BUKHINNEKREFT: Annja hadde ventet på fedmeoperasjon i over to år. Da hun våknet opp fra narkosen, fikk hun beskjed om at hun hadde kreft. FOTO: Privat
BUKHINNEKREFT: Annja hadde ventet på fedmeoperasjon i over to år. Da hun våknet opp fra narkosen, fikk hun beskjed om at hun hadde kreft. FOTO: PrivatVis mer

Bukhinnekreft:

Annja skulle fedmeopereres – våknet opp til beskjeden om at hun hadde kreft

- Marerittet mitt var at jeg skulle våkne opp fra narkose, også hadde ikke legene gjort noe. Og det var akkurat det som skjedde.

Annja Torset Næss (33) er en av mange som har prøvd alt for å gå ned i vekt. Hun har testet forskjellige slankemidler, dietter, ulike treningsformer, og så videre. Lavt stoffskifte har mye av skylden for at vekten ikke rikket seg.

– Jeg hadde prøvd alt – jeg trente og spiste lite, men det førte til at jeg bare ble mer trøtt og sliten. Jeg hadde ikke overskudd til noe. På dette tidspunktet var jeg så stor at jeg ikke så noen annen vei ut, enn å få en fedmeoperasjon.

Å få godkjent en fedmeoperasjon er ikke enkelt. Fra Annja søkte, til hun fikk klarsignal, tok det to år. Men før operasjonen, måtte hun redusere vekten med 10 prosent av daværende kroppsvekt. Og da klarte hun plutselig å gå ned 30 kilo – uten at noen forsto hvorfor.

BLE SKUFFET: Annja ble ekstremt skuffet da hun ikke fikk gjennomført fedmeoperasjonen, men i ettertid har hun skjønt at hun var heldig. FOTO: Privat
BLE SKUFFET: Annja ble ekstremt skuffet da hun ikke fikk gjennomført fedmeoperasjonen, men i ettertid har hun skjønt at hun var heldig. FOTO: Privat Vis mer

Operasjonen ble ikke slik noen hadde trodd

Annja skulle fedmeopereres i mars. Hun gledet seg til å få det overstått, men hun var også veldig spent på hvordan det kom til å gå.

– Da jeg våknet etter operasjonen, spurte jeg om den hadde vært vellykket, men ingen rundt meg sa noe. De ba meg om å slappe av, så skulle legen komme inn og snakke med meg. Marerittet mitt var at jeg skulle våkne opp fra narkose, og så hadde de ikke gjort noe. Og det var akkurat det som skjedde.

For det som møtte legene da de skulle operere Annja, kom som en stor overraskelse: Hun hadde ondartet bukhinnekreft. Det var sannsynligvis derfor hun var så sliten og trøtt i forkant av operasjonen, og vekten hadde rast ned.

– Der og da klarte jeg ikke å tenke at jeg var heldig fordi det ble oppdaget, jeg var bare så utrolig lei meg for at jeg ikke fikk operasjonen jeg hadde ventet på så lenge – det som skulle være starten på mitt nye liv. Da det faktisk gikk opp for meg hva som hadde skjedd, knakk jeg sammen.

LES OGSÅ: - Jeg hadde valget mellom om å dø av overvekt eller å få et bedre liv

Operasjonen var svært omfattende

De to påfølgende ukene ble lange – det eneste Annja gjorde var å vente på hva som skulle skje videre. 21. mars ble hun operert på nytt, for å fjerne kreftsvulstene.

– Jeg tenkte egentlig ikke så mye på selve operasjonen, jeg var fortsatt i sjokk over at fedmeoperasjonen ble utsatt fordi jeg hadde kreft. Først da jeg våknet opp dagen etter operasjonen, skjønte jeg omfanget. Jeg var så utrolig dårlig, og hadde ikke følelse i beina. Kroppen var helt ødelagt.

Operasjonen var svært omfattende, og hadde en varighet på 10 timer. Legen var usikker på hvor lenge kreftsvulstene hadde vært der.

– Under operasjonen fikk jeg et kutt fra brystbeinet og helt ned til underlivet. En slik operasjon kan være forbundet med mange komplikasjoner, men jeg slapp heldigvis unna.

ETTER OPERASJONEN: Annja hadde denne tilkoblingen sydd fast i kroppen i flere uker, slik at hun skulle få i seg næring og smertestillende. FOTO: Privat
ETTER OPERASJONEN: Annja hadde denne tilkoblingen sydd fast i kroppen i flere uker, slik at hun skulle få i seg næring og smertestillende. FOTO: Privat Vis mer

Såret fra magen begynte å lekke – ble sendt til sykehuset i ambulanse

Annja fikk behandling med cellegift to ganger etter operasjonen. Cellegiften hun fikk sirkulerte rundt i buken, noe som førte til at hun fikk syreskader.

– Det kjentes ut som at jeg var solbrent inni magen – det var utrolig vondt! Svulsten hadde heldigvis «bare» ødelagt milt og eggstokker hos meg, så sånn sett slapp jeg billig unna. Jeg har heldigvis barn, derfor var det ikke krise at eggstokker ble fjernet, sier hun, og legger til:

– Under operasjonen ble alt fjernet, så jeg er kreftfri, men kroppen er svært redusert etter den store operasjonen.

Det er likevel én episode som satte en skikkelig støkk i Annja: Plutselig begynte det å lekke fra operasjonssåret på magen hennes, og hun ble hentet i ambulanse.

– Plutselig sprutet det en stråle ut fra magen min, noe som var veldig skremmende! Det så ikke bra ut i det hele tatt. Det så veldig dramatisk ut, men heldigvis var det bare en kapsel med sårvæske som hadde sprukket.

LES OGSÅ: - Jeg kjemper fortsatt mot vekten hver dag, og må passe på alt jeg spiser

Fedmeoperasjonen reddet livet til Annja

Mye tyder på at valget om å gjennomføre fedmeoperasjonen reddet livet til Annja. Dersom man ikke får behandlet bukhinnekreft, vil overlevelsen være seks måneder – toppen to år, med moderne cellegiftbehandling.

– Jeg hadde ingen symptomer, og bortsett fra at jeg var mer sliten enn vanlig, var helsen god. Det er utrolig viktig at legene oppdaget kreften, hvis ikke kunne det ha vært for sent. Sånn sett, har jeg vært heldig.

Til tross for at fedmeoperasjonen ble «mislykket», er Annja fast bestemt på å gjennomføre på nytt. Hun håper at det lar seg gjøre så fort såret har grodd.

– Nå har jeg litt panikk for at jeg skal gå opp i vekt igjen – jeg craver sjokolade hele tiden, så her gjelder det å ha stålvilje, ler hun, og legger til:

– Jeg er rimelig sikker på at jeg må operere, jeg klarer ikke å gå ned i vekt på egenhånd – i alle fall ikke når jeg er så redusert som nå. Mesteparten av tiden ligger jeg i ro og venter på at det store såret skal gro. Jeg får bare ta på meg optimistbuksene og håpe på det beste – jeg er glad det gikk så bra sist, det kunne ha gått skikkelig gærent. Jeg har i alle fall fått testet nervene mine!

LES OGSÅ: Lena ble gravid ett år etter slankeoperasjon: - Jeg ble svært sliten og syk

80 personer ble operert for bukhinnekreft i fjor

Det vanligste utgangspunktet for kreft i bukhinnen er spredning fra tykktarm, endetarm eller eggstokker.

– Dette skjer ved at kreftsvulsten vokser gjennom tarmveggen og når bukhulen, og fortsetter å vokse der. Det er en veldig farlig spredningsvei, sier Stein Gunnar Larsen.

Larsen er leder for onkologisk bekkenkirurgi ved Radiumshospitalet, som er det eneste stedet i Norge som opererer pasienter med spredning til bukhinne med kombinasjon av kirurgi og cellegift .

– I fjor ble 282 pasienter fra hele landet vurdert for behandlingen; 123 pasienter ble operert hos oss, og behandlingen var mulig å fullføre hos 80 av disse.

Behandlingen består av omfattende kirurgi (CRS), hvor alt svulstvev fjernes, og deretter får pasienten behandling med cellegift i buken (HIPEC).

– Under cellegiftbehandlingen blir hele bukhulen fylt opp med væske som inneholder cellegift, og det sendes to liter rundt i buken hvert minutt, som er varmet opp til 42 grader. Deretter skal væsken sirkulere i bukhulen i 90 minutter. Det er en ganske tøff behandling, men mange slipper flere kurer med cellegift i blodet – dette skal kun gjøres én gang, sier Larsen, og føyer til:

– Resultatene for slik behandling er lovende, og gir langtidsoverlevelse (mer enn fem år) til 40 prosent av pasientene.

LES OGSÅ: Line (26) fikk diagnosen senebetennelse, viste seg å være hjernesvulst

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: