KREFT: Kun 33 år gammel fikk Anna Kristina føflekkreft med spredning - 20 år etter at hun ble ordentlig solbrent på sydenferie. Nå er hun friskmeldt etter mange og lange behandlinger, men går fortsatt på kontroller med jevne mellomrom. FOTO: Astrid Waller
KREFT: Kun 33 år gammel fikk Anna Kristina føflekkreft med spredning - 20 år etter at hun ble ordentlig solbrent på sydenferie. Nå er hun friskmeldt etter mange og lange behandlinger, men går fortsatt på kontroller med jevne mellomrom. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Føflekkreft

Anna Kristina (39) fikk føflekkreft 20 år etter at hun ble solbrent

- Jeg husker hvor merkelig det var da jeg gikk ut fra klinikken og livet utenfor bare fortsatte som normalt. Folk gikk på gaten, bilene kjørte forbi - som om ingenting hadde skjedd, og der sto jeg med kreft.

Anna Kristina Lejdelin (39) var 33 år gammel da hun fikk påvist føflekkreft på ryggen. Det hele begynte med en liten utvekst, veldig lik en helt alminnelig vorte. Hun tenkte aldri på at det kunne være noe alvorlig, så da hun for eksempel skulle feire nyttårsaften satte hun bare et plaster over så det ikke skulle se stygt ut under en kjole med dyp rygg.

Én uke inn i det nye året fikk hun seg derimot en overraskelse. Da hun satt på jobb begynte nemlig blodet å renne fra «utveksten» og nedover ryggen. Hun dro til legen med en gang og fikk den fjernet, før hun dro hjem igjen - lykkelig uvitende om beskjeden hun skulle få et par uker senere.

Hun var jo tross alt bare 33 år, så det kunne umulig være noe skummelt, tenkte hun.

- Men da jeg kom tilbake til legekontoret og kjapt skulle gå innom for å fjerne stingene, sa hun som satt i resepsjonen at jeg skulle gå og sette meg på venterommet til legen.

Legen hadde sagt at han absolutt måtte snakke med henne på tomannshånd.

- Med en gang jeg fikk den beskjeden skjønte jeg at det var noe galt. Det var helt merkelig, men det ble plutselig så åpenbart, sier hun.

Vi møter henne på en kafé i Oslo sentrum. Inn døra kommer en sprudlende, blond svensk-norsk dame. Hun har et smil som øyeblikkelig smitter over, og med en nesten helsvensk aksent sier hun at det er hyggelig å møte meg - til tross over 20 år i Oslo.

Kreftbeskjeden

Over til legebesøket. Mannen i hvit frakk sa ganske direkte at de hadde funnet kreft i føflekken hun fjernet, noe Anna Kristina beskriver som en veldig rar og diffus ting å høre.

- «Når kommer jeg til å dø?» var det første jeg spurte legen om. Tankene gikk på speed inni hodet mitt. Hvorfor meg? Dette er jo en sånn ting som aldri skal skje.

- Etterpå satt jeg heldigvis lenge inne på kontoret og snakket med legen. Det roet redselen litt, men det var fortsatt en forferdelig opplevelse. Jeg husker spesielt hvor merkelig det var da jeg gikk ut fra klinikken og livet utenfor bare fortsatte som normalt. Folk gikk på gaten, bilene kjørte forbi - som om ingenting hadde skjedd, og der sto jeg med føflekkreft.

Anna Kristina gikk ut av døra med tårene rennende nedover kinnet. Hun hulket for seg selv under hetta og følte seg helt hjelpeløs i situasjonen. Plutselig stoppet det en gammel dame opp og sa: «han er ikke verdt det».

- Da skulle jeg ønske det «kun» var kjærlighetssorg det var snakk om, forteller hun åpenhjertig og trekker på smilebåndet.

LES OGSÅ: Ida (23) har uhelbredelig livmorhalskreft

SOLBRENT: Denne solbrentheten fra for 20 år siden kan ha bidratt til Anna Kristinas kreftutbrudd. FOTO: Privat
SOLBRENT: Denne solbrentheten fra for 20 år siden kan ha bidratt til Anna Kristinas kreftutbrudd. FOTO: Privat Vis mer

Nytt sjokk

- Hvilken behandling ble du satt på?

- I starten var det ingen behandling. Cirka 80 prosent av tilfellene ved føflekkreft, så får man kreft i én føflekk og ikke noe mer. Så når man fjerner den er kreften borte.

Men for Anna Kristina gikk det kun et par måneder etter at den ble fjernet før nok en dårlig nyhet ble et faktum.

- Jeg husker en dag hvor jeg satt i stua sammen med søsteren min og var veldig glad og fornøyd. Vi så tilbake på hendelsen med kreften som noe tøft - snakket rundt dét og hvor mye jeg gledet meg til å gå videre og nyte tiden fremover. Jeg hadde akkurat begynt å date en ny gutt og livet føltes ganske bra, forklarer hun.

Men plutselig mens hun sitter og snakker kjenner hun en kul rett under kragebeinet. Kulen var omtrent på størrelse med en drue, og søsteren som er sykepleier syntes det så rart ut. Anna Kristina ringte sykehuset for å få time.

ETTERPÅKLOK: Anna skulle ønske at hun for 20 år siden visste hva hun skulle gå gjennom nå, og mener selv det er mye hun kunne unngått om hun ikke hadde vært så utvitende tidligere. FOTO: Astrid Waller
ETTERPÅKLOK: Anna skulle ønske at hun for 20 år siden visste hva hun skulle gå gjennom nå, og mener selv det er mye hun kunne unngått om hun ikke hadde vært så utvitende tidligere. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Etter flere runder ble det oppdaget at føflekkreften hadde spredt seg til en lymfe i halsen. Neste stopp da var operasjonsbordet, samt at jeg fikk gå på en kombinasjon av to medisiner for å teste. Det å få tilbakefall var tøft nok i seg selv, så det at medisinen gjorde meg kjempedårlig i tillegg gjorde noe med psyken. Jeg hadde høy feber, kastet opp og hadde smerter i leddene. Det var slitsomt bare å gå opp trapper.

- Jeg trodde jeg aldri skulle overleve dette.

Etter 9 måneder måtte hun gi opp medisinen fordi det rett og slett ikke gikk lenger. Kroppen orket ikke mer. Da gikk hun et års tid uten tilbakefall, før nok en bombe ble sprengt av. Kreften hadde gjennom blodet spredt seg til magen, lungene og halsen. Det var da Anna Kristina virkelig gikk i kjelleren.

- Hvordan føles det egentlig å gå og vite at du har kreft som herjer i kroppen?

- Det er rett og slett forferdelig. Sykdommen henger over deg hele tiden, så man er liksom alltid på vakt og leter etter kuler. Gjennom flere år orket jeg ikke en gang å planlegge en dag frem i tid. Jeg visste aldri hva jeg hadde i vente, noe som var en veldig stressende tilværelse.

Heldigvis fikk hun tilbud om psykiatrisk behandling på sykehuset, noe hun benyttet seg av i flere år. Det hjalp henne til å håndtere tanker, akseptere ting man ikke kan gjøre noe med og å leve i nuet.

Nytt prosjekt

Etter den siste spredningen ble Anna Kristina satt på et nytt forskningsprosjekt - denne gangen på en behandling som var en kombinasjon av to typer immunterapi. Også denne medisinen bød på en rekke bivirkninger, men ifølge legene skulle det likevel være den beste på markedet.

LES OGSÅ: Bodil har levd med brystkreft med spredning i ni år

- Jeg var i forkant redd for at bivirkningene skulle ødelegge livet mitt. Jeg fikk en del betennelser og ble innlagt på sykehus fordi jeg var så dårlig. Men etter et år med medisinen, hadde alle kreftsvulstene forsvunnet fra kroppen min. Det var helt utrolig, og jeg følte meg så utrolig heldig. Etter to år i behandling sluttet jeg helt på medisiner, og jeg har ikke oppdaget noen svulster siden.

- Når jeg ser tilbake på det nå, tenker jeg at det var riktig tidspunkt å bli syk på. Hadde jeg fått den samme spredningen som jeg fikk i lungene i 2013 for eksempel, hadde jeg nok ikke vært her i dag. Gjennomsnittslevetiden på den spredningen er 6 måneder. Nå har det gått 2,5 år siden jeg fikk det, og jeg er helt kreftfri.

Tøffe år

Det har vært mange tøffe og slitsomme år for Anna Kristina. Hun ser seg litt bekymret rundt i rommet når hun snakker om det. Å være dødelig syk tærer på den psykiske helsen - likevel er hun i dag veldig fornøyd med hvordan denne opplevelsen har endret henne som person.

- Jeg har vært så nære å ikke kunne leve lenge. Jeg trodde blant annet at jeg aldri skulle få fylle min egen 40-årsdag. Nå er det et halvt år til jeg blir 40, og her er jeg. Man får virkelig nye perspektiver på livet når sånne ting skjer.

Sjekk huden jevnlig

Styreleder i Melanomforeningen, Kari Anne Fevang, sier il KK at alle bør sjekke huden sin jevnlig - også baksiden. Bruk et stort speil eller få hjelp av noen, det kan også være lurt å ta bilder.

- Finner du en flekk som skiller seg ut? Gå til lege med en gang du oppdager hudforandringer. Man bør være spesielt oppmerksom på flekker som vokser eller endrer form, endrer farge (spesielt til svart), flekker som klør eller blør.

Man bør også følge ekstra nøye med på flekker som danner sår som ikke vil gro. Melanom eller føflekkreft kan også oppstå i hudforandringer som ikke ligner vanlige føflekker.

- Men hvordan kan man unngå å få det?

- Melanomforeningen anbefaler skygge, lette klær og solkrem med minst faktor 30 hver dag. Vi anbefaler også å unngå sol midt på dagen, og er motstandere av solarium. Ikke bli solbrent, sier Fevang.

Kreft fra solbrenthet

Da Anna Kristina var rundt 13-14 år gammel ble hun mye solbrent. Hun ser spesielt tilbake på en «sydenferie» som 14-åring hvor ryggen var helt hummerrød etter noen timer på stranda. Hun har aldri tålt solen særlig godt, men når hun ser tilbake på episoder som dette angrer hun på at hun ikke har passet bedre på.

Mest sannsynlig kom kreften fra solbrenthet - 20 år etter strålene.

- Det som er så dumt med sol og solbrenthet er at huden aldri glemmer. Røyker man mye en periode, vil lungene rense seg selv etter en stund uten røyk. Huden reparerer seg derimot ikke, og når man er 14 år og veldig opptatt av å få en farge man kan vise frem når man kommer hjem igjen, så tenker man dessverre ikke så mye på konsekvensene.

Når moren til 39-åringen ser på disse bildene i dag får hun grøsninger. Ifølge Anna Kristina er hun lei seg fordi hun ikke passet bedre på.

UTEN TILBAKEFALL: Anna Kristina sier at om man kommer seg gjennom det første året etter endt behandling uten tilbakefall, er det ganske stor sannsynlighet for at det ikke kommer tilbake. FOTO: Astrid Waller
UTEN TILBAKEFALL: Anna Kristina sier at om man kommer seg gjennom det første året etter endt behandling uten tilbakefall, er det ganske stor sannsynlighet for at det ikke kommer tilbake. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Kreften kommer selvfølgelig ikke bare fra den éne gangen, men en kombinasjon fra flere ganger. Men det er selvfølgelig helt krise å se på hva man utsetter huden sin for. Jeg har i alle fall lært at brunfarge ikke er verdt risikoen med å få kreft.

- Har dette endret dine solvaner?

- Absolutt! Det første året var jeg helt hysterisk, og ble superstressa bare jeg fikk litt lett farge på kroppen. Nå tar jeg det mer med ro, men er veldig opptatt av å smøre meg inn hver eneste dag. Man må ikke glemme at det gir en viss livskvalitet å kunne sitte ute i solveggen og kose seg, sier Anna Kristina.

Det hun derimot ikke gjør er å sole seg i solarium. Hun mener det er mange andre måter å bli brun på.

- Solarium er en skummel trend. Alle vet at det kan være farlig, men man gjør det likevel. Nå har vi kommet så langt at man burde forstå faren ved det. Norge er det landet hvor føflekkreft vokser mest, så det er tydelig at vi er over gjennomsnittet opptatt av brunfarge.

- Jeg skjønner ikke hvordan folk tør å legge seg i et solarium.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: