Det har blitt en del oppmerksomhet rundt Anne Mette (49) og Ragnar (52) Thoresen etter at de fikk hjelp med hunden sin, Conan (4) i årets sesong av «Fra bølle til bestevenn».
Fredag slippes siste episode av sesong tre av den populære serien. Vi får dessuten et gjensyn med seerfavorittene Sondre og «Zlatan» fra sesong én.
Men årets sesong har bydd på litt av en thriller. For allerede i første episode stilte hundetrener Maren Teien Rørvik spørsmål om hunden Conan i det hele tatt var trygg nok til å få leve. Gjennom seks episoder følger vi Anne Mette, Ragnar og deres Presa canario gjennom oppturer og nedturer.
- Det har vært en følelsesmessig berg- og dalbane, det har det, sier Anne Mette.
- Ante ikke hva jeg gikk til
På hjemmebesøk
For Conan er ikke av den enkleste rasen å håndtere. Presa canario er kjent for å være skeptisk til fremmede og sosialisering på et veldig tidlig stadium av livet er viktig. KK har tidligere skrevet om hvilke hunder som ikke kan reddes.
Og det er her Ragnar selv mener at han har gjort feil. Conan ble lite sosialisert med andre mennesker og hunder, og er blitt noe av en einstøing. Til og med hundetrener Maren var usikker på om Conan kunne være farlig eller ei, da han ikke så ut til å ha mye til overs for firbente forbipasserende.
Men all tvil til tross; Conan lever i beste velgående i dag. Da jeg kommer på besøk til Hunndalen for å hilse på gjengen, for å danne meg mitt eget inntrykk av den firbente kjendisen, møter Ragnar meg utenfor huset først.
- Når du kommer inn nå, så bare la han snuse seg ferdig først, ikke gi han noe oppmerksomhet, sier han.
Vant til hunder er jeg, men kjenner likevel på en bitteliten uro når den digre mastifflignende hunden går rundt seg selv idet jeg kommer inn døren til det sjarmerende lille, oransje huset.
Men som spådd; Conan snuser og snøfter mens han henter seg en oransje ball som han blir travende rundt med en stund på kjøkkengulvet, før han til slutt ender opp i en avslappet dynge på gulvet. Samtidig er det to andre små pelsdotter som i første omgang vekker mer tillit. Så Anne Mette fikk til slutt de hundene hun ville ha?
Nei, de små hundene har de hatt like lenge som Conan, og de små går godt overens med storebroren sin av en annen rase. Men Ragnar ville ha en litt annen type hund og dermed kom Conan til Anne Mette og Ragnar fra en kennel da han var ti uker gammel.
- Han hadde veldig lyst på Conan, sier Anne Mette og ser bort på ektemannen sin.
Akseptert
Det var viktig for paret at en Presa canario fikk bli representert på et sånt program som «Fra bølle til bestevenn». Selv sier de at det siden programmet har gått kjempebra med treningen.
- Nå har vi faktisk kommet så langt at vi kan ha forbipassering av mennesker og syklister uten at det er noe problem. Men man har jo aldri noe garanti for at han ikke reagerer på noe, men sånn er jo vi mennesker og. Vi går ikke overens med alle vi heller. Men i 99 prosent av tilfellene går det bra, forklarer paret.
Og som om han visste at han ble snakket om, er han plutselig der. Conan hopper opp med labbene over fanget mitt og gir meg flere våte kyss før han napper i genseren min.
- Nå er du akseptert, ler Ragnar.
Matmor ber han om å gå ned og finne ballen sin og Conan gjør som han har fått beskjed om mens jeg tørker bort bevisene på den nylig vunnede affeksjonen.
De forteller om innspillingen. Om hvor mye som ikke kommer med på TV og at det var mye jobb da det sto på. Første dagen var filmteamet på hjemmebesøk. Så, over de neste fire månedene, var det flere møter hvor de fikk hjelp av Maren, både på Norefjell, Dokka og hjemme hos Maren. Dessuten har produksjonen i ettertid vært gode på å følge dem opp.
Var litt skeptisk
Og denne dagen er også en ganske stor dag for alle tre. Conan skal nemlig ha sin første miljøtrening med andre hunder, noe både Anne Mette og Ragnar er veldig spente og glade for.
- Vi har kommet dit hen at mennesker går greit å passere, mens med andre hunder har vi en del igjen å jobbe med, sier Ragnar som forteller litt om Presa canario:
- Rasen er egentlig brukt til vakt, men dessverre har den tidligere også blitt brukt til kamp. Og dette er jo genetisk og det vil jo hele tiden være der. De er jo kjent for å være skeptisk til fremmede, men veldig lojale til sine. Og han er veldig samkjønnsaggressiv.
Anne Mette forteller om hvorfor hun valgte å søke om hjelp:
- Hunder trenger ikke å like alle, for det gjør ikke vi mennesker heller. Det er ikke Conan som har gjort feil, det er vi som har kjørt oss fast i et mønster. Fordi det kom så mye kritikk av Conan, ble vi usikre selv. Vi spurte om hjelp og prøvde å få det til selv, men fikk det ikke til. Så satt jeg på jobb og fant ut at jeg skulle søke på programmet uten å si noe til han. Så ringte de fra NRK og da måtte jeg jo snakke med Ragnar.
- Jeg var litt skeptisk til det hele, hva skulle vi gjøre på det programmet liksom? Men i ettertid kunne jeg ikke vært foruten. Hun Maren er så utrolig dyktig.
Gråt hele natta
I starten greide ikke Maren helt å se hva hun kunne hjelpe dem med. Hun ble momentant redd for at hunden kunne være farlig. I stedet for å anta noe som helst, bestilte hun derfor en mentaltest til Conan for å se hvordan han reagerte i ulike situasjoner.
Usikkerheten rundt Conans fremtid gjorde at Anne Mette kjente veldig på nervene før han skulle i ilden.
- Jeg lå og grein hele natta før. Jeg har grått så mye det siste året at det har vært helt forferdelig. Derfor var det så fint å komme på den campen. Alle var jo der av samme grunn og det er så fint å vite at man ikke er alene, sier Anne Mette.
- Det var ingen som så ned på oss der, legger Ragnar til.
- Hvordan hadde du det før den mentaltesten, Ragnar?
- Nei, jeg sov godt jeg. Det er som jeg sa på TV: Utfallet av testen hadde ikke endret mitt syn på Conan uansett. Da måtte jeg eventuelt bare fortsatt å gå og se meg over skulderen hele tiden og alltid vært føre var.
- Jeg sa at om jeg skulle dø der oppe, ville jeg dø lykkelig
Babyen vår
Det ble veldig tydelig gjennom programmet at Ragnars bånd til hunden var veldig sterkt.
- Du sa at du heller ville skilles enn å avlive Conan?
- Jojo, men det er jo babyen vår. Du avliver ikke ungene dine heller selv om de gjør rampestreker ute, svarer han.
- Det var vel ikke helt det du mente heller. Hadde det ikke vært noe håp og de hadde sett at han var farlig-farlig, så hadde det jo vært en vurdering. Men du sa det jo litt på spøk, håper jeg. Det er jo forskjell på hund og menneske på den måten, sier Anne Mette.
- Hvorfor ville du ha akkurat den rasen, Ragnar?
- Jeg liker bare utseendet på hele hunden, egentlig.
- Men dersom du hadde visst hvor mye jobb og utfordring det skulle bli, hadde du gjort det på nytt igjen?
- Ja, men da hadde jeg gjort ting litt annerledes når han var yngre. Jeg visste jo at det var vokterinstinkter i han og at han kunne være skeptisk mot andre. Jeg burde vært flinkere med sosialiseringen fra han var valp. For der var hvert fall jeg slapp. Hadde jeg vært flinkere da, hadde nok ting vært litt annerledes i dag.
På grunn av hvordan Conan kunne finne på å utagere mot folk og hunder, ble han derfor en god del isolert fra de andre under innspillingen. På Norefjell prøvde de med fremmede som skulle kaste godbiter til han og da reagerte han på en av dem.
- Hva er det Conan reagerer på i dag?
- Diskusjoner og sånt, det liker han ikke, forteller Ragnar
- Så her i huset er det ikke mye krangling for å si det sånn, da kommer han med en gang, ler Anne Mette.
«Du som har ligget med alle disse tyskerne, tåler vel dette», skal fangevokteren ha hvisket før han voldtok henne
Kjenner seg igjen
Anne Mette og Ragnar møttes helt tilfeldig på en pub for åtte år siden. Fra Ragnars side var det kjærlighet ved første blikk. For henne tok det litt lengre tid, likevel fant de ganske fort ut at det skulle være dem. Begge hadde de forhold bak seg og voksne barn.
I 2017 dro kjæresteparet på Rådhuset hvor de ga hverandre sitt ja og i 2019 hadde de en kirkelig vielse.
