ET GODT LIV: De vil alltid savne pappa og ektemannen, men Anette og datteren Celeste Lykke velger å være lykkelige. Foto: Sverre Chr. Jarild
ET GODT LIV: De vil alltid savne pappa og ektemannen, men Anette og datteren Celeste Lykke velger å være lykkelige. Foto: Sverre Chr. Jarild
Ung Enke

Anette ble enke og alenemamma som 28-åring

Det har tatt tid, men i dag nyter Anette igjen livet.

De møtes som 16-åringer. Anette er med storesøster til Tjøme. Storesøsteren har en kjæreste som har hytte der. På hytta er det en gutt som gir Anette litt ekstra oppmerksomhet. Han er så kjekk, men Anette synes han er i overkant innpåsliten.

Hun kjenner ham igjen året etter. Han kjekke, men teite. Men han er ikke like teit som da, og det tar ikke lang tid før det blir de to. Magnus og Anette. En ekte kjærlighetshistorie som blomstrer i 10 år.

De utfyller hverandre. Anette er impulsiv og full av energi, Magnus er den fornuftige, rolige og tålmodige. De møtes på midten et sted. De er sikre på at det skal bli de to. De krangler sjelden, kun om oppvasken. De snakker om framtiden, om barn og om døden. Magnus forteller at han ønsker å dø hvis han av en eller annen grunn skulle miste sin funksjonsevne. Anette er mer usikker.

LES OGSÅ: Når kommer pappa hjem igjen til oss?

Da lille Celeste Lykke kommer til verden, er det nøye planlagt. Akkurat slik Magnus liker at livet skal være. Planlagt. Livet er nesten perfekt for den lille familien.

Så begynner Magnus å bli dårlig. Han er mye trøtt, og sover mer. Han får det han tror er omgangssyke, og er skikkelig dårlig. Omgangssyken gir seg, men det er noe som ikke stemmer. Flere ganger går han på døra, og en morgen rundt juletider ber Anette Magnus om å skru på lyset. Han er nærmest lysbryteren, og det er derfor naturlig at han skrur lyset på. Men Magnus famler etter bryteren. Anette må til slutt skru på lyset selv, men for Magnus er det fremdeles helt mørkt. Synet kommer etter hvert tilbake, men Anette beordrer ektemannen til legen.

«Bihulebetennelse», sier legen og sender med noen migrenetabletter.

Det hjelper litt, før kvalmen og hodepinen tar overhånd igjen.

LES OGSÅ: Hva skjer hvis jeg dør, mamma?

I mars 2013, noen måneder etter at de første symptomene dukket opp, er han igjen hos legen. Han krever videre utredning og blir henvist til CT-undersøkelse.

Anette, som jobber i barnehage, er i full gang med foreldresamtaler. I en pause sjekker hun mobilen.

«Det lover ikke bra når jeg må inn på nytt for å ta bilder med kontrastvæske», står det i meldingen fra Magnus.

Hun merker at hun er urolig, men skyver følelsen vekk idet hun går i gang med en ny foreldresamtale. Selv om hun venter flere foreldre inn på kontoret, må hun bare sjekke mobilen først. Flere ubesvarte anrop fra Magnus, ingen melding.

Hun ringer tilbake, trekker pusten dypt.

«Jeg har en stor svulst i hodet», sier han.

Anette er forberedt, men likevel kommer beskjeden som lyn fra klar himmel.

«Dette er ikke bra», legger Magnus til.

Hun gråter idet hun setter seg i bilen og kjører mot sykehuset.

LES OGSÅ: Ragnhild hadde akkurat fått sitt tredje barn da hun ble enke

SYK: Magnus hadde en svulst på hjernen som var umulig å fjerne. Han ble svært dårlig før han døde, blant annet fikk han dobbeltsyn og måtte ha lapp foran øyet. Foto: Privat
SYK: Magnus hadde en svulst på hjernen som var umulig å fjerne. Han ble svært dårlig før han døde, blant annet fikk han dobbeltsyn og måtte ha lapp foran øyet. Foto: Privat Vis mer

Ingen utvei

Magnus blir umiddelbart lagt inn på sykehuset, og ser med en gang mye sykere ut der han ligger i sykesengen.

«Det er en stor svulst, og den ligger slik plassert at det ikke er mulig å operere den bort. Vi kan ikke si om den er godartet eller ondartet, om den er hissig eller ikke», sier legene.

Det viser seg likevel raskt at det er den verste varianten. Glioblastom hjernesvulst. Ifølge Kreftforeningen er dette en rasktvoksende ondartet svulst med opphav fra selve hjernen. Den kan bare delvis fjernes med kirurgi, fordi svulstvevet vokser seg inn i hjernen rundt svulsten.

I Magnus sitt tilfelle kan legene kun stråle og gi cellegift, og han må starte med dette med det samme.

LES OGSÅ: Først mistet de faren i kreft, så fikk Aud Jorunn og døtrene påvist genfeil

Han har raskt blitt mye dårligere. Kraften på hans høyre side er nærmest borte, og han snøvler. Anette skal kjøre Magnus til en konsultasjon på Radiumhospitalet. Hun gruer seg, liker ikke sykehus og føler seg ikke trygg når hun har ansvaret for en så syk person alene. På veien fra Tønsberg mot Oslo blir han dårligere og dårligere. Han kaster opp og Anette vil bare snu, men Magnus oppfordrer henne til å kjøre videre. På E18 må hun plutselig svinge bilen inn på veiskulderen. Magnus har store kramper, og hans kone må tilkalle ambulanse.

Med blålys på taket bærer det inn til Oslo. Vel framme på Radiumhospitalet kikker legen alvorlig på det unge paret.

«Dere forstår alvoret i dette?»

Begge forstår.

LES OGSÅ: Mistet moren, mormoren og tre tanter i arvelig kreft

BRYLLUP: Denne sommeren skulle Magnus og Anette ha feiret 4-års bryllupsdag. De giftet seg 9. juni 2012. Foto: Privat
BRYLLUP: Denne sommeren skulle Magnus og Anette ha feiret 4-års bryllupsdag. De giftet seg 9. juni 2012. Foto: Privat Vis mer

Kampen mot kreften

Dagene blir til uker og måneder. Magnus er inn og ut av sykehuset. Han har gode perioder og dårlige perioder. I starten av februar reiser hele familien, sammen med foreldrene til Magnus, til Gran Canaria. Det som skal være en nydelig ferie, blir langt fra det. Magnus er dårlig, han subber den ene foten etter seg. Om kvelden ligger Anette og venter på at han skal sovne. Hun ligger og hører på pusten hans, livredd for at hun skal finne ham død i senga dagen etter. Noen ganger dulter hun i ham, bare for å få en reaksjon.

LES OGSÅ: Har noen du er glad i fått kreft?

Vel hjemme får den lille familien beskjeden de frykter.

Svulsten har begynt å vokse.

Legene kan ikke gjøre mer for Magnus. Både han og Anette vet at det nå ikke er mer håp. Hvor lang tid han har igjen, er det ingen som vet. De reiser hjem med beskjed om å nyte den siste tiden. Det er vanskelig å nyte tiden, Magnus er veldig dårlig. Han trenger hjelp til alt. Anette har mistet en del av ektemannen for lenge siden, og hun er blitt hans omsorgsperson, kokk og sykepleier. Det er en så stor påkjenning at Anette har avtale hos en psykolog. Magnus er veldig dårlig, men moren hans kommer hjem til dem mens Anette har avtalen sin.

«Hvordan går det?» spør psykologen.

«Når jeg kommer hjem, er jeg ganske sikker på at Magnus må legges inn på sykehuset.»

Og hun har rett. Magnus sitter i stua og klarer nesten ikke å puste når hun kommer hjem. Ambulansen rykker nok en gang ut. Magnus blir kjørt til intensivavdelingen på Sykehuset i Vestfold, og Anette er ved hans side. Men som så ofte ellers reiser hun hjem for å legge datteren. Det er en viktig del av hverdagen for både mor og datter. Telefonen ringer og det er sykehuset. Magnus har et ønske om at Anette skal komme. I sykehuskorridoren møter hun en sykepleier.

«Nå er Magnus så dårlig at hvis han blir verre nå, kommer vi ikke til å gjøre noe annet enn å passe på at han ikke har smerter. Magnus er enig i dette», sier hun.

Anette gråter. Hun forbereder seg på å miste mannen den kvelden. Mot alle odds blir han likevel litt bedre. Han dør ikke den natten, men når bestekameratene er kommet for å ta farvel, må Anette tolke det meste av det Magnus sier. Ved andre besøk våkner han ikke opp. Han har for lengst kommet dit han ikke ønsket å komme.

Han forteller leger og sykepleiere at han ønsker å dø.

«Bare gi meg litt for mye», sier han når han får smertestillende.

Han kontakter lokalavisa for å fortelle og vise hvor ille det er. Han vil selv bestemme når han skal dø.

Noen dager senere, med Anette ved sin side, dør Magnus. 19. mars 2014, ett år og en dag etter at han fikk diagnosen.

NYTT FAMILIEMEDLEM: Fem uker etter at Magnus dør, flytter pusen Molly inn. Hun har blitt en god venn for Celeste Lykke. Foto: Sverre Chr. Jarild
NYTT FAMILIEMEDLEM: Fem uker etter at Magnus dør, flytter pusen Molly inn. Hun har blitt en god venn for Celeste Lykke. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

LES OGSÅ: - Jeg hadde fortsatt barna å leve for

Livet som enke

Akkurat der og da skulle Anette ønske at hun selv også døde, men hun har noe å leve for. Celeste Lykke.

– Heldigvis har jeg henne. Jeg var forberedt på å bli alene, men jeg tror ikke jeg hadde klart meg så bra hvis det ikke hadde vært for henne. Det tar tid å bli vant med å være alene.

De første ukene sover de i samme seng, men livet må fortsette, selv om det kan være vondt og vanskelig.

– Når du er midt oppi slike ting, har du ikke noe annet valg enn å stå i det.

Anette og datteren snakker mye om pappa, og er ofte på graven hans med blomster. Anette tror ikke Celeste Lykke husker så mye, hun var bare 3 år da pappa døde.

– Men vi snakker om de samme historiene om igjen og om igjen. Slik husker hun. Også dikter hun litt også, sier Anette med et smil.

Anette har mistet venner etter at Magnus ble syk og døde. Noen trakk seg unna, mens andre kom til i en vanskelig periode.

– Du ser hvem som virkelig er vennene dine. Etter at Magnus sto fram i avisa, skulle plutselig alle komme på besøk. Sånt blir jeg irritert over. Han hadde vært syk nesten et helt år uten at de kom på besøk. Samtidig setter jeg utrolig pris på dem som har stilt opp; de som har invitert oss på middag etter at Magnus døde og de som ikke trakk seg unna.

LYKKE: Rett før Magnus blir syk, tatoverer Anette «Lykke» på håndleddet, litt for å hedre datteren og litt fordi hun er en lykkelig person. Foto: Sverre Chr. Jarild
LYKKE: Rett før Magnus blir syk, tatoverer Anette «Lykke» på håndleddet, litt for å hedre datteren og litt fordi hun er en lykkelig person. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

LES OGSÅ: De skulle bare ta et kveldsbad. Da skjedde det fatale

Tilbake i livet

– I avisa sto det at han sovnet stille inn, det gjorde han ikke. Det var ikke fredfullt, det var helt forferdelig, sier Anette.

Hun smiler matt, hun har akkurat fortalt hennes og Magnus sin historie. Hun befinner seg i huset som hun og Magnus kjøpte sammen i Tønsberg. Pappeskene begynner å hope seg opp. Huset er solgt og et nytt, litt mindre hus, er kjøpt. Rett borti gata, men et hus som passer mor og datter bedre i størrelse.

Hun har jobbet videre med Magnus sin hjertesak – kampen for aktiv dødshjelp. Flere ganger har hun snakket om temaet i nasjonale medier, og hun har sittet i styret til foreningen Rett til en verdig død. Nå er hun klar for å legge det bak seg.

– Jeg har fått litt nok av det. Jeg har sagt det samme om igjen og om igjen. Nå vil jeg fokusere på livet videre, sier Anette. 

LES OGSÅ: Kroppsdelene som er mest utsatt for kreft

Hun drømmer om å gi ut bok om sine erfaringer, men akkurat nå er det jobb og datteren som står i fokus.

Anette er takknemlig for alt hun har fått oppleve sammen med Magnus.

– Vi var åpne med hverandre hele veien, og hadde ikke noe usagt. Vi hadde et langt samliv sammen, vi giftet oss og fikk barn. Mer enn hva mange andre får.

Celeste Lykke (6) går i barnehagen, til høsten skal hun begynne på skolen.

– Det blir rart at hun begynner på skolen og at Magnus ikke er der. Men jeg er tilfreds med livet vi lever. Det går an å oppleve slike ting og likevel ha det bra, sier Anette.

Hun er lei av andre som prøver å tillegge henne følelser hun ikke har.

– Folk sier du må føle deg sånn eller sånn. Man legger følelser på andre som man ikke vet noe om. Jeg har for eksempel ikke dårlig samvittighet for at jeg nyter livet, sier hun.

Hun har fremdeles vanskelige dager, men det blir færre av dem. Bursdag, dødsdag og andre datoer med mening vil nok alltid være vanskelige, men hun skal nyte livet. Leve.

Denne reportasjen er også publisert i Allers nr. 30, 2016.

Til forsiden