Det var også vanskelig å finne investorer. Men da andre, store internasjonale selskaper begynte å legge merke til hvordan Agnete og hennes team på bare fem jobbet- og hvilken teknologi de brukte, begynte snøballen å rulle. I dag er hun på fornavn med det hun selv kaller de største stjernene innen feltet.

Skapte historie

I 2008 ble hun dessuten tildelt Hans Majestet Kongens fortjenestemedalje i gull for hennes fremragende vitenskapelige arbeid: doktorgraden sin.

– På den tiden var det en stas å bli verdsatt for alt arbeidet og den mulige allmenne interessen i arbeidet, så det var veldig hyggelig.

Men selv fikk hun ikke anledning til å ta imot prisen.

– Jeg var gravid og hadde kraftig svangerskapskvlameproblemer, så det var faktisk min far som ble sendt for å motta prisen, men medaljen ligger fremme på pianoet, forteller hun.

Det har tatt henne 14 år å bygge opp selskapet Nykode, som tidligere het Vaccibody. Selskapet var for øvrig også oppkalt etter doktorgraden hennes, som per 2020 hadde en verdi på 15 milliarder kroner. Det var også året hvor Agnetes selskap gikk inn i den største samarbeidsavtalen i den norske bioteknologiske historien: Sammen med legemiddelselskapet Genentech skulle de nå fortsette å utvikle den skreddersydde kreftvaksinen.

GOD TIMING: For Nykode bød pandemien på utfordringer, som de kunne jobbe med. Selskapet har utviklet to koronavaksiner, og den ene ble nylig startet testing med. Foto: Astrid Waller
GOD TIMING: For Nykode bød pandemien på utfordringer, som de kunne jobbe med. Selskapet har utviklet to koronavaksiner, og den ene ble nylig startet testing med. Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: Kari Traa: – Man får være glad for hver lille rynke man får

To koronavaksiner

Babyen hennes har alltid vært forskningsbiten. I dag henger labfrakken på knaggen mesteparten av tiden. Nå som hun er en del av toppledelsen i sitt eget bioteknologiselskap, har arbeidsoppgavene også blitt annerledes. Men Agnete sier at dette ikke er noe som er presset på henne, heller en naturlig utvikling. Nå har hun nok å gjøre med å knytte og pleie kontakter med andre store innen biotek- og farmamiljøet og legge strategier deretter.

I tillegg ga den pågående pandemien også mer arbeid til selskapet hennes. Nykode har utviklet to forskjellige vaksiner mot koronaviruset. Nylig fikk ble den første forsøkspersonen vaksinert med deres T-cellevaksine. Agnete forteller at denne type vaksine er utviklet for å kunne ha like god effekt mot de ulike variantene av viruset, inkludert Omikron-varianten.

– Sånn sett, kunne ikke timingen vært bedre, sier hun.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer