KROPPSDYSMORFISK FORSTYRRELSE: Dette er en psykisk lidelse som fører til opptatthet og overdrivelse av en ikke-eksisterende, eventuelt minimal fysisk defekt. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
KROPPSDYSMORFISK FORSTYRRELSE: Dette er en psykisk lidelse som fører til opptatthet og overdrivelse av en ikke-eksisterende, eventuelt minimal fysisk defekt. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB ScanpixVis mer

Kroppsdysmorfisk forstyrrelse:

«Anna» (35) ble sykelig opptatt av eget utseende

- Jeg sminket meg utallige ganger i løpet av et vors, og sto foran speilet på utestedet hele kvelden, sier hun.

De fleste har noe med eget utseende som de ikke er fornøyd med, og som de gjerne skulle endret på. For eksempel en stor nese, for små bryster eller uren hud. For «Anna» utviklet disse tankene seg til en psykisk lidelse.

Kroppsdysmorfisk forstyrrelse (BDD) er en psykisk lidelse som fører til opptatthet og overdrivelse av en ikke-eksisterende, eventuelt minimal fysisk defekt. Lidelsen er mer vanlig enn anoreksi og skizofreni.

- Det begynte da jeg gikk på ungdomsskolen, og sammenlignet utseendet mitt med alle andres. På et tidspunkt ble jeg helt besatt, og var overbevist om at ansiktet mitt så rart ut. Jeg ble sykelig opptatt av det, og klarte ikke kontrollere det, forteller «Anna», som ikke ønsker å stå frem med navn, men kk.no kjenner identiteten hennes.

Hver dag sto «Anna» opp 1,5 time før skolen begynte, for å sminke seg og sette opp håret. Det første hun gjorde da hun kom på skolen var å sminke seg på nytt, og brukte alle friminuttene foran speilet. Hvis hun skulle på fest, begynte hun gjerne å sminke seg mange timer i forveien.

- Jeg sminket meg utallige ganger i løpet av et vors, og sto foran speilet på toalettet til utestedet hele kvelden, sier hun.

LES OGSÅ: Sjekker du utseendet ditt mange ganger om dagen?

Rammer 120 000 nordmenn

Amerikanske undersøkelser viser at lidelsen er vanligere enn tidligere antatt. Det anslås i dag at mellom 0,7 og 2,4 prosent av befolkningen har Kroppsdysmorfisk forstyrrelse. Det betyr at potensielt 120 000 nordmenn lever med denne lidelsen.

- Mest sannsynlig er det enda flere, og vi mener den er underdiagnostisert. Grunnen til det er at mange ikke innser selv at de har et problem. De tror oppriktig at nesen eller huden er problemet, og ser ikke at det er noe galt med tankene og adferden deres, sier Ingela Lundin Kvalem, som er psykolog og førsteamanuensis i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo.

Lidelsen er mest vanlig hos personer mellom 15 og 30 år, og rammer kvinner og menn i like stor grad. Det er en alvorlig tilstand, som øker risikoen for selvmord og selvmordsforsøk.

LES OGSÅ: Viggo (2) er en av få som har albinisme

Tar oftere plastiske operasjoner

- Det vanligste er å være sykelig opptatt av huden, kviser og arr, håret eller nesen. Det kan også være flere områder av kroppen samtidig. De kan bruke opptil 3-8 timer hver dag på å være opptatt av utseendet ditt. Det er en veldig alvorlig lidelse, som påvirker livet i stor grad, sier Lundin Kvalem.

Personer med BDD kan oppleve seg selv som stygge, avskyelige, avvist og ledd av, på grunn av små særtrekk ved eget utseende. Flere oppsøker plastiske kirurger, tannpleiere og dermatologer i håp om å fikse det de er opphengt i. Problemet er bare at årsaken sitter i hodet, ikke på kroppen, og derfor er operasjoner en dårlig løsning.

- Botox og restylane var ikke like tilgjengelig da jeg var yngre. Jeg hadde sikkert tatt det hvis jeg var ung i dag, og sett ut som en barbiedukke i ansiktet. Jeg hadde ikke stor nese eller andre fremtredende trekk som kunne fikses på, det var sammensetningen i ansiktet som var «problemet». På ett tidspunkt bestilte jeg time for å ta silikon i brystene, men ombestemte meg heldigvis. Det var jo ansiktet som var stygt i mitt hode, ikke kroppen, forteller «Anna».

Etter å ha følt seg stygg og rar i årevis, var det kun én kommentar fra en ufin mann som fikk det til å tippe over.

- Det var en fyr som slengte slemme kommentarer til mange. Ofte kalte han folk for feite, men jeg var slank, og da sa han heller at jeg var stygg. Jeg kunne fått én million komplimenter, men kun husket den kommentaren. Det føltes som om han bekreftet det jeg hadde trodd i mange år, sier hun.

Minner om tvangslidelse

- En del av sykdommen handler om repeterende atferd, som for eksempel å ta av og på sminken 20 ganger. De kontrollerer, sjekker og prøver å skjule det de mener er feil med eget utseende. Det blir som en tvangshandling, sier Lundin Kvalem.