Fra før av hadde de hatt både katter og reptiler, men de hadde lyst å ha hund som fikk dem med ut og de var begge veldig hundekjære. Så valgte de få seg hund og de angrer ikke et sekund på det. Anne Mette har fått et sterkt bånd til den store hunden deres.
Conan har ført til mye positivt i livet deres, men noe av det beste er at han har kurert det eldste barnebarnet for skrekken for store hunder. Conan elsker unger og husets fem barnebarn kan fly rundt på gulvet med mat i hendene uten at Conan gjør noe som helst. De forteller at han til og med passet på dem da de var babyer.
- Han er hjertet mitt, han er det. Hvordan skal jeg si dette uten at det høres innmari teit ut, men jeg kjenner meg litt igjen i Conan. Og det er derfor jeg har prøvd å fikse han. Når du har levd et liv, så har du hatt ditt opp gjennom, og da er jeg litt ekstra følsom overfor han. Han skal leve og ha det bra. Han er like mye verdt som alle andre.
- Hva er det du kjenner deg mest igjen i?
- Det å ikke bli trodd, at folk skygger banen fordi du har litt problemer rett og slett. Når du har en stemme som kommer litt feil ut fordi du er usikker, ser ikke verden det og da er det du som må tilpasse deg samfunnet. Men hvorfor kan ikke samfunnet tilpasse seg oss som kanskje sliter også. Det syns jeg er litt viktig. Men jeg har full forståelse for at folk er litt skeptiske, det er lov. Det var det som var så fint med å være med på det programmet, forteller hun.
Rørt til tårer
I fjor hadde de med seg Conan til Drammen og bodde på hotell. Da kunne de gå tur med han over gangbroen blant masse mennesker uten at Conan ble stresset og utagerte av det. På det siste møtet med resten av gjengen fra programmet, hjemme hos Maren, skulle Anne Mette, Ragnar og Conan komme til slutt. Og minnet fra øyeblikket de alle kommer opp dit, rører fortsatt Anne Mette til tårer når hun forteller:
- Da følte jeg meg både som dronning Sonja, Mette Marit og hele den kongelige garden da vi gikk opp dit med Conan og visste at dette skulle vises på TV. Conan står der sammen med alle de andre hundene og det var skikkelig stort.
Det var første gangen i løpet av hele serien at alle fikk mulighet til å klappe og hilse på Conan og han kunne dessuten springe løs på plassen hos Maren uten at det bød på vanskeligheter.
De har fortsatt kontakt med de fleste av de andre deltakerne av programmet og følger hverandre opp på utviklingen. En ting er hvert fall sikkert: Selv om Conan er kommet langt det siste året, er ikke jobben gjort. Ragnar vil fortsette å trene på sosialisering, selv om han ikke trenger å bruke dobbelt bånd lenger. Det viktigste de har lært er at Conan skal kunne lene seg på dem og ikke omvendt.
Janne og Sven Anders visste ikke hvordan de skulle fylle tomrommet
I siste liten
- Har dere noen gang vært redd for deres egen del?
- Nei, man kan ikke ha en så stor hund og gå rundt å være redd, sier Ragnar.
- Jeg var litt redd fordi Ragnar har vært så avslappet og ikke sett de samme problemene som jeg. Jeg tror det var i siste liten vi fikk hjelp, for å være helt ærlig. For brått en dag, så hadde det ikke gått bra, det er jeg hundre prosent sikker på. Jeg er så glad for at Maren fikk trykket inn i hode på ham at vi skulle slutte med fleksibånd.
- Hva er det verste du har sett for deg som kunne skje da?
- At han hadde bitt en forbipasserende eller en syklist, så hadde han blitt hentet og blitt satt på en ukjent plass til han eventuelt hadde blitt avlivet.
Heldigvis trenger de ikke være like redd for det nå lenger. For i mentaltesten kom det frem at Conan var understimulert.
Det har de tatt tak i gjennom året som er er gått. Nå er de flere ganger i uka ute i hundepark hvor han får utfordret seg selv ved å jakte frisbee.
I tillegg har også Conan nå funnet gleden i det å leke sammen med matmor- og far når de er ute og ikke bare holde fast i den ene tingen. Det viktigste har blitt å få han til å bruke hodet og bli ordentlig sliten av det.
- Dessuten er det viktig å få med at det å trene hund faktisk er veldig, veldig gøy, smiler Anne Mette.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
Lene Alexandra Øien: - Jeg måtte bli 40 år før jeg for alvor fikk orden på livet
- Hold dere hjemme
