Anette Wessel-Håvåg ble mor til Felix i oktober 2010. Utviklingen var noenlunde normal frem til han begynte i barnehagen ved toårsalder. Språket og de sosiale ferdighetene stagnerte – han utviklet seg ikke på lik linje med jevnaldrende.

– Felix interesserte seg ikke så veldig mye for andre barn, og da han var liten var han heller ikke interessert i å leke. Ved treårsalder kom BUP inn i bildet, og et års tid senere fikk han diagnosen barneautisme.

Da diagnosen ble et faktum var Anette lettet. Hun hadde brukt svært mye tid på å lære ham ting, og tatt imot haugevis av råd fra andre – innimellom trodde hun at det var hun selv som gjorde noe galt.

– Jeg hadde vel en sorgprosess underveis da jeg forsto at vi kom til å lande på en alvorlig autismediagnose. Jeg husker at jeg tenkte på sorgen over aldri å få bli bestemor.

Autismen påvirker hovedsakelig Felix’ språk og lek med jevnaldrende. Han trives best med de som er eldre, og han er veldig glad i besøk – noe de har måttet øve på, da han mislikte selskap i starten.

– Det som er litt utypisk for autisme, er at han tåler endringer ganske godt. Vi har reist til syden flere ganger, og han elsker variasjon i aktiviteter.