– Da vi bestemte oss for å kjøpe hytte, måtte det bli på Gran Canaria, sier Weronica Karlsen (43) på telefonen fra Puerto Rico.
– Her er det verken lyn eller slanger.
Weronica har hatt slangefobi hele livet, og etter sommeren 2007 har både hun og hennes to barn på 19 og 22 år blitt livredde for tordenvær.
Weronica forteller at opplevelsen for 15 år siden har preget hele familien. Barna begynner å gråte bare de hører litt buldring langt borte, de var begge vitner til hvordan moren ble truffet av lynet.
Weronica har lynapp på telefonen, som varsler alt av lyn i tre mils omkrets. Får hun varsel, hopper hun rett inn i den nærmeste bilen.
– Alle vet at man er tryggest med gummi som bildekk eller slagstøvler ned til bakken i tordenvær. Men det var helt tilfeldig at jeg hadde på meg crocs 29. juli 2007. Det regnet ikke, og ingen av oss var forberedt på uvær.
Flåttbitt: - Et helvete på jord
Det uvirkelige skjedde
Det var mandag, og familien hadde ankommet Homannsberget camping i Svelvik. Første etappe fra Jevnaker gikk fint for reisefølget som besto av Weronica, hennes daværende mann og deres to barn, Weronicas mor og stefar. De reiste med to campingvogner og hadde ikke helt bestemt seg for om de skulle til Kristiansand eller Legoland. De skulle uansett reise videre denne dagen.
Det hadde vært en stri sommer hittil, med mye sykdom. Weronica har en medfødt ryggskade som av og til trenger sykehusbehandling. Nå gledet storfamilien seg til å kose seg sammen en uke.
Akkurat slik ble det ikke.
– Det var ved 15-tiden jeg sto med Alexandra på hofta og skulle levere henne til mamma som var i sin egen campingvogn. Alexandra var da fire år og storesøster Rikke var sju, sier Weronica.
– Så husker jeg ikke så mye mer, bare at alt rundt meg var lyst. Og at jeg plutselig hadde kort hår. Mine extensions var svidd bort. Resten har jeg blitt fortalt i etterkant.
Etter å ha levert datteren, tok Weronica noen få skritt ut av morens campingvogn. Da smalt det. Lynet slo ned i Weronicas høyrearm og fortsatte opp til brystet. Weronica husker hvordan alt ble glovarmt i hele kroppen, og at gullarmbåndet med alle charmsene var borte.
Håret gnistret og tær og fingre pekte bakover. Weronica hadde falt fremover og tatt tak i døra til campingvognen, hun kom seg ikke løs og ble stående og riste. Til slutt fikk stefaren sparket henne løs, og Weronica tumlet rundt på plassen.
– Jeg måtte ha hjelp til å få fingrene og tærne på plass igjen, og skjønte etterpå at de hadde gått ut av ledd, sier hun.
– Noen ringte etter ambulanse, men jeg nektet å bli med og var visst både sint og vrang. Dermed ble en ambulansemedarbeider med i vår bil da vi kjørte til Drammen sykehus.
Solveig kan ikke huske kjærestens ansikt
Mot alle odds
Weronica forteller at hun ble lagt inn på Drammen sykehus og at hun på det meste hadde hvilepuls på 215. Hun sjekker applewatchen, og sier hun har puls på 112 nå mens vi snakker i telefonen. Ifølge lommelegen.no, er normal puls hos friske voksne 60 til 100 slag i minuttet. Hos friske er pulsen svarende til hjertefrekvensen, altså hjerteslagene. Har man 50 i puls i minuttet, betyr det at hjertet slår 50 slag i minuttet. Det er helt vanlig at pulsen blir lavere på natten ved søvn og høyere under en treningsøkt.
Weronicas hjerte jobber hardt, og hun blir sliten bare av å gå opp en trapp. Det ble hun aldri før, hun var tvert imot sterk og utholdende.
– Lynnedslag er jo også et slag, sier hun og ler.
– Så kanskje det var naturlig å plassere meg på slagenheten.
Weronica har en positiv innstilling til det meste, og en enorm stå-på-vilje, men hun innrømmer at det har vært tøffe tak. Hun driver et familiefirma som påtar seg vask, vedlikehold og klargjøring av boliger for salg, og uføretrygd vil hun ikke høre snakk om.
– Det sitter mellom øra, og så lenge hodet fungerer, vil jeg selvsagt jobbe. Men jeg har en fysisk krevende jobb, med blant annet maling og legging av parkett, så jeg trenger at kroppen spiller på lag med meg.
På sykehuset viste det seg at Weronica hadde indre forbrenninger, selv om hun ikke hadde ytre. Kroppen var i kampmodus, hun var rød og kjempevarm.
– Jeg hadde sterke smerter og lå med en avkjølingsdrakt for å få ned den indre temperaturen. Samtidig fikk jeg medisiner flere ganger i døgnet, for å prøve å få bukt med puls og blodtrykk.
Da barna hennes kom på besøk dagen etter innleggelsen, steg Weronicas puls med en gang. Hun fikk derfor ikke ta imot besøk, måtte ha helt ro.
– Legene hadde aldri fått inn en pasient som var så hardt skadet av lynet og fortsatt levde, de hadde derfor ingen erfaring med akkurat denne type skade. De kan ikke gi meg svar på hvorfor jeg overlevde noe som skal være umulig å overleve. Selv har jeg tro på crocsene.
Etter noen dager på sykehuset valgte Weronica å skrive seg ut, og be familien, som hadde slått seg ned på Drammen camping. Det var i nærheten av sykehuset, og Weronica fortsatte som dagpasient og campinggjest. Slik ble den sommerferien.
Mistet hver sin mann: - Vi vil elske livet slik de elsket oss
Liten sjanse for å bli truffet
På melding fra NRK/Yr, har KKs journalist fått følgende melding:
Når MET sender ut et farevarsel om lyn, følger det med typiske konsekvenser og råd for hva man skal gjøre.
Typiske råd er: Hold deg oppdatert om utviklingen av været og værvarselet. Følg med på værradar eller lyn.met.no. Koble fra elektriske apparater. Søk ly. Unngå åpne sletter og store trær. Ikke svøm eller bade.
Lynet vil alltid velge den enkleste, og dermed korteste, veien, altså den veien med minst motstand, fra skya og ned i jorda. Derfor bør en under alle omstendigheter unngå å være ved det høyeste punktet i terrenget. Ved Meteorologisk institutt kan de fortelle at et gjennomsnittslyn har en kraft på mellom 10 000 og 15 000 ampere. Man bør frykte lynet, men sannsynligheten for at det slår ned i akkurat deg, er fortsatt ganske liten.
MET har ingen sikre tall på hvor mange som blir truffet av lyn i Norge, men regner med at det går fem, seks år mellom hver gang en kan forvente at noen dør av lynnedslag i Norge. Med tanke på befolkningstettheten og antall lyn er det større risiko for å bli truffet lenger sør i Europa og i områdene rundt ekvator.
Liva Ingebrigtsen: – Både Henrik og jeg skilte oss ut da vi var yngre
Senskader
Ingen kan si om det har sammenheng med lynnedslaget, men Weronica har vært rammet av flere alvorlige sykdommer og tilstander de siste årene. Både da hun hadde lungebetennelse, bukhinnebetennelse og blodforgiftning kunne det gått helt galt. Legene har bedt Weronica roe ned for helsens skyld, og hun går jevnlig til kontroller.
– Nå har jeg vel snart brukt opp flere liv enn katten, så jeg håper på noen rolige år fremover, sier Weronica.
Hun forteller om senskader som problemer med konsentrasjon og hukommelse, smerter i kroppen, fingre som går ut av ledd og generelt mer slitenhet. Hun innrømmer at selv om hun liker å hjelpe andre og gjerne kommer med gode råd, er hun ikke så flink til å lytte til fornuft selv.
– Før var det «bare» ryggen, etter at jeg ble truffet av lynet synes jeg det har vært noe hele tiden. Det sitter langt inne, men jeg innser at jeg bør trappe litt ned på jobbingen nå. Jeg skal jo ha ork til andre ting også, sier Weronica.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
- Jeg håpet broren min var død
