TAR ANSVAR: Livet går opp og ned for Alexander, men til forskjell fra tidligere vet han hvordan han skal takle det. – Jeg tar ansvar for mitt eget liv og vet hva jeg må gjøre for å utvikle meg i riktig retning. Støtten fra mamma og Jan gjør meg motivert, sier han.
TAR ANSVAR: Livet går opp og ned for Alexander, men til forskjell fra tidligere vet han hvordan han skal takle det. – Jeg tar ansvar for mitt eget liv og vet hva jeg må gjøre for å utvikle meg i riktig retning. Støtten fra mamma og Jan gjør meg motivert, sier han. Vis mer

Narkoman Sønn

Ann-Maris sønn ble narkoman som 12-åring

I perioder gjorde rusen Alexander (24) så aggresiv at han ikke var velkommen hjem.

ALLERS.NO: Det er 1. september 2014: Ann-Mari Romul (45) har grått store deler av dagen. Hun er både spent og nervøs. Hun har ikke sett sønnen på tre måneder – han har vært på ekspedisjon. Nå venter hun på kaia i Stavanger.

Da Alexander går i land, får han øye på moren. Hun står der med et flagg i hånden. Synet gjør ham blank i øynene. Og Alexander, som alltid har lagt lokk på følelsene sine, kjenner for første gang etter. Tøffe gutter kan også gråte.

BRØDRE: Alexander sammen med lillebroren Joakim, henholdsvis 6 og 2 år gamle. Alexander tror selv at trangen til å tøye grenser til dels kan skyldes at han har ADHD. Foto: All Over Press Norway
BRØDRE: Alexander sammen med lillebroren Joakim, henholdsvis 6 og 2 år gamle. Alexander tror selv at trangen til å tøye grenser til dels kan skyldes at han har ADHD. Foto: All Over Press Norway Vis mer

LES OGSÅ: Mistet mamma til alkoholen

Et rusfritt liv

Et nytt liv ligger foran ham. Han er rusfri.

– Jeg har vært så langt nede at jeg har tenkt: «Er det noen vits?» Men så er det akkurat som en stemme har sagt til meg: «Hold ut, Alexander, dette skal ikke vare for alltid!» Tanken på at jeg én dag skulle få et rusfritt liv, har holdt meg oppe, sier Alexander Hansen (24) fra Klæbu.

Allerede på slutten av barneskolen begynte han å pushe grenser. På ungdomsskolen eskalerte det. Han skulket skolen, og som 12-13-åring begynte han å ruse seg. I niendeklasse måtte han gjøre samfunnstjeneste for hærverk. Konfirmasjonspengene, som kamerater brukte til moped, brukte Alexander på bøter. Hver gang Ann-Mari tok opp med sønnen «at nå måtte det ble en endring», forsvant han lenger bort fra henne.

– Det hjalp ikke hva mamma sa eller mente jeg burde gjøre. En rusmisbruker må skjønne det selv. Jeg kunne ikke endre noe jeg ikke så selv, forklarer Alexander. 

Selv tror han at noe av trangen til å tøye grenser kan ha sammenheng med ADHD-en hans, som gjorde at han følte seg veldig annerledes. At han tidlig fikk befatning med medikamenter på grunn av ADHD, tror han også kan ha utløst en sårbarhet for å bli rusavhengig.

SEILTE PÅ SVALBARD: Sammen med «Veien Ut» var Alexander på en tre måneders ekspedisjon i fjor sommer/høst. – Turen er det beste som har skjedd meg, sier han.  Foto: Privat
SEILTE PÅ SVALBARD: Sammen med «Veien Ut» var Alexander på en tre måneders ekspedisjon i fjor sommer/høst. – Turen er det beste som har skjedd meg, sier han.  Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Mormor reddet Hanne da mamma ruset seg

 

I arresten som 15-åring

Som 15-åring satt han i arresten for første gang. Da hadde han allerede vært kriminell i noen år. Han husker godt politibetjenten som sa: «Hva gjør du egentlig her?». Alexander ble en mester til å lyve. For andre. Men kanskje aller mest for seg selv.

I stedet for å kjenne etter og jobbe med de vonde følelsene, ruset Alexander dem vekk. Amfetamin var favorittrusen, men den forandret også personligheten hans. Han ble mer aggressiv. Det ble også tyngre stoffer, som heroin.

Ann-Mari var tidvis redd sin egen sønn.

– Jo mer han ruset seg, desto verre ble det. Han ble truende, sier hun.

For å ta vare på seg selv, måtte Ann-Mari sette foten ned.

Alexander var ikke velkommen hjem hvis han ruset seg. Da han flyttet hjemmefra som 18-åring, bodde han her og der, men mest på gata eller i kirken i Trondheim sentrum.

– Selv om jeg hadde stengt døra hjemme, var jeg ofte ute og lette etter ham. Jeg ble etter hvert god på detektivarbeid. Jeg visste hvor jeg fant ham, sier hun. – Som regel.

naturen ble redningen: 
Alexander tilbrakte seks uker i villmarken og seks uker på havet i fjor. Det var 35 mil med 15 kilo på ryggen i både snøstorm og sol. Ekspedisjonen skal lære deltakerne samhandling og mestring. Foto: Privat
naturen ble redningen: Alexander tilbrakte seks uker i villmarken og seks uker på havet i fjor. Det var 35 mil med 15 kilo på ryggen i både snøstorm og sol. Ekspedisjonen skal lære deltakerne samhandling og mestring. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: - Jeg velger livet framfor rusen

 

Stakk av 18 ganger

Innimellom var han inne til avrusning, men så fort han var ute igjen, var han tilbake i det gamle miljøet. En gang, da han var tvangsinnlagt, stakk han av atten ganger. Rusen var sterkere enn viljen til å slutte. For å holde ut med situasjonen forsto Ann-Mari at hun måtte møte sønnen der han var.

– Det hjalp ikke hva jeg sa og gjorde. Han hørte ikke etter. For å kunne ha et forhold til ham, måtte jeg legge vekk alle forventninger om hvem jeg ønsket at han skulle være, sier Ann-Mari.

Den dårlige samvittigheten overfor familien plaget ofte Alexander. Alt han hadde gjort. Sagt. Utsatt dem for.

– Jeg hadde forstått om de hadde gitt meg opp, sier han.

De siste årene så Ann-Mari at sønnen var sliten. Han ga uttrykk for at han ønsket å dø.

– Det var tøft å høre ham si at han ikke orket mer. Samtidig ga det meg håp om en endring.

STILLER OPP: Ann-Mari har alltid vært der for sønnen sin. Nå som han er rusfri, er hun både glad og usikker. 
– Jeg jobber fortsatt med tilliten til Alexander og blir fort mistenksom hvis jeg ikke får tak i ham. Samtidig har jeg aldri vært så full av håp som nå, sier Ann-Mari. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
STILLER OPP: Ann-Mari har alltid vært der for sønnen sin. Nå som han er rusfri, er hun både glad og usikker. – Jeg jobber fortsatt med tilliten til Alexander og blir fort mistenksom hvis jeg ikke får tak i ham. Samtidig har jeg aldri vært så full av håp som nå, sier Ann-Mari. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Vis mer

LES OGSÅ: - Han døde i arbeidsklærne

 

Ny sjanse

Det var Ann-Mari som kom over Jan Schøyen (47) på nettet. Han er daglig leder i «Veien Ut», en livssynsnøytral stiftelse som knytter rusbehandling sammen med naturopplevelser. Jan, som har vært rusfri i 13 år, vil bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre.

– Jeg tenkte med én gang at dette måtte være noe for Alexander, som alltid har vært glad i å være ute i naturen.

Da Alexander fikk høre om «Veien Ut», trodde han ikke det var noe for ham. Han var fortapt, mente han selv.

– Til slutt – etter mye mas fra mamma – gikk jeg med på å gi det en sjanse. Ting kunne i alle fall ikke bli verre enn de var.

Det første møtet mellom Jan og Alexander skjedde i Trondheim. Å møte «en fra gamet» gjorde noe med Alexander. De hadde mye til felles. Det Jan hadde klart, å bli rusfri etter over 20 år med tungt misbruk, ga også Alexander motivasjon til å klare det.

FIKK HJELP: Jan Schøyen (t.v.) driver «Veien Ut» og har hjulpet Alexander å få livet på rett kjøl igjen. – Å komme til Jan er det beste som har skjedd meg, sier Alexander. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
FIKK HJELP: Jan Schøyen (t.v.) driver «Veien Ut» og har hjulpet Alexander å få livet på rett kjøl igjen. – Å komme til Jan er det beste som har skjedd meg, sier Alexander. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Vis mer

LES OGSÅ: Når datteren din er sprøytenarkoman

 

En sakte død

Alexander vet han kunne ha fortsatt å ruse seg til han døde.

– Én overdose er nok, så kunne livet mitt vært over. I «beste» fall ville jeg ha fått et liv som «grønnsak» og kanskje havnet i rullestol. Men ønsket jeg det? Ikke egentlig. Å bruke rusmidler er en sakte død. Innerst inne ville jeg leve og få meg et normalt liv, men jeg trengte hjelp. Nå.

Alexander avtalte med Jan at han skulle komme nedover til Østlandet. Men da han kom til Oslo, ble dragningen mot det gamle livet for stor. To dager før ekspedisjonens avreise ble han funnet av politiet, medtatt og forslått.

Det ble, forhåpentligvis, Alexanders siste smell.

8 deltakere, alle med det til felles at de har vært rusmisbrukere, og to terapeuter, i tillegg til Jan, var seks uker i villmarka og seks uker på havet. Det var 35 mil med 15 kilo på ryggen i både snøstorm og sol.

– Turen handler både om samhandling og mestring. Å være ute i naturen er velvære og har en terapeutisk effekt, sier Jan.

For Ann-Mari var det godt å vite hvor sønnen var. Det ga henne en trygghetsfølelse.
Alexander seilte på Svalbard de siste 6 ukene og avsluttet turen i Stavanger. Å gjennomføre en slik tur ga Alexander enorm mestringsfølelse.

– Turen er det beste som har skjedd meg, sier han og legger til: – Jeg la ned murene og ble kjent med det sårede barnet i meg. Jeg har lært mye om meg selv og hvordan jeg må stå i følelsene mine, sier Alexander.

7 av 8 rusfrie

GOD HJELPER: Jan blir opprørt når noen mener at rusmisbrukere er en ressurssvak gruppe. – Det kreves mange ressurser for å leve det livet mange rusmisbrukere gjør, sier han. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
GOD HJELPER: Jan blir opprørt når noen mener at rusmisbrukere er en ressurssvak gruppe. – Det kreves mange ressurser for å leve det livet mange rusmisbrukere gjør, sier han. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Vis mer

Snart ett år senere er 7 av 8 helt rusfrie. Resultatet imponerer Jan, fordi han vet hvor lett det er å falle tilbake i gamle spor.

– Jeg lærer deltakerne hva de kan gjøre for å jobbe mot et rusfritt liv. Når man først er blitt rusfri, er det sjelden noen ønsker seg tilbake, sier han.

I dag bor Alexander i egen hybel i Drammen. Under Jans regi jobber han med 12-trinnsprogrammet og går i selvhjelpsgrupper. Under årets tur, som starter i midten av juni, skal Alexander bli med som motivator for nye deltakere.

– Når jeg har klart det, da kan andre klare det også. Jeg vil vise at det finnes håp.

Siden Alexander ble rusfri, er det mye han føler han må ta igjen.

– Mye av det jevnaldrende «har på stell», må jeg ta tak i nå.

Det er ikke bare seg selv Alexander må finne på nytt. Nettverket er også borte. De fleste, med unntak av noen få, tilhører fortiden. Den vil han ikke tilbake til.

– Å høre venner si de er glad i meg, er helt nytt, selv om det er godt å få den bekreftelsen.

For Ann-Mari har det vært godt å få sønnen sin tilbake.

– Alexander har alltid vært sønnen min – uansett hva. Livet var et mareritt i flere år, men nå er ting lysere. Jeg tør å se framover og er veldig stolt av Alexander.

Hjelp til mestring:

«Veien ut» er en livssynsnøytral stiftelse som knytter rusbehandling sammen med naturopplevelser. Det legges opp til ett års behandlingsløp hvor sentrale deler av terapien foregår i naturen. For kontakt eller mer informasjon, besøk hjemmesiden: www.veienut.no eller Facebook-siden: Veien Ut.