KK.NO: - Verden er full av gutter som aldri blir menn. Som ikke vet hva de vil, eller som ikke tør å si ifra når de strengt tatt ønsker seg lenger permisjon eller bare mer tid sammen med barna sine, mener André Løyning (32).
I fjor sa han opp jobben som vaktsjef i Klassekampen for å ha mer tid sammen med de to kuleste folka i livet hans, Alma (4) og Emil (1 ½).
Han ble møtt med massiv jubel, for så kult! Så tøft! Endelig en mann som setter mer pris på barna sine enn karrieren!
Ville en kvinne som tok det samme livsvalget bli møtt med like stor jubel? Der mannen blir opphøyd til Den Gode Far, opplever ofte hjemmemammaer å bli sett på som gammeldags. Hørte jeg noen nevne likestilling?
LES OGSÅ: Når den ene ikke er klar for barn
En innovatør
– Alt som minner om tilbakegang er negativt i et moderne samfunn, vi er avhengige av å ha blikket rettet framover for å unngå regresjon. Når kvinner velger deltid, reagerer flokken rundt fordi det bryter med idealet om den moderne kvinne, forklarer sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye i EyeWatch.
– For mannen derimot blir det et utradisjonelt valg. Dermed blir han en innovatør, en som er sterk og står imot gjeldende normer. Det at vi reagerer så ulikt på det samme livsvalget avhengig av om det tas av en kvinne eller en mann, er interessant. Hvorfor reagerer vi i 2015 fortsatt på sånt som handler om kjønn? Det skulle jeg gjerne hørt mannsforsker Jørgen Lorentzens tanker om, sier trendforskeren.
Så da ringer vi Lorentzen.
– Det er et godt poeng. Mentaliteten vår er ikke likestilt, og i praksis har kvinner fortsatt mer totalansvar for barn og hjem, begynner Lorentzen.
Lorentzen mener det er viktig å anerkjenne de mennene som prioriterer familien foran karriere. Vi må gjerne juble, skryte og gi dem tommel opp på Facebook. De går mot strømmen, og de kan sakte, men sikkert være med på å åpne dører for andre menn som også egentlig vil om de bare får muligheten.
LES OGSÅ: Jens Stoltenberg: - Jeg var en hysterisk far
Må manne seg opp
– Det tar tid å endre måten vi tenker på, og fortsatt er det kvinner som tar de aktive valgene i hjemmet. Det er kvinner som i stor grad dikterer permisjonsfordeling, det er kvinner som tar initiativ til å gå ned i stilling om de mener familiens hverdag vil bli bedre av det.
- Jeg er helt overbevist om at mange norske menn kunne ha jobbet 80 prosent om de bare hadde tenkt tanken, men kvinner tenker den først.
Men selv om vi kvinner dermed er mannens fremste trussel mot mer tid med barna, sammen med lite fleksible arbeidsgivere, mener ikke mannsforskeren at det er vår jobb å tre tilbake.
– Menn må manne seg opp. Vi må tørre å si at det er like viktig for oss å være hjemme sammen med barna. Vi ser en veldig tydelig endring siden fedrekvoten ble innført; menn ønsker mer tid med barna, og vi bruker stadig mer tid sammen med barna. Men vi må ta ansvar for dette selv, sier Lorentzen.
LES OGSÅ: Ønsket seg et barn til - så kom tre
Viktig med menneskelige ambisjoner
André Løyning takker sine lange foreldrepermisjoner for at det ble han som sa opp jobben, og ikke samboer Kristin. De var enige om at de måtte gjøre noe, de kom ikke til å rekke å levere og hente i barnehagen samtidig som begge jobbet turnus i avis.
– Jeg tror nesten ikke vi fatter hvor god den norske foreldrepermisjonen er, sier han.
– Jeg har hatt mulighet til å komme nær barna mine over tid og bli kjent med dem, jeg har lært meg å sette pris på de små, trivielle tingene som skjer rundt meg. Derfor ble det lett å si opp jobben for å få mer tid sammen med dem.
Siden august har han jobbet med foto og videoproduksjon i musikkbransjen på deltid, og på barnas premisser. Det nest beste med Andrés nye jobb, er at den får plass i en sekk og kan tas med overalt. Men det aller beste er at den kan legges igjen hjemme – han kan ta med barna i svømmehallen en dag og heller jobbe noen timer om kvelden.
De økonomiske forsakelsene er verdt den ekstra tiden familien har fått i hverdagen – livsvalget har kostet litt, men gitt mye tilbake. De savner ikke å ha bil, trenger ikke reise på dyre ferier. Barna deler rom i den lille leiligheten, og André ser hvor nære de er blitt hverandre av å sovne sammen om kvelden og våkne sammen om morgenen.
– Jeg går faktisk ikke med på at det å være sammen med barna mine er mindre verdt enn en karriere. Jeg liker tanken om at en jobb bare kan være en jobb, den trenger ikke romme lidenskap og identitet og være altoppslukende. Det må være greit å ha ambisjoner for familielivet og seg selv, menneskelige ambisjoner må kunne telle like mye som karriereambisjoner, mener han.
LES OGSÅ: Linda og Dan har syv barn
- Mer krevende å være far
André liker å tenke på livet sitt som noe veldig konkret. Det er jobb, regninger, barnehagehenting og sommerferie i Danmark.
– Jeg kunne nok ikke ha valgt å være hjemmepappa og ikke jobbe i det hele tatt, det skjønner jeg egentlig ikke at noen ønsker. Det er mer krevende å være far enn å ha en karriere, det står ingen rundt deg og jubler med champagneflaske når du har klart å legge to barn alene. Det er ikke noe vinlotteri eller seminar med fri bar, ingen måte å smiske seg ut av ting eller sende kjipe jobber videre, påpeker han.
– Livet er fullt av valg, men bordet fanger. Jeg pleier å spørre folk hva huset deres koster. Gjelden styrer alt, bor du dyrt, må du jobbe mye.
Norsk arbeidsliv har aldri vært mer likestilt enn nå, likevel er det fortsatt flere menn enn kvinner som satser på en karriere. Over 40 prosent av arbeidende kvinner jobber deltid, blant mødre en tallet enda høyere.
– Kun 10 prosent av dem som tar ut kontantstøtte er menn. Menn tjener generelt mer enn kvinner, og hvem som taper minst på å være hjemme er helt klart en medvirkende faktor, sier Julian Vedeler Johnsen, forsker på familieøkonomi og arbeidsmarkedsøkonomi på Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, til Bergensavisen.
LES OGSÅ: Bjørn Eidsvåg gråt av glede da han skulle bli far
Les hele saken i KK 8 i salg fra 20. februar.