Tvangslidelse (OCD) hos familiemedlemmer er også én av risikofaktorene for utvikling av BDD. Lidelsene omtales ofte som relaterte.

- Overdreven opptatthet av eget utseende og dets opplevde defekter samt den tilhørende sikringsstrategien i BDD, bærer stor likhet med tvangstanker og tvangshandlinger, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

For «Anna» ble det så ille, at hun ikke kunne gå ut til postkassen en gang uten å sminke seg først.

- Jeg var overbevist om at jeg hadde mørke ringer under øynene, og la lag på lag med concealer. Når jeg kom hjem, kunne jeg gjerne ta av all sminken og legge på ny. Jeg var så drevet av angsten, at det ofte var det eneste jeg tenkte på, sier hun.

Påvirker livet i stor grad

Mange med diagnosen lever med angst, og trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner.

- Rundt én femtedel hopper av skole og studier, fordi de ikke orker at andre skal se på dem. De mener selv at de ser så fæle ut. Det er en kronisk lidelse, som sjeldent går over av seg selv, forklarer Lundin Kvalem.

«Anna» var helt overbevist om at det var utseendet og ikke tankene hennes som var problemet. På slutten av videregående ble hun tvunget av foreldrene til å oppsøke en psykiater.

- Han sa at oppførselen min ikke var normal, og at jeg ikke var stygg. Men det var litt som å overtale en stein om at den ikke er en stein. Jeg trodde ikke på det han sa, og forsto ikke poenget. Jeg husker at jeg tenkte at jeg blir jo ikke finere av å gå til psykolog, sier hun.

LES OGSÅ: Dette er de vanligste tvangstankene

Symptomer

Det er tre diagnostiske kriterier for BDD:

1. Personen er overopptatt av én eller flere opplevde defekter/feil i fysisk utseendet, som ikke er fremtredende, eller som virker ubetydelig for andre.

2. Personen utfører repeterende atferd i respons til tankene om utseendet. Dette kan være sjekking i speil, overdreven sminking/stell, hudplukking og at man søker bekreftelse fra andre. Det kan også være mentale handlinger som at man sammenligner eget utseendet med andres.

3. Fokuset på utseende skaper tydelig ubehag og forstyrrelser. Går utover jobb og skole, klarer ikke fungere normalt i hverdagen.

Hvis personen ikke forstår selv at det er noe galt med tankene, og oppriktig tror at noe er galt med utseendet deres, blir lidelsen sett på som mer alvorlig.

- De sammenligner seg med andre hele tiden. Mens de går på gaten, tenker de gjerne at nesen deres er større eller mindre enn alle andres, eller at de er styggere enn menneskene rundt dem. Personer med lidelsen er opptatt av utseendet sitt hele dagen, nesten konstant. Da får de ikke rom til å fokusere på andre deler av livet, og det tar bort mulighetene til å fungere sosialt, sier Lundin Kvalem.

LES OGSÅ: Ine (27) opprettet to datingprofiler: Én med rullestol, og én uten

Mulige årsaker

- Fysisk og psykisk mishandling i barndommen, seksuelle traumer og familiemedlemmer med tvangslidelse, kan være mulige risikofaktorer for utvikling av BDD, sier Gundersen.

Det er like mange menn som kvinner som får lidelsen, og Lundin Kvalem sier at det derfor ikke bare har en sammenheng med samfunnet og kjønnsroller.

- Studier viser at de er overopptatt av detaljer i bilder og oftere er perfeksjonistiske. De har også en tendens til å feilbedømme andres ansiktsuttrykk som mer negative og aggressive enn de egentlig er. De har nok en medfødt sårbarhet, og flere har blitt mobbet for utseendet som barn, sier hun.

Blir aldri helt friske

Lundin Kvalem forteller at det er viktig å få pasienten til å forstå at vedkommende har et problem.

- Man kan bruke antidepressiv medisin og kognitiv adferdsterapi, som begge har ganske god effekt på symptomene. Selve lidelsen er kronisk, og forsvinner som regel ikke. De har en dårlig prognose for å bli helt friske, forklarer hun.

Mange tvangslidelser er vanskelig å bli kvitt, men ved hjelp av terapi kan det kontrolleres til en viss grad. Pasientene kan bli mindre opptatt av det de er opphengt i, og bruke mindre tid på det.

For «Anna» kom redningen da hun var 29 år, og fikk sitt første barn.

- Jeg ble eldre, og skjønte at jeg ikke kunne sitte på jobb og snakke om utseendet mitt hele dagen. Så fikk jeg barn, og hadde noen år hvor jeg rett og slett ikke hadde tid til å tenke på det. Det hjalp utrolig nok, sier hun.

I dag har hun det bra med seg selv, men må alltid være bevisst på å ikke fokusere for mye på eget utseende.

- Jeg forventer hele tiden at det skal komme tilbake, men nå synes jeg det går greit. Jeg kan ikke snakke for mye om hvordan jeg ser ut, eller tenke for mye på det. I dag skjønner jeg at tankene mine ikke hadde rot i virkeligheten, og tror på bekreftelsen som andre gir meg, sier hun.

​LES OGSÅ: Ebba (18) ble lam over natten: - Jeg var kjemperedd og forsto ingenting

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: