Går det an å feire jul mutters alene uten å være ensom og ulykkelig?
Sosialantropolog Gunn-Helen Øye har i ti år drømt om å få være alene på julaften. Nylig skrev hun et debattinnlegg i Aftenposten, hvor hun forteller om en mer positiv effekt av koronapandemien.
Endelig har nemlig hun, og alle andre som helst vil tilbringe julen alene, en gyldig grunn til å takke nei til julens selskapeligheter.
Øye beskriver et ønske om en stille jul i eget selskap, uten at andre skal synes synd på henne. Innlegget har fått en enorm respons og det er ingen tvil om at hun har truffet en nerve i befolkningen.
– Jeg har fått spesielt mange henvendelser fra menn i alle aldre og fra hele landet. Flere forteller at de kjenner seg igjen og at de synes det er flott at jeg tar dette opp. De forteller om sin egen jul og at det ikke finnes bare én måte å feire jul på.
– Mange vil ha en alenejul i stille kontemplasjon, uten at det nødvendigvis ligger noe åndelig i det. Flere sier at det å være alene ikke betyr at man er ensom, noe som også er noe av min essens.
Ikke alle har store juletilstelninger
I innlegget skriver hun blant annet «Det store mantraet nå, i aviser og på TV, er at vi lider fordi vi ikke kan være mange sammen. Og jeg er selvfølgelig med på dugnaden, uten oppriktig å lide».
– Det gis et inntrykk av at alle har store juleselskaper og at alle vil være mange sammen, men det tenker jeg at ikke stemmer. Det finnes mange små familier, alt fra foreldrepar med ett barn til oss som gjerne vil være alene på denne dagen, sier hun.
Øyes drømmejulaften består blant annet av å kunne spise den maten hun vil, meditere, lese, gå seg en lang tur og legge seg tidlig.
Hun endte til slutt allikevel opp med å takke ja til å feire julaften sammen med sønnen, konen hans og hennes familie.
– De bor bare 100 meter borti gata, så det er deilig å vite at jeg kan rusle hjem igjen når jeg vil. Tidligere har de hatt store selskaper med 30 stykker og dersom det hadde vært tilfellet i år, hadde jeg nok takket nei.
Takknemlig for at familien forstår
Selv om det kanskje ikke blir helt den julen hun hadde sett for seg, er hun takknemlig for at hun har en familie som har forståelse for ønsket hennes om å feire julen alene.
– Jeg har tenkt veldig mye på outsider-teorien, utviklet av sosialantropologen Mary Douglas. Den handler om at når noen bryter ut av standardnormen, blir hovedgruppen veldig usikker. Hvis forestillingen for eksempel er at alle helst skal feire jul med mange og en person sier, slik jeg har gjort i ti år, at man ønsker å være alene, blir hovedgruppen usikre fordi det skurrer i den forestillingen de har av den perfekte julen.
– Sønnen min forstår heldigvis ønsket mitt om å være alene, og om jeg hadde vært hjemme hadde han ikke blitt sur og lei seg. Han vet at jeg elsker ham allikevel og det er det veldig godt å vite.
Tobarnsmoren Anja er lei av å høre at det er synd på skilte foreldre som ikke får feire jul med barna sine
Blir sett på som trist
Men hvorfor er det egentlig slik at vi synes julen er en sånn grusom tid å være alene?
Ifølge psykolog og forsker Thomas Hansen ved FHI og OsloMet, har det sammenheng med at det er et sterkt sosialt og kulturelt press mot å feire julen i sosialt selskap. Gjerne med flere generasjoner i familien.
– Sett utenfra oppleves det gjerne som trist og som et tegn på ensomhet og utenforskap å tilbringe julen, eller julaften, alene. Men for den enkelte trenger det ikke være slik. Isolasjon og ensomhet er ulike ting og man kan være det ene uten det andre. Sånn er det også i julen.
– Noen har større behov for, og glede av, alenetid, enn andre. Og, dersom det er ufrivillig, har vi ulik evne til å akseptere det og gjøre det beste ut av det. Personer med lite nettverk har dessuten ofte lang erfaring i nettopp dette.
- Det blir ikke skikkelig jul før vi har pyntet mammas protese
Større behov for egentid
Så hvorfor ønsker noen seg egentlig en alenejul? En del forbinder nok julen med bare mas, stress og høye forventninger, og synes derfor at det er greit eller kanskje fantastisk, å feire julen alene og gjøre akkurat hva de vil på denne dagen.
– Selv om de fleste ønsker å dele julen med andre, er det mange som enten synes det blir for masete og som nyter muligheten alenetid gir for ro, fordypning og refleksjon i høytiden, sier Hansen.
– Personlighetstrekk kan spille inn, og mer introverte personer har større behov for stillhet og egentid. De blir fort slitne av det sosiale over tid og henter i større grad energi alene. De mer nevrotiske kan også tenkes lettere slite seg ut i jula, bli mer stressa og ha mye angst knyttet til sosialt samvær og alle forventningene. Den introverte og nevrotikeren kan nok være overrepresentert blant de som liker å feire jul alene.
Nok et område hvor vi skal prestere
Ifølge psykologen har julen også blitt et nytt område hvor vi skal prestere.
Hjemmet og måltidene skal være perfekte, ungene skal få de perfekte opplevelsene og minnene, man skal rekke over alle besøkene og aktivitetene.
I tillegg tror han koronatiden vil føre til at mange føler at de til dels er på hjemmekontor og må gjøre en del jobb, og på toppen av det hele skal vi være lykkelige!
– Tror du mange vil kjenne seg igjen i at koronapandemien har gitt oss en gyldig grunn til å takke nei til selskapeligheter i julen?
– Jeg tror ikke mange kjenner seg igjen, men sikkert en del ja. Nå er det endelig «greit» å være alene, og man vil få lov til det av andre. Koronaen fører nok til mindre «fear of missing out» og mer «joy of missing out». Det blir lettere å kose seg alene uten å gjøre så mye, fordi man slipper det presset om å gjøre andre ting, både innenfra eller fra andre. Endelig kan de ta eierskap over egen jul.
