Fem år etter at nysingle Tonje Frøystad Garvik (32) fra Ulsteinvik i Møre og Romsdal, sjekket opp Oslo-jenta Lene Sleperud (32) under Pride-festivalen i hovedstaden, blir paret foreldre til en liten gutt.

Terminen er satt til 11. oktober 2021, men Lene som går gravid med parets første barn, krysser fingrene for at han kommer noen uker før.

- Jeg har troen på at han kommer i september, jeg! sier Lene og ler.

- Heller for tidlig, enn for sent, tenker jeg. Men det er jo på grunn av størrelsen. Jeg er i kjempebra form, og kan gå lange turer uten å bli sliten, men jeg kunne ikke løpt et maraton.

- Det er det vel heller ikke meningen at du skal gjøre, sier samboeren Tonje på klingende sunnmørsdialekt, og smiler lurt til sin gravide forlovede.

Holdt forholdet skjult

Oslo-jenta Lene og Tonje fra Ulsteinvik i Møre og Romsdal ble kjent over natten, da de begge deltok i reality-serien Farmen på TV2 i 2018. Der hadde de bevisst valgt å holde forholdet skjult for de andre deltakerne, men ikke for TV-titterne.

Dette fordi at de ønsket å rette fokus på homofili, og ved å delta i det populære reality-programmet kunne de komme direkte inn i stuene til det norske folk - og til mange som fremdeles kan betegnes som homofobe.

For selv om vi lever i 2021, og hets mot mennesker med en annen legning enn heterofili burde vært et tilbakelagt kapittel, er det dessverre slik at homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og andre skeive opplever daglig hets og sjikane.

I begynnelsen av Pride-måneden juni opplevde Oslo en bølge av sjikanering, da det ikoniske regnbueflagget - som symboliserer de skeives rettigheter - gjentatte ganger ble stjålet fra ulike skoler og offentlige plasser. Det samme skal ha skjedd, ifølge NRK, i Bergen og Enebakk også.

Og det er ikke første gang regnbueflagget er blitt stjålet, påtent eller klippet opp. I 2016 var det en person som tente på regnbueflagget, ifølge NRK, på Slottsplassen.

Dette får samboerparet Lene og Tonje, som selv er bosatt på Storo i Oslo, til å se rødt.

- Vi lever i en verden der hat fremdeles eksisterer på tvers av grupper, og det er trist at folk fremdeles er imot homofili, sier Tonje til KK.

- Vi håper og tror at det er et fåtall av mennesker som synes det er morsomt å vandalisere flaggene. Det som overrasker meg, og som jeg synes er sykt og uforståelig, er at folk blir provosert av et flagg som skal feire kjærlighet, likhet og mangfold. Det er veldig vanskelig å forstå, sier Lene tydelig oppgitt.

For hele poenget med regnbueflagget er jo å vise trygghet og aksept for dem som definerer seg som skeive.

- Det jeg synes er trist med hele greia, er at når flagget blir revet ned, påtent og klippet opp, kan det oppfattes av veldig mange skeive som at de ikke er akseptert eller velkomne, sier hun videre.

- Midt oppi at jeg var syk, ble plutselig Pernille også alvorlig syk

Mange som ikke er tro mot sin legning

Og derfor er samboerparet Tonje og Lene opptatt av å få frem viktigheten av at vi fremdeles feirer Pride, for på den måten å opprettholde synligheten.

- Jeg blir rørt når jeg leser om skoler og kjøpesentre som velger å kjøpe inn ti flagg og henger det opp på nytt og på nytt, for å vise at dette er noe de ikke aksepterer, sier Lene.

- Det viktigste man kan gjøre for å redusere homofobi, er å bidra til synlighet. Synlighet fører til kjennskap, og kjennskap fører til empati. Man må fortsette å være synlig, fortsette å komme ut av skapet og fortsette å leve livet sitt slik man ønsker å gjøre, supplerer Tonje.

Hun blir trist av å tenke på at det fremdeles er mange som ikke er tro mot sin egen legning, og som velger å forbli i et heterofilt forhold, eller ikke være åpen om at de er skeive i frykt for konsekvensene.

- Det er mange som fremdeles føler, når de har levd den heteronormative livsstilen halve livet, at de er blitt for gamle til å komme ut av skapet. De føler at de ikke fortjener å leve de livet de var ment til å leve. Og når det fremdeles er sånn, er det bare å fortsette å kjøre på, og oppfordre mennesker til å være åpne om hvem de er, fortsetter Tonje engasjert, og legger til:

- Ja, det kan være smertefullt å komme ut av skapet og man kan møte motstand, men på sikt vil det uansett være verdt å leve autentisk mot deg selv.

- Nå skal dere sette et nytt menneske til verden, en verden der det fremdeles er mye hat mot homofile og motstand mot at likekjønnede får barn. Hva tenker dere om det?

