Feire jul alene

Alenejul - bedre enn sitt rykte?

Gunn-Helens drømmejulaften består av å kunne spise den maten hun vil, meditere, lese og legge seg tidlig.

FEIRE JUL ALENE: Gunn-Helen Øies drømmejulaften består blant annet av å kunne spise den maten hun vil, meditere, lese, gå seg en tur og legge seg tidlig. FOTO: Werner Anderson
FEIRE JUL ALENE: Gunn-Helen Øies drømmejulaften består blant annet av å kunne spise den maten hun vil, meditere, lese, gå seg en tur og legge seg tidlig. FOTO: Werner Anderson Vis mer
Publisert

Går det an å feire jul mutters alene uten å være ensom og ulykkelig?

Sosialantropolog Gunn-Helen Øye har i ti år drømt om å få være alene på julaften. Nylig skrev hun et debattinnlegg i Aftenposten, hvor hun forteller om en mer positiv effekt av koronapandemien.

Endelig har nemlig hun, og alle andre som helst vil tilbringe julen alene, en gyldig grunn til å takke nei til julens selskapeligheter.

Øye beskriver et ønske om en stille jul i eget selskap, uten at andre skal synes synd på henne. Innlegget har fått en enorm respons og det er ingen tvil om at hun har truffet en nerve i befolkningen.

– Jeg har fått spesielt mange henvendelser fra menn i alle aldre og fra hele landet. Flere forteller at de kjenner seg igjen og at de synes det er flott at jeg tar dette opp. De forteller om sin egen jul og at det ikke finnes bare én måte å feire jul på.

– Mange vil ha en alenejul i stille kontemplasjon, uten at det nødvendigvis ligger noe åndelig i det. Flere sier at det å være alene ikke betyr at man er ensom, noe som også er noe av min essens.

Ikke alle har store juletilstelninger

I innlegget skriver hun blant annet «Det store mantraet nå, i aviser og på TV, er at vi lider fordi vi ikke kan være mange sammen. Og jeg er selvfølgelig med på dugnaden, uten oppriktig å lide».

– Det gis et inntrykk av at alle har store juleselskaper og at alle vil være mange sammen, men det tenker jeg at ikke stemmer. Det finnes mange små familier, alt fra foreldrepar med ett barn til oss som gjerne vil være alene på denne dagen, sier hun.

Øyes drømmejulaften består blant annet av å kunne spise den maten hun vil, meditere, lese, gå seg en lang tur og legge seg tidlig.

Hun endte til slutt allikevel opp med å takke ja til å feire julaften sammen med sønnen, konen hans og hennes familie.

– De bor bare 100 meter borti gata, så det er deilig å vite at jeg kan rusle hjem igjen når jeg vil. Tidligere har de hatt store selskaper med 30 stykker og dersom det hadde vært tilfellet i år, hadde jeg nok takket nei.

DRØMMER OM Å FEIRE JUL ALENE: Gunn-Helen Øie valgte til slutt allikevel å takke ja til sønnens invitasjon på julaften. FOTO: Werner Anderson
DRØMMER OM Å FEIRE JUL ALENE: Gunn-Helen Øie valgte til slutt allikevel å takke ja til sønnens invitasjon på julaften. FOTO: Werner Anderson Vis mer

Takknemlig for at familien forstår

Selv om det kanskje ikke blir helt den julen hun hadde sett for seg, er hun takknemlig for at hun har en familie som har forståelse for ønsket hennes om å feire julen alene.

– Jeg har tenkt veldig mye på outsider-teorien, utviklet av sosialantropologen Mary Douglas. Den handler om at når noen bryter ut av standardnormen, blir hovedgruppen veldig usikker. Hvis forestillingen for eksempel er at alle helst skal feire jul med mange og en person sier, slik jeg har gjort i ti år, at man ønsker å være alene, blir hovedgruppen usikre fordi det skurrer i den forestillingen de har av den perfekte julen.

– Sønnen min forstår heldigvis ønsket mitt om å være alene, og om jeg hadde vært hjemme hadde han ikke blitt sur og lei seg. Han vet at jeg elsker ham allikevel og det er det veldig godt å vite.

Blir sett på som trist

Men hvorfor er det egentlig slik at vi synes julen er en sånn grusom tid å være alene?

Ifølge psykolog og forsker Thomas Hansen ved FHI og OsloMet, har det sammenheng med at det er et sterkt sosialt og kulturelt press mot å feire julen i sosialt selskap. Gjerne med flere generasjoner i familien.

– Sett utenfra oppleves det gjerne som trist og som et tegn på ensomhet og utenforskap å tilbringe julen, eller julaften, alene. Men for den enkelte trenger det ikke være slik. Isolasjon og ensomhet er ulike ting og man kan være det ene uten det andre. Sånn er det også i julen.

– Noen har større behov for, og glede av, alenetid, enn andre. Og, dersom det er ufrivillig, har vi ulik evne til å akseptere det og gjøre det beste ut av det. Personer med lite nettverk har dessuten ofte lang erfaring i nettopp dette.

FEIRE JUL ALENE: Det er opplest og vedtatt at julaften er en dag vi alltid skal feire sammen, eller? FOTO: NTB
FEIRE JUL ALENE: Det er opplest og vedtatt at julaften er en dag vi alltid skal feire sammen, eller? FOTO: NTB Vis mer

Større behov for egentid

Så hvorfor ønsker noen seg egentlig en alenejul? En del forbinder nok julen med bare mas, stress og høye forventninger, og synes derfor at det er greit eller kanskje fantastisk, å feire julen alene og gjøre akkurat hva de vil på denne dagen.

– Selv om de fleste ønsker å dele julen med andre, er det mange som enten synes det blir for masete og som nyter muligheten alenetid gir for ro, fordypning og refleksjon i høytiden, sier Hansen.

– Personlighetstrekk kan spille inn, og mer introverte personer har større behov for stillhet og egentid. De blir fort slitne av det sosiale over tid og henter i større grad energi alene. De mer nevrotiske kan også tenkes lettere slite seg ut i jula, bli mer stressa og ha mye angst knyttet til sosialt samvær og alle forventningene. Den introverte og nevrotikeren kan nok være overrepresentert blant de som liker å feire jul alene.

VANSKELIG Å AKSEPTERE: Det kan være vanskelig for familiemedlemmer å akseptere at noen vil feire jul alene. Psykolog Thomas Hansen tror en del kjenner tristhet ved tanken på at en selv skulle sitte alene julaften. - Man overser at andre kan ha helt andre sosiale preferanser, behov og ønsker, sier han.
VANSKELIG Å AKSEPTERE: Det kan være vanskelig for familiemedlemmer å akseptere at noen vil feire jul alene. Psykolog Thomas Hansen tror en del kjenner tristhet ved tanken på at en selv skulle sitte alene julaften. - Man overser at andre kan ha helt andre sosiale preferanser, behov og ønsker, sier han. Vis mer

Nok et område hvor vi skal prestere

Ifølge psykologen har julen også blitt et nytt område hvor vi skal prestere.

Hjemmet og måltidene skal være perfekte, ungene skal få de perfekte opplevelsene og minnene, man skal rekke over alle besøkene og aktivitetene.

I tillegg tror han koronatiden vil føre til at mange føler at de til dels er på hjemmekontor og må gjøre en del jobb, og på toppen av det hele skal vi være lykkelige!

– Tror du mange vil kjenne seg igjen i at koronapandemien har gitt oss en gyldig grunn til å takke nei til selskapeligheter i julen?

– Jeg tror ikke mange kjenner seg igjen, men sikkert en del ja. Nå er det endelig «greit» å være alene, og man vil få lov til det av andre. Koronaen fører nok til mindre «fear of missing out» og mer «joy of missing out». Det blir lettere å kose seg alene uten å gjøre så mye, fordi man slipper det presset om å gjøre andre ting, både innenfra eller fra andre. Endelig kan de ta eierskap over egen jul.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer