Anne Mette Tveiten

Anne Mette (42) opplevde ekstrem prolaps

Valgte bort modell-livet for å hjelpe andre. Men hun måtte nesten bli lam og miste hus og jobb, før hun fant virkelig glede.

LYKKE: - Å ha god råd, en fantastisk jobb, hjem og helse - det er jo ikke lykke. Lykke er at du tør å stå i det du må stå i og kjenne at du står trygt, sier Anne Mette Foto: Gry Traaen
LYKKE: - Å ha god råd, en fantastisk jobb, hjem og helse - det er jo ikke lykke. Lykke er at du tør å stå i det du må stå i og kjenne at du står trygt, sier Anne Mette Foto: Gry Traaen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Cato-senteret, 2014. Anne Mette Tveiten ligger i en sykehusseng og lar tårene renne.
Hun har gått gjennom tre ryggoperasjoner. I over ett år har hun levd med intense smerter, og hun har bedt om hjelp, men ikke fått den. Og nå har legene sagt at hun aldri vil få tilbake livet hun pleide å leve, men må ha rullator eller krykker for å fungere i hverdagen.

En gang var hun Frøken Norge og levde modell-­livet i Europa og Hollywood. Det var et bevisst valg å hoppe av, og heller dra hjem til lille Tveit, utenfor ­Kristiansand, for å drive med trenings- og helsehjelp for andre. Hun har bygget opp sin egen bedrift, stått på barrikadene for sunn helse og fysisk aktivitet. 

LES OGSÅ: Judit (42) fikk kreft for andre gang

Men nå som hun ikke engang kan gå? Hvem er hun nå? 

– Jeg følte at jeg hadde mistet hele min identitet. Hvordan skulle jeg kunne bidra til å hjelpe andre, sier Anne Mette (42) hjemme på verandaen i Kristiansand. Solen varmer, og fra trampolinen på framsiden av huset høres glade barnestemmer. Anne Mette har funnet fram gamle bilder og avisoppslag av en ung blondine som poserer for kamera.

LES OGSÅ: - Jeg gikk frem og tilbake mellom liv og død

Hun var 14 år da hun begynte å ta oppdrag. Ikke fordi hun  egentlig hadde en modelldrøm, mer på grunn av trangen til å få se, reise og oppleve mer. Da hun i 1996 vant Frøken Norge-konkurransen, var det etter at venninnene hadde meldt henne på. Tittelen ga henne flere muligheter til å reise. Snart dro hun Europa rundt, og da hun vant Miss Photo­genic All Nations-konkurransen, ble enda flere dører åpnet.

Treningsglade Anne Mette jobbet som modell i Monaco, underviste rikfolk i Saudi-Arabia i yoga og dro til Hollywood, der hun tok timer på dramaskole og var i jobbsamtaler med Steven Spielberg. 

FRØKEN NORGE: Miss Irland Michelle Murphy, Miss Island Hapra Hardardottir og Miss Norge, Anne Mette Tveiten smiler til fotografene før Miss Europe-finalen i Kiev 1997.   Foto: AP/NTB scanpix
FRØKEN NORGE: Miss Irland Michelle Murphy, Miss Island Hapra Hardardottir og Miss Norge, Anne Mette Tveiten smiler til fotografene før Miss Europe-finalen i Kiev 1997. Foto: AP/NTB scanpix Vis mer

– Jeg hadde mulighet til å tjene store penger. Men så hadde jeg en uro i kroppen. Det var ikke dette jeg ønsket å jobbe med, for jeg så at så mange rundt meg var ulykkelige. Det jeg ønsket, var å skape indre ro og balanse hos andre. LES OGSÅ: Cathrine støvsugde huset fire ganger om dagen og rakk aldri å sette seg ned 

Smellen som måtte komme

Anne Mette hadde tjent opp nok penger til å kunne starte salongen hun kalte Helsekilden, og snart hadde hun etablert to avdelinger med behandlinger og trening. Lokalt ble hun snart populær som personlig trener for ulike sørlands­bedrifter. 24 timer i uka trente hun folk i yoga, Zumba, høy puls og harde sykkelgrupper. Samtidig drev hun firmaet og var mamma for etter hvert tre døtre.

LES OGSÅ: 6 ting som gir livet mer mening

– Jeg hadde dobbel jobb, og var så sliten. Som helsecoach burde jeg visst at å jobbe døgnet rundt og ha ansvar for tre unger ikke går. Det vil jo smelle.  Og det gjorde det i 2012. Etter et fall hadde Anne Mette fått en brist i ryggen, men fortsatte å jobbe. Så fikk hun prolaps. 

– Hos legen fikk jeg beskjed om at hvis jeg gikk i ulendt terreng, skulle det gå bra. Til slutt dro jeg foten etter meg og hadde ikke følelse i beinet. Men jeg fikk fortsatt samme beskjed: Det var positivt å jobbe og å være ute i skogen.

Til slutt dro Anne Mette på legevakta og fortalte at hun hadde store smerter og ikke kunne late vannet. En dag ramlet hun bare om. Da hadde hun fått en kjempeutposning på ryggen, og ble sendt til hasteoperasjon, først en, så en til. 

– Etter det gikk jeg ett år med ufattelige ryggsmerter. 

Anne Mette hadde da gått gjennom en skilsmisse og hadde fått trangere økonomi. Som hovedforsørger var det om å gjøre å gå på jobb. Etter å ha presset seg til å undervise på et kurs i Oslo, bar det rett til Ullevål hvor hun ble MR-skannet for første gang.

– Overlegen var helt fortvilet, minnes Anne Mette.

LES OGSÅ: 6 ting som gir livet mer mening

– Hvorfor har du ikke sagt noe, sa han. Men det var jo det jeg hadde prøvd på i ett år.

Alvorlig fortalte han henne at hun måtte opereres øye­blikk­e­lig, at hun hadde en utposning og ekstrem prolaps som trykket på nerverota, og at de ikke visste hva mer som kunne være galt. Risikoen var at hun kunne bli lam fra livet og ned. I ryggen fant de beinrester som hadde presset på nervene. Og da hun våknet, bare ristet overlegen på hodet.

Anne Mette ble kjørt til Cato-senteret der et team med medisinsk ­yogalærer, fysioterapeut, psykiatrisk sykepleier og lege ventet. 

REHAB: - Jeg klarer å gå!
REHAB: - Jeg klarer å gå! Vis mer

– De første to dagene etter at jeg kom til Cato-senteret så jeg bare elendighet. Men så fikk jeg snakke med Cato, sier Anne Mette. LES OGSÅ: - Et mirakel at jeg har det så bra

– Det er ikke mulig! 

Grunnlegger av rehabiliteringssenteret, Cato Zahl Pedersen, fortalte henne sin egen historie, og stilte tøffe spørsmål: Hva om han hadde gitt opp allerede fra han var åtte år og mistet armene? I stedet hadde han overkommet hindringer og satt seg mål som han klarte å nå, så hvorfor skulle ikke også hun klare det?

Men utfordringene var flere: Uten helseforsikring, som hun hadde sagt opp da tidene ble trange, eller mulighet til å jobbe, gikk alle Anne Mettes sparepenger med mens hun var syk og på rehabilitering.

– Jeg ba NAV om hjelp, men fikk beskjed om å selge huset, og først når den egenkapitalen var brukt opp, kunne jeg få hjelp.

LES OGSÅ: Sigrid fikk prolaps i ryggen etter treningsøkt

Da kom tanken: Hun kunne jo fortsatt snakke. Så hun importerte yogamatter.

– Måten jeg beholdt huset på, var å ligge i sykehussenga med telefon og papirer rundt meg og selge yogamatter i ull, smiler hun.

Anne Mette hadde undervist yoga i 20 år. Hun trodde hun aldri kunne gjøre det igjen. Men på senteret ble hun opp­fordret til å prøve medisinsk yoga.

– Første gangen satt jeg bare og grein og grein. Her hadde jeg blitt fortalt av legene at det var fysisk umulig at jeg skulle drive med yrket mitt igjen. Og nå satt jeg der på senteret med noen av mine nye venner som var lamme, og som jeg så at gjorde yoga! Der fokuserte de på at skaden bare er en liten bit av deg, så selv om jeg satt i rullestol, kunne jeg faktisk gjøre noe. Et lite frø inni i meg begynte å vokse. Tenk om legen faktisk ikke hadde rett?

Tenk om det faktisk var en mulighet for å komme tilbake? Kanskje denne utfordringen, som jeg trodde var slutten på det gode livet, heller var begynnelsen på det gode livet jeg kunne få? forteller Anne Mette.

– Plutselig så jeg hvordan jeg kunne hjelpe mennesker på en mer grunnleggende måte enn før, sier Anne Mette, som etter ukene med rehabilitering begynte med studier i rosenterapi, med spesialfelt på rygg, nakke og depresjon.

LES OGSÅ: Mia Gundersen: - Vi snakker altfor lite om hvor beintøft det er å gå igjennom et brudd

Som rosen­terapeut ville hun kunne jobbe med traumer og gå dypere inn i samtaler med dem hun behandlet. Hun gikk videre og utdannet seg til terapeutisk yogalærer. Samtidig begynte kampen for å få sin egen fysiske helse tilbake. 

– Det var naturlig for meg å tenke at hvis jeg jobbet med kjernemuskulaturen rundt skaden i ryggen, så ville jeg etter hvert klare å stå oppreist. Men ingen turte å trene meg siden jeg var så skadet, så jeg trente meg selv og fikk fysikalsk behandling.

Til legen hadde hun sagt klart ifra om hva hun hadde bestemt seg for: En dag skulle hun komme inn til ham uten krykker, og klare å stå på tå.

«Det kan du ikke», hadde han svart. «Det er fysisk umulig».

Anne Mette smiler lurt.

– Men til slutt klarte jeg å gå sånn noenlunde inn til ham og sa: Se på meg nå!

Anne Mette viser ved å gå forsiktig opp i tå-stilling på det vonde beinet.

– Det er ikke mulig! Sa han. Og da svarte jeg: Jo, det er mulig når sånne som dere ikke forteller oss hva vi ikke kan klare. Han lurte på hva jeg hadde gjort, og jeg fortalte at jeg hadde begynt å forstå at alle kropper er individuelle og forskjellige. Og hvis vi får muligheten til å strekke oss etter noe, så kan vi få til mer.

LES OGSÅ: - Stressede, moderne mennesker kan ha stor nytte av yoga

TERAPEUTISK YOGALÆRER: Anne Mette har videreutdannet seg som terapeutisk yogalærer. – Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg er blitt en dyktigere terapeut etter det jeg har vært gjennom, sier hun.  Foto: Gry Traaen
TERAPEUTISK YOGALÆRER: Anne Mette har videreutdannet seg som terapeutisk yogalærer. – Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg er blitt en dyktigere terapeut etter det jeg har vært gjennom, sier hun. Foto: Gry Traaen Vis mer

Mennesker som lever, ikke bare eksisterer

Noen dager senere lister vi oss inn med morgensolen til den lille, tidligere låven der Anne Mette har sine yogasamlinger. Et titalls kvinner i ulike aldre bøyer seg i forsiktige bevegelser etter Anne Mettes rolige stemme:

– … Og nå prøver vi å gå ned og lytte til hjertestemmen. Vi prøver å kjenne på mestring, prøver å kjenne at vi er gode nok akkurat som vi er. Lytte litt til hva kroppen vår trenger, ser bort fra hva alle andre mener og tror. Gir oss selv ubetinget kjærlighet så vi har mer å gi til oss selv og de vi har rundt oss.

Her i det intime lokalet kommer kvinner og menn fra hele Norge, pasienter som føler seg oversett og gitt opp av helsevesenet, men som sakte, men sikkert oppdager at også de kan mer enn de trodde. Enkelte klarer også å komme tilbake i jobb.

– Veldig ofte har de traumer: Noen kan ha blitt mobbet, andre har vært gjennom sykdom eller ulykke eller ønsker å jobbe forebyggende med en kropp som er sliten.  

Mange synes det er vanskelig å skulle sitte på rekke og rad på et venteværelse hos en coach eller terapeut. På Tveit kan de få gå inn bakveien når dagen er en av de vanskelige.

– Det er ikke alle som passer inn i den lille boksen som vi lager oss i dag. Det å kjenne at en har energi, livsglede og livslyst, det er vanskelig i 2016, der det gjerne forventes å ha god råd, en fantastisk jobb, det perfekte hjem, den perfekte helsen – alt skal være så perfekt. Men det er jo ikke lykke. Lykke er at du tør å stå i det du må stå i og kjenne at du står trygt. Jeg ønsker ikke å se mennesker som bare eksisterer, men mennesker som lever, sier Anne Mette fast.

Ennå kan hun streve med å finne riktig jobberytme. Hun får jevnlig «kjeft» fra kunder som synes hun er for raus med å alltid stille opp for alle andre, og hun vet at hun trenger å bli flinkere til å si nei.

– Men jeg tror faktisk at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg er blitt en dyktigere terapeut etter det jeg har vært gjennom. Og at her hjemme på lille Tveit har jeg virkelig fått indre glede.

redaksjonen@kk.no Denne reportasjen står også i KK nr 33, 2016

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer