LEVE UTEN PLAST: Søstrene Susanne (til venstre) og Anette Bastviken tok steget videre ved å leve i en måned (nesten) helt uten plast. FOTO: Ida Bergersen
LEVE UTEN PLAST: Søstrene Susanne (til venstre) og Anette Bastviken tok steget videre ved å leve i en måned (nesten) helt uten plast. FOTO: Ida Bergersen
Leve uten plast:

Anette (27) og Susanne (26) levde en måned uten plast

- Hele måneden ble litt ekstrem. Vi måtte lage hjemmelaget sjampo, og det ble en blanding av eplecidereddik og bakepulver.

Anette (27) og Susanne (26) Bastviken er søstre, veganere, og «plastnerder». Noen vil nok kalle dem ekstreme, men det er ikke uten grunn at de havnet der de er i dag – sykdom fikk ballen til å rulle.

– Mot slutten av masterstudiene mine i London fikk jeg plutselig ekstreme magesmerter, og jeg var helt tom for energi. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, så jeg dro til legen, men der fikk jeg ingen svar eller hjelp. Tiden gikk, og plutselig smalt det skikkelig. Jeg var helt utbrent, sier Anette.

Anette begynte å søke rundt på nettet etter mulige årsaker, og hun mistenkte at det hadde en sammenheng med kostholdet.

– Jeg begynte å lese om miljøvennlig mat, og bestemte meg for å spise kun plantebasert kost, i et håp om å bli frisk. Og da Susanne kom hjem fra utveksling, ønsket hun å støtte meg i denne ferden jeg hadde begitt meg ut på. Da gikk vi over til et vegansk kosthold omtrent over natten.

– Vi har hatt ekstremt stort utbytte av å tilpasse kostholdet, det har endret alt! Det har vært en stor livsstilsendring de siste tre årene, sier Susanne.

Plantebasert mat er det beste

Søstrene tilegnet seg masse informasjon om maten vi spiser, og innså hvor lite bærekraftig masseproduksjonen av kjøtt og meieriprodukter er. De har alltid vært opptatt av resirkulering, men selve helseaspektet førte til at de ønsket å ta steget videre.

– Vi fant raskt ut at plantebasert mat er det aller beste for både helsen og miljøet. I starten spiste jeg kun vegansk mat, men jeg har testet litt forskjellig etter hvert, for å se hva som fungerer best for kroppen. Nå spiser jeg kun vegansk, og aller helst økologisk mat, sier Susanne, og legger til:

– Maten er det som skal gi deg energi, overskudd og næring. Når du spiser vegansk, får du i deg et bredt spekter av mat, fordi du er nødt til å spise mye – og helst mange forskjellige typer grønnsaker, frukt, nøtter, frø og korn. Du får i deg masse vitaminer; huden bare elsker det, og fordøyelsen blir mye bedre. Jeg merket stor forskjell da jeg kuttet ut kjøtt og meieriprodukter – jeg følte meg skikkelig sunn og bra!

Søstrene kan forstå at enkelte synes at det er vanskelig å kutte ut mat som er en del av det daglige kostholdet.

– For oss var det et behov, i form av at jordkloden trenger det, og kroppen vår trengte et skifte. Kombinasjonen av disse to, gjorde at det ble veldig lett, sier Anette, og legger til:

– I starten var det utfordrende å dra på sosiale arrangementer, hytteturer og så videre. Jeg syntes det var kjempeflaut å være den eneste som kun spiste vegansk mat – det var ikke så mange for noen år siden. Nå opplever jeg at flere synes at det bare er kult.

Les også: - Vitenskapelig dokumentasjon viser at mat fra planteriket gir store helsefordeler

Blogger for å inspirere andre

Anette og Susanne står bak bloggen Radical Broccoli – en blogg som inspirerer til en grønnere og mer plastfri hverdag. I november i fjor valgte de å virkelig satse på bloggen, og de har mange prosjekter på gang.

– Vi får meldinger nesten daglig, fra folk som sier at vi inspirerer dem til å bruke mindre plast og spise mer grønt. Om én person gjør det, så er det verdt det, forklar Susanne.

– Vi har innsett at vi må fokusere på alt det positive vi kan gjøre. I starten ble det litt overveldende, og jeg ble nesten litt sinna da jeg så hvor lite miljøvennlige mange av oss er. Derfor er det bedre å rette fokus mot det som er enkelt, ting som alle kan gjøre. Vi ønsker ikke å gi folk dårlig samvittighet, sier Anette.

Én måned uten plast

I februar kastet søstrene seg ut i et nesten håpløst prosjekt: Å leve plastfritt i en hel måned.

– De første to ukene gikk det ganske greit, for da kunne vi bruke det vi hadde hjemme fra før, vi kunne jo ikke kaste ting. Men da vi gikk tom for frosne bær, salat og så videre, innså vi hvor vanskelig det er å finne mat som ikke er pakket inn i plast, forklarer Anette.

– Å spise vegansk mat viste seg å være en fordel; du får ikke kjøpt kjøtt eller melk uten emballasje. Vi kjøpte masse forskjellig mat som var i løsvekt, og var kreative på matlagingsfronten, sier Susanne.

Underveis ble det tomt for blant annet sjampo og balsam. Da ble søstrene tvunget til å tenke kreativt.

– Vi måtte lage hjemmelaget sjampo, og det ble en blanding av eplecidereddik og bakepulver. Det funket bra, altså, håret ble både rent og skinnende, men det var ganske kronglete, og det føltes rart. Hele måneden ble litt ekstrem, men vi tok med oss mange gode løsninger videre, sier Susanne.

– Vi forstår at ikke all mat i butikken kan selges i løsvekt, men det finnes et stort forbedringspotensial! Mye er ganske ekstremt, kokosnøtter pakket inn i plast, for eksempel – det er totalt unødvendig, sier Anette oppgitt.

RESULTATET ETTER EN MÅNED UTEN PLAST: Anette og Susanne møtte på noen utfordringer i løpet av måneden; blant annet pakker bestilt måneden i forveien, plast rundt strømpebukser, linsebeholdere, et par lokk og annet småtteri. FOTO: Privat
RESULTATET ETTER EN MÅNED UTEN PLAST: Anette og Susanne møtte på noen utfordringer i løpet av måneden; blant annet pakker bestilt måneden i forveien, plast rundt strømpebukser, linsebeholdere, et par lokk og annet småtteri. FOTO: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Billigkjeden H&M lover: - Innen 2030 skal vi bli hundre prosent bærekraftige

Det skjer mange ting i verden, som får oss til å innse hvor viktig dette er

Anette og Susanne mener at alle kan være med på å gjøre en endring ved å tenke igjennom hva man velger å bruke pengene sine på, dette sender ut signaler til butikkene.

– Vi har lært at det er lurt å ha med seg enkelte ting, slik som vannflaske, handlenett, bestikk og en matboks, om man skal kjøpe mat et sted de bare har plast. Vi har lært utrolig mye gjennom denne prosessen, og blitt skikkelig plastnerder, sier Anette.

– I starten tenkte folk «herregud, hva er det dere skal», men etter hvert begynte det å tikke inn bilder fra kompiser som egentlig ikke bryr seg så mye om miljøet, om at de plutselig handlet med medbrakt handlenett. Det var veldig gøy! Mange har sendt meldinger og fortalt at de skal i gang med plastfri måned selv – stadig flere får opp øynene for det vanvittige forbruket vi har i dag, sier Susanne.

– Det skjer mange ting i verden, som får oss til å innse hvor viktig dette er. For eksempel døde dyr som flyter opp på land. Skjærer man opp magen, vil man ofte finne masse plast der inne. Da jeg surfet i Sri Lanka, var det masse søppel rundt meg, både chipsposer og barberhøvler. På Instagram ser man de vakre bildene av solnedgangen, men realiteten er noe annet, sier Anette.

Se hvor mye plast du har i hjemmet ditt

Har du et ønske om å redusere plastbruken? Anette og Susanne anbefaler deg å kartlegge hvor mye plast du faktisk har hjemme.

– Bare ta en titt i kjøleskapet eller i sminkepungen, eller se hvor mange poser med plast du kaster i løpet av en uke. Mange blir overrasket over hvor mye det faktisk er. Og til de som kjøper en kaffe på vei til jobb hver dag – ta med en egen kopp. Mange steder gir rabatt om man har medbrakt kopp, sier Anette.

– Ta i bruk handlenett og bomullsposer. Putt grønnsaker i en medbrakt pose, istedenfor plastpose fra butikken. Man oppdager nye ting hele tiden, og plutselig får du plast på hjernen. Da tar det helt av, da ser du plast over alt, ler Susanne.

Søstrene mener at Norge henger litt etter på mange områder, når det gjelder miljøvennlige tiltak.

– Fokuset er mye større i for eksempel København – der koster det rundt fem kroner per plastpose når du handler i butikken. Det fører til at få kjøper plastposer hver gang de handler. Og Kenya og Rwanda har forbudt plastposer i landet. Norge har egentlig alle ressurser og muligheter til å være verdens mest bærekraftige land. Hvorfor gjør vi ikke det? undrer Anette.

– Vi prøver å inspirere alle enkeltforbrukerne. Det er viktig å ikke vente på de store samfunnsendringene – det er så utrolig mye man kan gjøre selv, smiler Susanne.

ET GRØNNERE OG BEDRE LIV: Susanne og Anette har totalt endret livsstil i løpet av de siste årene, både for miljøet, men også for sin egen helse. FOTO: Ida Bergersen
ET GRØNNERE OG BEDRE LIV: Susanne og Anette har totalt endret livsstil i løpet av de siste årene, både for miljøet, men også for sin egen helse. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

LES OGSÅ: I denne klassen slipper foreldrene å stresse med bursdagsgaver

Finn gode alternativer

– Det viktigste du kan gjøre er å gradvis endre shoppingvanene dine. Den enkleste måten du kan gjøre en større endring på, er å erstatte flytende produkter som er pakket i plastikk, med produkter som ikke inneholder vann, slik som såpestykker istedenfor flytende dusjsåpe. Det tar noen få uker å organisere en slik endring, og etter hvert kan du begynne å lage rengjørings- og kosmetikkprodukter selv, sier Anneliese Bunk.

Bunk er en av forfatterne bak boken «Livet uten plast». Hun jobber som designer, og har lenge arbeidet for en plastfri hverdag. Hun mener at det største problemet knyttet til miljøutfordringene vi har i dag, er at vi kjøper mye mer enn det vi trenger.

– Bedrifter får oss til å tro at det er bra å kjøpe bærekraftige produkter, men i virkeligheten er det bedre for miljøet å redusere innkjøpet, sier hun, og legger til:

– Et annet problem er at vi spiser langreist mat slik som for eksempel avokado, istedenfor kortreist mat. Dette resulterer i betydelige mengder avfall under produksjon og transport, i tillegg til massive vannforsyningsproblemer i landene maten kommer fra.

Mange tenker ikke over valgene de tar hver dag, som kan ha store konsekvenser for livet i havet. Mer enn åtte millioner tonn plastavfall havner i havet, hvert eneste år. Og dyrene som er der, ser ofte ikke forskjell på plast og mat, og dør av plasten de får i seg. Andre dyr setter seg fast i plastavfall, og blir offer for en smertefull død.

– Plastavfallet som havner i havet og brytes ned til mikroplast, kan finne veien til maten vi spiser. Dette kan føre til hormonendringer hos både mennesker og dyr, noe som kan resultere i nedsatt fruktbarhet, for tidlig fødsel og spontanaborter, allergier, sykdommer, og så videre. Hvis vi ikke tar tak i dette problemet, kan det ha fatale konsekvenser, sier Bunk.

LES OGSÅ: Stine (24) får plass til en ukes søppel i et syltetøyglass

Til forsiden