KNALLTØFF DAME: Amerikanske Ruth Bader Ginsburg har stått i bresjen for å endre det amerikanske lovverket som diskriminerer på bakgrunn av kjønn. Denne kampen begynte hun allerede på 50-tallet. FOTO: NTB Scanpix
KNALLTØFF DAME: Amerikanske Ruth Bader Ginsburg har stått i bresjen for å endre det amerikanske lovverket som diskriminerer på bakgrunn av kjønn. Denne kampen begynte hun allerede på 50-tallet. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Ruth Ginsburg «On the basis of Sex»:

- Alle kvinner på min alder vet hva seksuell trakassering er, vi hadde bare ikke et navn for det

Nå kommer spillefilmen om Ruth Ginsburg (85) - høyesterettsdommer, feministikon og The Notorious RBG.

«Hva vil det si å være en Harvard-mann?», spør dekan Erwin Griswold (spilt av Sam Waterston) retorisk til gjengen av ferske jusstudenter på prestisjetunge Harvard University i Massachusetts våren 1956.

Men ni av de 500 forventningsfulle studentene er ikke menn. De er kvinner. Og blant dem er den 23 år gamle småbarnsmoren Ruth (spilt at Felicity Jones).

Scenen utspiller seg i den nye spillefilmen «On the basis of Sex», som tar for seg historien til amerikanske Ruth Bader Ginsburg (i dag 85 år) - høyesterettsdommer og feministikon.

Under en middag en stund senere har samme mann, dekan Griswold, og hans kone Harriet invitert de ni studinene i middagsselskap. Han ber dem om å presentere seg selv, og å forklare «hvorfor de opptar en plass på Harvard som kunne ha gått til en mann». Det er nærliggende å tro at dette spørsmålet får det til å koke over for Ginsburg.

Hun er nemlig lut lei av fordommene mot kvinner i alle samfunnslag, og ser på det som sin livsoppgave å endre et lovverk som diskriminerer på bakgrunn av kjønn.

EN KVINNE BLANT MENN: Det er skuespiller Felicity Jones (bildet) som har fått det ærefulle oppdraget med å portrettere høyesterettsadvokat Ruth Bader Ginsburg. Filmen «On the basis of Sex» har norgespremiere 5. april 2019. FOTO: NTB Scanpix
EN KVINNE BLANT MENN: Det er skuespiller Felicity Jones (bildet) som har fått det ærefulle oppdraget med å portrettere høyesterettsadvokat Ruth Bader Ginsburg. Filmen «On the basis of Sex» har norgespremiere 5. april 2019. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Reidun (87) trener fire ganger i uken

Ble pushet av moren til å ta utdannelse

Lille Ruth vokste opp i bydelen Flatbush i Brooklyn. Hennes far, Nathan Bader, var en jødisk emigrant fra Ukraina, og hennes mor, Celia Amster, ble født i New York av jødiske foreldre som hadde emigrert fra Polen. Begge familiene hadde vært nødt til å flykte fra Europa som følge av barbariske pogromer mot de jødiske samfunnene på begynnelsen av 1900-tallet.

Hun hadde et nært forhold til sin mor Celia, som oppmuntret Ruth til å ta utdannelse og å studere. Celia tok ofte med seg datteren til det lokale biblioteket i Brooklyn. Celia selv hadde vært nødt til å avbryte sin egen utdannelse av økonomiske årsaker, slik at broren skulle få fullført sine studier.

Derfor ble det ekstra viktig for Celia at datteren Ruth fikk mulighet til å gjøre det hun selv aldri fikk gjort.

- Min mor sa til meg at jeg skulle være en lady. Og for henne var det ensbetydende med at man skulle være sin egen person. Være selvstendig, har Ruth siden uttalt.

Dagen før Ruth skulle uteksamineres fra videregående, i juni 1950, døde hennes mor som følge av kreft. Hun ble bare 47 år. Familien tilhørte menigheten i den konservative synagogen East Midwood Jewish Center i Brooklyn, men Ruth var ikke spesielt praktiserende. En hendelse etter morens dødsfall fikk den da 17 år gamle Ruth til å stille spørsmålstegn ved religionen.

Hun ble nemlig nektet adgang til deler av det jødiske sorgritualet som følge av minyan (for å holde en tradisjonell og offentlig ortodoks gudstjeneste må det være minst ti voksne jødiske menn til stede – dette kalles en minyan). Kvinnene var nemlig ekskludert fra å kunne delta i gudstjenesten.

LES OGSÅ: Ragnhild (92): - Man kan ikke unngå å se seg selv i speilet og tenke: «herregud, over 90 år og så lever man fremdeles»!

Da ektemannen ble kreftsyk tok hun forelesningsnotater for ham

Etter videregående studerte Ruth ved Cornell University i New York. Her møtte hun den ett år eldre mannen Martin David Ginsburg. Også han vokste opp i Brooklyn og hadde jødiske foreldre.

Bare fire måneder etter at Ruth ble uteksaminert fra Cornell giftet de seg. Året var 1954. Kort tid etter bryllupet ble ektemannen kalt inn til militærtjeneste i Oklahoma. Her fikk Ruth seg jobb i Social Security Administration, men ble nedgradert fordi hun var blitt gravid.

På midten av 50-tallet, etter endt militærtjeneste, bestemte herr og fru Ginsburg seg for å følge samme drøm - å bli advokater. Ruth kom inn på prestisjetunge Harvard University året etter sin mann. I mellomtiden hadde de blitt foreldre til datteren Jane.

Så, som småbarnsmor og kvinne tok Ruth fatt på det krevende jusstudiet. Sjokket var stort da det viste seg at ektemannen hadde fått påvist testikkelkreft, men den standhaftige kvinnen i tyveårene var fast bestemt på å sørge for at ektemannen Marty - som han ble kalt - skulle bli frisk og fullføre det de hadde startet på.

I tillegg til å delta i sine egne forelesninger tok hun på seg oppgaven med å ta notater fra Martys mange forelesninger. Når hun kom hjem renskrev hun notatene og underviste sin syke ektemann - samtidig som hun pleiet ham og tok hånd om den lille datteren.

FAMILIEN: Ruth Bader Ginsburg med ektemannen Marty Ginsburg (bak), datteren Jane Ginsburg og svigersønn George Spera (til venstre), sønnen James Ginsburg, og barnebarna Clara Spera and Paul Spera. Bildet er tatt i Washington høsten 1993. FOTO: NTB Scanpix
FAMILIEN: Ruth Bader Ginsburg med ektemannen Marty Ginsburg (bak), datteren Jane Ginsburg og svigersønn George Spera (til venstre), sønnen James Ginsburg, og barnebarna Clara Spera and Paul Spera. Bildet er tatt i Washington høsten 1993. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Ektemannen Marty slo oddsen, og kom seg helskinnet gjennom kreftsykdommen. Da han fikk jobb i New York på slutten av 50-tallet flyttet familien på tre tilbake til sine røtter. Ruth ble derfor overført fra Harvard til Columbia University.

I 1959 tok vidunderkvinnen Ruth juridisk doktorgrad som den beste i sin klasse.

Men til tross for å ha toppkarakterer skulle de neste årene bli svært vanskelige for Ruth. Ingen ville ansette henne fordi hun var kvinne. Det skulle gå hele fire år før hun fikk jobb. I 1963 ble hun ansatt som professor ved Rutgers Law School - men opplevde å få mindre lønn enn sine likemenn fordi hun hadde en ektemann i en godt betalt jobb.

Ruth jobbet som professor frem til 1972, da hun var med på å grunnlegge Women's Rights Project i den nasjonale organisasjonen the American Civil Liberties Union (ACLU) - som for øvrig ble stiftet av blant andre Helen Keller (1880-1968), som var den første døvblinde som fullførte en bachelorgrad.

Her rettet Ruth fokuset på det å få endret de lovene i grunnloven som diskriminerte på bakgrunn av kjønn - og dem var det mange av. Flere av paragrafene i loven fremsto med det blotte øye som både fordelaktig og gunstig for kvinner, men dersom man gikk dypere inn i materien innså man at lovene i praksis indikerte at kvinner var nødt til å være avhengig av menn.

Det var også flere menn som ble diskriminert som følge av paragrafer som var rettet mot den tradisjonelle kvinnerollen, og som en bevisst strategi valgte Ruth og hennes medarbeidere å føre flere av disse sakene for høyesterett. I perioden 1973 til 1976 la Ruth frem seks saker for høyesterett som omhandlet diskriminering. Hun vant fem av dem.

LES OGSÅ: Linn Skåber til KK: – Det verste med å bli eldre er at jeg er så glad i livet

Historiens første kvinnelige, jødiske høyesterettsdommer

I de kommende tiårene jobbet Ruth Ginsburg en innbitt kamp mot systemet for å bekjempe fordommer og diskriminering. I 1993 nådde hun en milepæl, da daværende president Bill Clinton utnevnte henne som høyesterettsdommer. Hun ble dermed historiens første kvinnelige, jødiske høyesterettsdommer - og den andre kvinnen som er blitt tildelt den gjeve stillingen.

Den første kvinnen var Sandra Day O'Connor (i dag 88 år), som ble utnevnt av daværende president Ronald Reagan i 1981. Siden den gang har to kvinner til - Sonia Sotomayor (64) og Elena Kagan (58) - blitt utnevnt som høyesterettsdommere. De to sistnevnte var det tidligere president Barack Obama som sto for.

HØYESTERETTSDOMMER: I 1993 utnevnte daværende president Bill Clinton Ruth Bader Ginsburg som høyesterettsdommer. Dette vervet har hun den dag i dag. FOTO: NTB Scanpix
HØYESTERETTSDOMMER: I 1993 utnevnte daværende president Bill Clinton Ruth Bader Ginsburg som høyesterettsdommer. Dette vervet har hun den dag i dag. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Den røde tråden i kampsakene hennes har alltid vært rettferdighet og likhet mellom kjønnene. Under Sundance-filmfestivalen i Utha i januar 2018 kommenterte Ginsburg den pågående #Metoo-kampanjen, og sa til publikum og National Public Radio-programleder Nina Totenberg (75), at det var på tide at disse spørsmålene og historiene så dagens lys.

- Lenge har kvinner vært stille om dette, fordi de har trodd at det ikke har vært noe man kan gjøre med det, men nå er lovene på de kvinnenes - og mennenes - side, som opplever diskriminering, og det er en god ting, sa hun under intervjuet.

Hun mimret også tilbake til 50-tallet, da hun var en lovende jusstudent - som opplevde diskriminering og trakassering på bakgrunn av at hun er kvinne.

- Alle kvinner på min alder vet hva seksuell trakassering er, vi hadde bare ikke et navn for det.

Hun benyttet også anledningen til å rose ektemannen Marty, som var en banebryter når det gjaldt fars- og ektemann-rollen. Han hadde nemlig ingenting imot å hverken briljere på kjøkkenet, ta del i barnas oppdragelse eller lot seg true av sin kones ambisjoner.

I en periode ble hun oppringt av sønnen James' (han kom til verden i 1965) skole, som ba henne om å komme til skolen for å hente ham. Da satte hun skolevesenet på plass:

- Dette barnet har to foreldre. Vær så snill å ring hans far. Det er hans tur.

Ektemannen Marty døde 27. juni 2010, som følge av kreft. Da hadde de vært gift i 56 år.

- Det som var så fantastisk med Marty var at han brydde seg om at jeg hadde en hjerne. Ingen menn hadde tidligere vært det minste interessert i hva jeg tenkte, sa hun under Sundance-filmfestivalen i 2018.

LES OGSÅ: Besøksbabyer sprer livsglede på aldershjemmene

Trener fast med personlig trener

Til tross for sin høye alder - Ruth fyller 86 år 15. mars - har hun fortsatt sitt virke som høyesterettsdommer i USA. Hun er fast bestemt på å sitte så lenge helsen holder - og til det blir en ny president i landet. Ruth har nemlig gitt uttrykk for at hun ikke har spesielt mye til overs for Donald Trump (72), den sittende presidenten.

I 1999 fikk Ruth påvist tykktarmskreft, og fikk behandling i form av både cellegift og strålebehandling - men den hardtarbeidende kvinnen, som da var 66 år, var ikke borte fra jobben én eneste dag.

Etter dette begynte hun å trene fast med personlig trener to ganger i uken. Disse treningsøktene ble utført i et spesiallagd treningsrom forbeholdt høyesterettsdommerne. Den dag i dag trener hun med sin faste PT Bryant Johnson.

PERSONLIG TRENER: Etter å ha fått påvist kreft i 1999 begynte Ruth Bader Ginsburg å trene regelmessig. I 20 år har hun trent med sin faste PT Bryant Johnson i høyesterettslokalene. FOTO: NTB Scanpix
PERSONLIG TRENER: Etter å ha fått påvist kreft i 1999 begynte Ruth Bader Ginsburg å trene regelmessig. I 20 år har hun trent med sin faste PT Bryant Johnson i høyesterettslokalene. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

I 2009 ble hun operert for bukspyttkjertelkreft, og var tilbake på jobb i høyesterett allerede dagen etter sykehusoppholdet. I 2018 brakk hun tre ribbein etter et fall på jobb, og igjen var hun tilbake på kontoret dagen etter sykehusoppholdet.

I forbindelse med en CT-skan tatt av ribbeinsbruddet ble det oppdaget at kreften hadde spredd seg. Kort tid før jul gjennomgikk hun en ny lungeoperasjon, og for første gang på 25 år - siden hun startet som høyesterettsdommer i 1993 - måtte hun stå over en muntlig høring som fant sted i januar 2019.

Men Ruth Ginsburg - som på folkemunne er blitt kalt The Notorious RBG (som refererer til den Brooklyn-fødte rapperen Biggie Smalls (1972-1997), hvis kallenavn var Notorious B.I.G.) - gir seg ikke med det første.

Noe hun strengt tatt aldri har gjort.

- Så lenge jeg kan gjøre jobben min fullt ut, så kommer jeg til å være her, erklærte hun i januar 2018.

GÅR SINE EGNE VEIER: Ruth Bader Ginsburg har valgt å ikke bruke den tradisjonelle amerikanske dommerkappen, men heller gå for den franske varianten robe d'avocat med jabot (rysje) i halsen. Hun har en stor samling med jabots fra hele verden. Her viser hun frem en av dem. Bildet er tatt i 2016. FOTO: NTB Scanpix
GÅR SINE EGNE VEIER: Ruth Bader Ginsburg har valgt å ikke bruke den tradisjonelle amerikanske dommerkappen, men heller gå for den franske varianten robe d'avocat med jabot (rysje) i halsen. Hun har en stor samling med jabots fra hele verden. Her viser hun frem en av dem. Bildet er tatt i 2016. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kilder: Jewish women's archive, Store norske leksikon, National Public Radio, Bustle og Yahoo

LES OGSÅ: - Det var ikke før jeg selv fikk utført en abort, at jeg innså hvilken kamp kvinnene før meg har kjempet

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Flere populære saker: