UKOMFORTABEL I EGEN KROPP: – Jeg har fått barn og det kan gjerne vises, men jeg har ikke hatt flat mage på 12 år, sier Ann Therese Ripel Jensen (30), som valgte å stramme opp magehuden. Foto: Kai-Inge Melkeraaen
UKOMFORTABEL I EGEN KROPP: – Jeg har fått barn og det kan gjerne vises, men jeg har ikke hatt flat mage på 12 år, sier Ann Therese Ripel Jensen (30), som valgte å stramme opp magehuden. Foto: Kai-Inge Melkeraaen Vis mer

Buplastikk

Ann Therese (30): - Jeg klarte ikke å forsone meg med det jeg så i speilet

Etter fem svangerskap hvor hun alltid la på seg 40 kilo, så hun plastisk kirurgi som eneste løsning, og flere enn før tyr til «mamma-makeover». Hvorfor kan ikke mammakroppen få være naturlig?

Det ødela stemninga litt når jeg alltid hadde på T-skjorte og holdt armen over magen når vi hadde sex, ler Ann Therese Ripel Jensen (30).  Etter fem svangerskap, der hun hver gang la på seg rundt 40 kilo på tross av trening og sunt kosthold, hang den slappe magehuden nedover bukseknappen. Eller hun måtte dytte den innenfor linningen og legge kompress mellom for ikke å svette. 

– Brystene mine var som ballonger som lufta hadde gått ut av. 

Det gikk ut over livskvaliteten og samlivet. Den energiske jenta, som tidligere var en veltrent svømmer, begynte å skjule kroppen under posete plagg. Midt på sommeren satt hun i collegegenser.

FØR OG ETTER: Magen til Ann Therese før og etter operasjonen. Hun klarte aldri å forsone seg med endringene etter graviditetene... Foto: Privat
FØR OG ETTER: Magen til Ann Therese før og etter operasjonen. Hun klarte aldri å forsone seg med endringene etter graviditetene... Foto: Privat Vis mer

– Mannen min har alltid sagt at han elsker hver centimeter av meg. Jeg vet at det er det indre som teller, men jeg klarte bare ikke å forsone meg med det jeg så i speilet hver morgen, sier Ann Therese. 

Oppunder fjellet i Etne driver hun og mannen en gård med 160 melkegeiter. Med fem gutter fra ett til elleve år lever de et aktivt liv med mye trening og mange fjellturer. Det er hardt arbeid å drive gård.

– Vi ser hverandre lite i hverdagen, så vi har pleid å reise til Syden en gang i året for å få en skikkelig ferie der vi er sammen som familie og koser oss. Men etter den siste fødselen klarte jeg det bare ikke, forteller hun. 

Ann Therese er ei livlig jente med mye godt humør. Optimistisk trålte hun internett etter en passende badedrakt, men ga opp. Magehuden som bare hang der var godt synlig uansett hvilket trangt plagg hun hadde på. 

IKKE KOMFORTABEL MED KROPPEN: – Jeg var ikke komfortabel med kroppen slik den var blitt, sier Ann Therese, her med minstebabyen. Foto: Kai-Inge Melkeraaen
IKKE KOMFORTABEL MED KROPPEN: – Jeg var ikke komfortabel med kroppen slik den var blitt, sier Ann Therese, her med minstebabyen. Foto: Kai-Inge Melkeraaen Vis mer

– Jeg gråt mye. Jeg visste at jeg ikke ville klare å gå på stranda med ungene mine. 

– Mange føler stor skam over egen kropp

Sosiolog Lizett Ulrika Skottestad har forsket på årsaker til at kvinner får lagt inn bryst­implantater. For mange er det dyptliggende komplekser som ligger til grunn. Komplekser som er så alvorlige at kvinnen unngår alle situasjoner der hun må kle av seg, for eksempel strandliv og sex. Mange bruker innlegg i bh-en, men føler at de mister sin kvinnelighet i det de kler av seg.

– Det er ikke uvanlig å miste sexlysten som følge av at man ikke føler seg attraktiv for partneren, sier hun. 

– Mange føler stor skam over egen kropp. 

Samtidig som mange sverger til naturlig-trenden, og pluss size-modeller hylles for sine flotte former, oppleves utseende­presset tøffere enn noen gang for mange. Så har måten vi ser på plastisk kirurgi endret seg? Mye tyder på at vi skiller mellom de som gjør det for å kvitte seg med dype komplekser og de som «bare» vil ha en finest mulig kropp. 

BEDRET SELVTILLITEN: – Jeg har hatt så dårlig selvtillit. For meg har operasjonene nærmest vært et spørsmål om liv eller død, sier Cathrine Birgitte Åsheim.   Foto: Heidi Hallseth
BEDRET SELVTILLITEN: – Jeg har hatt så dårlig selvtillit. For meg har operasjonene nærmest vært et spørsmål om liv eller død, sier Cathrine Birgitte Åsheim. Foto: Heidi Hallseth Vis mer

Lizett Skottestad konkluderer i sin hovedoppgave «Balansekunst» med at det finnes «riktige» og «gale» forklaringer på hvorfor kvinner gjennomfører kosmetisk kirurgi. Det er generelt mer akseptert dersom kvinnen viser til mindreverdighetskomplekser og et ønske om velvære, enn om hun foretar inngrep for å skape en «overdreven» kvinnelighet med tanke på å gjøre seg attraktiv for andre. For mange mødre handler det også om en lengsel etter kroppen slik den var før. 

«Mommy makeover»

Cathrine Birgitte Åsheim (40) fikk sitt første barn da hun var 19 år, og gikk på kort tid fra å være en alminnelig, formfull tenåring til å bli overvektig med mye overflødig hud på magen. På et tidspunkt ble hun av noen omtalt som «ho tjukke».

– En gang jeg betrodde meg til en venninne og viste henne hengemagen min, gikk hun og snakket til andre om det etterpå. Jeg var helt sjokkert over at noen ville meg så vondt.
Cathrine stengte seg inne med sønnen sin. Hun, som hadde mange venner og alltid har vært utadvendt, ble sittende hjemme med angst og depresjon i stedet for å delta i sosiale aktiviteter. Hun påtok seg ekstravakter og fylte livet med jobb. Men også i jobben som hjelpepleier var overvekten et problem for henne.

– Det å dusje en pasient og ikke kunne bøye seg og plukke opp håndkleet som har ramlet på gulvet, er en grusom følelse. 

Hun turte ikke å snakke med noen om det; hvis du jobber i helsevesenet, skal du være sterk. Hun opplever at det nesten er tabu å føle seg syk eller dårlig når du har som jobb å ta vare på andre.

FØR: Cathrine før hun gikk ned i vekt – og strammet opp magehuden.  Foto: Privat
FØR: Cathrine før hun gikk ned i vekt – og strammet opp magehuden. Foto: Privat Vis mer

– Jeg gikk rundt med influensafølelse i kroppen. Jeg hadde ikke sko som passet, for jeg var så feit. I ettertid ser jeg at jeg ikke klarte å være til stede for barna mine heller, og det gjør meg trist.

For noen år siden gikk Cathrine kraftig ned i vekt. I etterkant strammet hun opp mage­huden og fikk lagt silikon i brystene. 

Brystinnlegg, brystløft og mageplastikk, der overskuddshud på magen fjernes, er de vanligste inngrepene blant kvinner som har født barn. Noen får også utført fettsuging. En slik serie med inngrep for å bringe kroppen tilbake til mer eller mindre sin opprinnelige form fra før graviditet, ble av den amerikanske PR-bransjen lansert under begrepet «mommy makeover». Fenomenet kom til Norge for flere år siden.

Gjør flere inngrep samtidig

– Det er ikke uvanlig å gjøre flere inngrep samtidig, ett eksempel er kombinasjon av fettsuging og mageplastikk, sier spesialist i plastisk kirurgi Petter Frode Amland ved klinikken Teres Nobel.

Han understreker at operasjonene ikke er risikofri.

– Generelt kan man si at å utføre flere inngrep på en gang øker risikoen for komplikasjoner. Således må det vurderes opp mot fordelen ved å få utført mest mulig i én behandling. 

I Norge finnes ingen offisiell statistikk på hvor mange som tyr til «mommy makeover», men Statistisk sentralbyrå noterer at det som for få år tiår siden ble ansett som «en ekstremhandling som omfattet noen få» nå er blitt en mulighet som langt flere vurderer. 
Sosiolog Skottestad peker på at kropps­presset øker og mener terskelen for å fikse på utseendet er lavere nå enn før. Mange av oss anstrenger oss for å holde oss unge og friske lengre, og Skottestad mener det ikke lenger er et «krav» fra omgivelsene at du skal ha livshemmende komplekser før du går til det skritt å ta plastisk kirurgi.

– Er det blitt allment akseptert at en ung mor ikke vil gå rundt med flate bryster eller hengemage?

– Norske kvinner har som ideal å være moderne, selvstendige og reflekterte. For mange er det akseptabelt å bruke hjelpemidler i bekjempelsen av forfall, sier Skottestad.

Føler seg helt annerledes

For Ann Therese i Etne er det ikke slik at hun ønsker seg en kropp uten spor fra barna hun har båret fram.

– Jeg har selvsagt masse strekkmerker, men det gjør ikke noe, sier hun. For et år siden fikk hun lagt inn brystproteser. Nå har hun strammet opp magehuden. 

– Jeg har fått barn og det kan gjerne vises. Men jeg har ikke hatt flat mage på 12 år, så nå tar jeg masse bilder og er forelsket i magen min!  

Da Cathrine var kvitt overvekten og hadde fått flat mage og «nye» bryster, fikk også hun et kick.

MØTT PÅ EN ANNEN MÅTE: - Jeg synes jeg blir møtt på en helt annen måte nå, sier Cathrine.  Foto: Heidi Hallseth
MØTT PÅ EN ANNEN MÅTE: - Jeg synes jeg blir møtt på en helt annen måte nå, sier Cathrine. Foto: Heidi Hallseth Vis mer

– Jeg har hatt så dårlig selvtillit. For meg har operasjonene nærmest vært et spørsmål om liv eller død – og det er nå jeg lever! forteller Cathrine. 

Hun mener overvektige mennesker stigmatiseres.

– Jeg synes jeg blir møtt på en helt annen måte nå. Til og med på Clas Ohlson får jeg bedre service enn jeg fikk da jeg var «ho tjukke». 

Hennes nærmeste støtter henne, men enkelte har kritisert henne og sier at hun er blitt annerledes etter operasjonene.

– Og det har jeg, bekrefter hun. 

– Nå kan jeg være meg selv. Du kan si at jeg endelig er blitt den personen jeg alltid har vært inni meg. Sånn som jeg har det nå, burde jeg hatt det da jeg var i 20-årene. Jeg har aldri hatt det bedre!

Kort tid etter mageoperasjonen, feiret Ann Therese fødselsdag med familieselskap på gården. Hun åpnet klesskapet og innså at hun følte seg vel i hele garderoben sin, ikke bare de posete plaggene.

– Jeg dro ut alt, prøvde alt! ler hun. 

– Og da faren min kom inn og så meg, ga han meg en klem og sa at jeg så flott ut. Jeg holdt på å dåne av glede.

– Vær raus med deg selv

– Mitt råd til unge kvinner som har fått barn, er å være litt rause med seg selv. Bære bevisene på at de har gitt liv med stolthet, sier Gro Nylander, tidligere overlege ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet.

– Det skulle bare mangle at det blir litt forandring på kroppen når man har frembrakt et barn eller flere. 

Nylander har blant annet skrevet boken «Mamma for første gang» om tiden etter fødselen. Et av kapitlene i boken heter «Hva med kroppen min?» og handler om nettopp disse forandringene.

– De aller fleste er såpass rause med seg selv og har så kjærlige partnere, at de syns det er ok. Men noen er veldig misfornøyd med kroppen sin, både generelt og etter at de har fått barn. Selv var jeg svært misfornøyd med nesa da jeg var ung. Dertil var rumpa for stor og beina for korte. Da brukte jeg å snakke strengt til meg selv for å skifte fokus, slik som Pippi gjør: «Nesa er god å lukte med, mange gutter syns rund rumpe er fint, og beina mine rekker ned på jorden og er sterke». I perioder måtte jeg gjenta det ganske ofte … 

– Men for noen betyr det så mye å ligne på seg selv som helt ung, eller på de nokså unaturlige bloggerne og modellene, at de blir svært opptatt av å gjøre noe med det de ikke er fornøyd med. Det kan jo føles litt urettferdig hvordan man er utstyrt fra naturen eller hvordan graviditeten setter spor. Jeg har i grunnen forståelse for dem som ønsker å fikse på utseendet sitt. Vi er vel alle litt jålete? 

– Min hovedinnvending mot kosmetisk kirurgi er at kirurgene lokkes bort fra sykehus, der de virkelig trengs. En annen ting man bør tenke nøye over, er at ikke alle plastiske operasjoner er vellykkede. Silikonbryster kan kanskje se supre ut, men de blir ofte harde fordi mange danner en kapsel utenpå protesen. Du kan ha satset sparepengene dine og gjennomlevd døgn med smerter og ubehag, for så å oppdage at resultatet slett ikke ble slik du hadde ønsket, sier Gro Nylander. 

Nytt konsept

«Mommy makeover» ble lansert i USA som et PR-konsept. Det er en samlebetegnelse for kirurgiske inngrep som skal bringe kroppen tilbake til mer eller mindre slik den var før graviditet.

Som ved alle kirurgiske inngrep, er det også ved plastiske operasjoner en viss risiko for komplikasjoner, som blod­ansamlinger, infeksjoner, nedsatt følelse og ujevnheter i huden over et fettsugd område.

 De vanligste inngrepene for kvinner som har født er: Brystløft, brystinnlegg, buk-/mage­plastikk og fettsuging.

Fra 2003 til 2009 økte antallet leger som har spesialisert seg innenfor plastisk kirurgi med over 60 prosent.

Det finnes ikke statistikk på hvor mange som får gjennomført plastisk kirurgi i Norge, blant annet fordi det ikke er krav om at pasientfinansierte operasjoner som blir utført på private klinikker meldes inn til Norsk Pasientregister. En del norske pasienter får dessuten operasjoner gjennomført i utlandet. 
Kilder: plastisk-kirurgi.no og ssb.no

Redaksjonen@kk.no Denne reportasjen står også i KK nr. 7 som er i salg fra fredag 19. februar 2016.