- Barn er jo ikke født med fordommer, men lærer av sine nærmeste. Noen av de meldingene jeg har fått fra likekjønnede par, er at barna blir mobbet på skolen fordi foreldrene er av samme kjønn, sier Lene.

Hun tror at det handler om at familien, eller barnas aller nærmeste, ikke aksepterer det.

- Når vi selv får barn, må vi passe mer på, og kanskje eventuelt ha et møte med de barna og foreldrene som sprer negativitet. Det er viktig å ta tak i det tidlig. Det er med på å normalisere det at to av samme kjønn får barn, fortsetter Lene.

For paret, som har vært kjærester siden 2016, er det viktig å vise omverdenen at de står trygt i seg selv.

- Det vi hører når vi prater med andre skeive par som har fått barn, er at det er veldig få negative reaksjoner. Forskning viser at barna ikke påvirkes negativt av å bli oppdratt av likekjønnede foreldre, forklarer Tonje.

Hvis det i det hele tatt er en påvirkning for barnet, er det heller det at de blir mer åpne for åpenhet og mangfold, forklarer Lene at forskningen hun henviser til hevder.

- Forskningen viser at det ikke er en større påkjenning for barna, men som Lene poengterer kan det selvfølgelig oppstå negative situasjoner, konkluderer Tonje.

Hvordan bør foreldre reagere på at barn kommer ut av skapet?

Fikk advarsler

Før Lene ble sammen med Tonje, hadde hun vært i forhold med gutter.

- Jeg fortalte egentlig ikke familien min at jeg likte jenter før jeg ble sammen med Tonje, men jeg har heller aldri lagt skjul på at jeg liker det ene eller det andre overfor hverken venner eller familie, forklarer hun.

Lene vokste opp på Nordstrand, og siden Vålerenga, i Oslo, og er glad for at hun kommer fra en storby der det er lettere å «blende» inn. Likevel har hun fått spørsmål om det er gutter eller jenter hun er tiltrukket av.

- Hver gang noen har spurt meg, har jeg bare sagt at vi får se hvem det er jeg blir forelsket i, sier hun og smiler.

- Jeg visste fra starten av, at både venner og familie kom til å akseptere det. Og det er litt sånn det er i Oslo - selvfølgelig er det folk med fordommer her, men jeg tror det er enklere å finne sin gruppe. Hvis ikke de aksepeterer meg, går jeg heller videre og finner noen nye venner, sier den gravide 32-åringen.

- Der er Lene et forbilde for meg, smetter Tonje inn.

- Jeg kommer fra bygda, og hadde en helt annen erfaring. Jeg fant ikke ordentlig ut at jeg var skeiv før jeg var 19, fortsetter hun.

Dualiteten i historiene deres er noe de begge to setter ekstra pris på.

- Lene var trygg på seg selv og seksualiteten sin fra første øyeblikk, og for henne handlet det ikke om at folk skulle akseptere henne - for om de ikke ville akseptere henne, ville ikke hun ha noe med dem å gjøre.

Men for Tonje bar oppveksten og ungdomsårene preg av usikkerhet. Allerede i barnehage-alder fikk hun høre av voksenpersoner at om hun ikke endret adferd kom hun til å bli lesbisk.

- Jeg hadde jentekjæreste i barnehagen, og var veldig guttete, og da fikk foreldrene mine og jeg advarsler fra voksne om at jeg kunne bli lesbisk om jeg ikke kledde meg annerledes, eller ikke sluttet å oppføre meg som en gutt.

- De advarslene som du fikk i oppveksten, hvem var det som kom med dem?

- Det var typisk voksne, autoritetspersoner, som kanskje ikke visste bedre. En bør være obs på at når en pålegger barn skam gjennom å si at lesbiske er ekle eller at det er noe de ikke må bli, vil det kunne få konsekvenser for barnet senere- som internalisert homofobi eller skam, sier Tonje engasjert.

Hun synes det er viktig å få frem at det påvirker barn å få slike kommentarer fra voksne autoritetspersoner som man ser opp til.

- For min del tror jeg at det har vært med på å bidra til at jeg levde i fornektelse mye lenger enn jeg hadde trengt.

Men på den annen side føler Tonje også at det har gjort at hun har følt at foreldrene fra et tidlig stadium har vist aksept og åpenhet.

- Foreldrene mine fikk advarslene, og bestemte seg veldig tidlig for at det ikke hadde noen ting å si for dem om jeg var lesbisk eller heterofil. Det viktigste var at jeg hadde det bra.

Sånn sett mener Tonje at hun i dag kan «takke» de som kom med advarslene, fordi foreldrene tidlig uttrykte aksept og at dette gjorde henne mer trygg.

- Man kan aldri endre seksualiteten til et barn, kun påføre skam. Seksualiteten er en del av den de er, sier Tonje bastant.

- Når man står frem som lesbisk er det lett å få spørsmål

Mindre fokus på å komme ut av skapet

Lene har også lagt merke til en utvikling i fremstillingen av homofili på TV og i filmer.

- Jeg synes de er blitt veldig flinke til ikke å vise at folk skal ut av skapet. At ting er normalisert fra starten av. Jeg liker henne, eller jeg liker han. Dermed lærer man seg at det ikke nødvendigvis trenger å eksistere et skap, sier Lene.

Et skap som det kan være unødvendig vanskelig å komme ut av.

- Man trenger ikke ta den samtalen om at jeg har fått meg jentekjæreste. De negative forventningene rundt det å komme ut forsvinner dermed. Mange gruer seg og tenker: hvordan skal jeg komme ut til foreldrene mine? Hva vil folk si? Vil venner og familie tenke annerledes om meg?, mener Tonje.

De vordende mødrene er overbevist om at det beste man kan gjøre for å få et lykkelig barn som føler seg trygg, er å ikke la dem gå rundt å lure på ting.

- Man er nødt til å være åpen og transparent helt fra starten av. Noen barn har to mødre, noen barn har to fedre, noen har bare én forelder, mens andre har en mamma og en pappa, sier Tonje.

Skal være åpen med sønnen

De ønsker å være åpne overfor sønnen sin om at han er blitt til gjennom IVF-behandling.

- Vi skal forklare han at han ikke har en pappa, men to mødre. Han har en donor, en veldig snill mann, som har donert sperm, slik at han kunne komme til oss, de to mammaene sine, sier hun videre.

Når sønnen blir 15 år, kan han selv velge om han vil få informasjon om hvem spermdonoren er.

- Vi har ingen informasjon om hvem han spesifikt er, men det vil barnet kunne få tilgang til. Bare det å være åpen, og skape trygghet rundt åpenheten, er viktig. Ikke la barnet gå rundt og være usikker, eller gruble på egenhånd, sier Tonje.

- Er det «mamma og mamma» sønnen deres skal kalle dere?

- Ja, vi tenker det. Jeg synes at mor blir litt for gammeldags! sier Lene og ler.

- Mor er riktig for mange, men det er mamma vi har kalt våre egne mødre hele livet. Mamma-Tonje eller Mamma-Lene, noe sånt må det bli, supplerer Tonje.

Og drømmen om flere barn, den er der.

- Jeg prøver å få Lene til å være inkubator for nummer to også, for det er veldig greit å ha en babymaskin! sier Tonje og ler.

Gravide Lene stiller seg heller tvilende.

- Neida, jeg skal gå gravid selv, jeg skal jo det. Men om Lene hadde insistert veldig på at hun ville gå gravid en runde til, tenker jeg at har hun lyst, har hun lov! sier Tonje.

Nylig ble det åpnet for kryssdonasjon i Norge, der Lene kan bære frem Tonjes barn og omvendt. Dette skjedde for sent for samboerparet.

- Vi ville egentlig gå med hverandres egg, men det rakk vi ikke i denne omgang. Hvis Tonje hadde gått med mitt egg, hadde hun kommet enda nærmere barnet. Det er det vi har tenkt hele veien, at vi vil gjøre det så naturlig og så normalt som mulig. Knytte det båndet så tidlig som mulig.

- Da kan jo det være en løsning i neste runde?

- Det er jo perfekt, for da kan Lene være min inkubator, prøver Tonje seg igjen.

- Jeg er mer på at vi skal gå gravide hver vår gang, jeg da. Men selvfølgelig, om Tonje ikke kunne ha gått gravid, ville jeg gjort det to ganger, svarer gravide Lene diplomatisk tilbake.

Single Karin: - Det tok meg 12 forsøk å få to barn

Helt lik form for kjærlighet

Men selv om det er Lene som bærer frem sitt eget egg nå, er de overbevist om at de begge kommer til å ha det samme forholdet til sønnen.

- Det kommer til å være helt lik form for kjærlighet! Men det hadde vært en hyggelig gest å bære frem hverandres barn en gang i fremtiden, sier Tonje.

Og at mamma-Tonje og den lille sønnen har knyttet nære bånd allerede, er noe mamma-Lene kan bekrefte.

- Tonje har begynt å synge for babyen, og han sparker tilbake. Han er blitt vant til stemmen hennes.

- Lene synes jeg har en forferdelig sangstemme, men hun aksepterer det nå, så jeg koser meg veldig med at jeg har noen måneder til der jeg kan synge for full hals uten å bli stoppet.

De vordende mødrene ser kjærlig på hverandre og ler.

- Jeg tror Tonje har lært babyen tre, fire drikkeviser allerede!