Marit Bjørgen

Åpner opp om flere barn: - Undere har skjedd før

Marit Bjørgen sier til KK at hun og samboeren i utgangspunktet er ferdig med å få barn, men at man aldri skal utelukke noe.

MARIT BJØRGEN: Skidronningen Marit Bjørgen fikk en god klem av sønnen Marius etter endt løp under VM i Lahti i Finland i 2017. FOTO: Lise Åserud / NTB
MARIT BJØRGEN: Skidronningen Marit Bjørgen fikk en god klem av sønnen Marius etter endt løp under VM i Lahti i Finland i 2017. FOTO: Lise Åserud / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Skiløper Marit Bjørgen klarer ikke å ta blikket bort fra den lille sønnen Marius, som står med kulerunde øyne og ser bedende opp på henne. Det er som om han med det fuktige blikket bønnfaller henne om at hun bli med hjem.

Marit kjenner at det knyter seg i magen.

Nok en gang skal hun være borte fra sønnen. Lenge. Det skal gå tre uker før hun ser ham igjen, og mye skjer i en toårings liv på tre uker.

Det er OL i Pyeongchang 2018 som står på trappene, og Marit har trent hardt og lenge for å komme i den formen hun er i, akkurat i dette øyeblikket.

Samboeren Fred gir henne et oppgitt blikk. Ikke et som man vanligvis kanskje ville ha tolket negativt, men et velmenende som sier at «Marit, det er helt greit at du reiser».

TOPPTUR: Marit Bjørgen med samboeren Fred Børre Lundberg og sønnene Marius og Ola på tur i Svolvær sommeren 2021. FOTO: Privat
TOPPTUR: Marit Bjørgen med samboeren Fred Børre Lundberg og sønnene Marius og Ola på tur i Svolvær sommeren 2021. FOTO: Privat Vis mer

- Marius skjønte ikke så mye av det, men for meg var det skikkelig vondt siden jeg visste at jeg skulle være borte så lenge, sier Marit Bjørgen (42) til KK, når hun reflekterer over situasjonen i dag.

En scene i et liv som mange mødre og fedre før henne, og mange etter henne, er dømt til å erfare og føle på.

Det å reise fra barnet sitt for å konsentrere seg helt og holdent om seg selv og sine oppgaver. Fokusere utelukkende på det som kreves av en, og som man har jobbet hardt og lenge for å oppnå.

- Hadde Fred sagt at jeg skulle bli med hjem igjen, hadde jeg gjort det, sier Marit og ler.

- Mener du det?

- Ja, absolutt!

Den trillende latteren hennes fyller Askeladdens hus i Nordmarka - lokalene til Soria Moria konferansehotell - som ser mest ut som en gammel hytte fra en svunnen tid, da hverken elektrisitet eller 5G-dekning fantes. Akkurat slik Marit liker det.

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer

Hun strekker seg etter nøtteblandingen som er plassert på det solide trebordet foran henne. Marit er i kjente omgivelser.

For bare et steinkast unna, i Holmenkollen, bor hun sammen med samboeren Fred Børre Lundberg (52) og barna Marius (6) og Ola (3). Fred har selv en lang karriere som kombinertløper bak seg, og vet hva som kreves av en toppidrettsutøver.

Dette intervjuet er hentet fra KK nummer 07, som er i salg fra fredag 1. april.
Dette intervjuet er hentet fra KK nummer 07, som er i salg fra fredag 1. april. Vis mer

Faux fur

Tobarnsmoren, som vi er mest vant til å se i skiklær, har akkurat posert foran et snøkledd Nordmarka i duse hverdagsantrekk. For å holde varmen har hun lånt KK-redaktør Ingeborg Heldals leopardkåpe i faux fur.

Det er uvant å se skidronninga i noe annet enn superundertøy og Lycra. Spesielt siden jeg selv sitter i fullt skiantrekk fra topp til tå.

Når man er så tett på Oslomarka, det drypper fra hyttetaket fordi solen varmer og Skiforeningen akkurat har sendt løypebasene ut i skisporet, er det opplagt at man må komme seg ut - med ski på beina.

KONTRASTER: Marit Bjørgen og KK-journalist Malini Gaare Bjørnstad under intervju og fotoshoot på Soria Moria i Holmenkollen. FOTO: Astrid Waller
KONTRASTER: Marit Bjørgen og KK-journalist Malini Gaare Bjørnstad under intervju og fotoshoot på Soria Moria i Holmenkollen. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Og er det noen som har full forståelse for akkurat dét, er det Marit Bjørgen.

- Det er klart at du må komme deg ut i skisporet! sier hun oppmuntrende når jeg beklager og okker meg over at jeg må se ut som verdens største klisjé som sitter i skitøy under intervjuet.

- Selv har jeg gått på ski i nesten tre timer i dag!

Marit Bjørgens entusiasme smitter.

Hardt gårdsarbeid

Marit vokste opp på gården Bjørga på Rognes i Midtre Gauldal i Trøndelag, som den mellomste i en søskenflokk på tre.

Ettersom faren Ola Ivar var odelsgutt, tok han og kona Kristin over gårdsdriften. Dette betydde at også de tre barna Anders, Marit og Kari også måtte trå til på gården med lamming, melking, sjauing og slåttonn.

Under oppveksten var det med andre ord hardt gårdsarbeid som sto på agendaen. Men det var også rom for aktiviteter gjennom idrettslaget Rognes IL. Allerede som syvåring gjennomførte Marit sitt første skirenn i nabobygda Budalen.

Og det er kanskje ikke overraskende at Marit stakk av med topplassering under nettopp dette første skirennet, og at hun mange år senere sulle bli den mestvinnende norske langrennsløperen gjennom tidene, uavhengig av kjønn, med hele 41 medaljer i OL og VM.

Større enn Bjørn Dæhlie. Større enn Ole Einar Bjørndalen. Større enn Thomas Alsgaard.

DEN ALLER STØRSTE: Marit Bjørgen i gledesrus etter å ha tatt OL-gull i klassisk på tremila under vinter-OL i Pyeongchang i 2018. FOTO: Terje Pedersen / NTB
DEN ALLER STØRSTE: Marit Bjørgen i gledesrus etter å ha tatt OL-gull i klassisk på tremila under vinter-OL i Pyeongchang i 2018. FOTO: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Men det var ikke bare gårdsarbeid og idrett som har bygget opp Marit Bjørgen til å bli den hun er i dag. Selv er hun overbevist om at mamma Kristins varierte hverdagskost har bidratt til sunne matvaner, som hun har tatt med seg gjennom hele livet.

- Det at jeg er oppvokst på gård har hatt mye å si. Vi måtte spise for å kunne være med å bidra. Jeg hadde, og har, et veldig naturlig forhold til mat, sier hun til KK.

- Hva besto hverdagskosten av?

- Det var helt vanlig, norsk husmannskost som kjøttkaker, fisk, fiskeboller og poteter. Og så har jeg spist mye brød opp gjennom!

Igjen sitter latteren løst.

Men det er ikke til å stikke under stol at matrutiner og kosthold har vært et betent tema innad i langrennssporten. Mange utøvere har utviklet spiseforstyrrelser, og den dag i dag er dette en betent problematikk.

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer

Både Olympiatoppen og Skiforbundet har uttrykt at de har opparbeidet faglig kompetanse omkring spiseforstyrrelser hos idrettsutøvere, til tross for at det har tatt sin tid. Kritikken har haglet mot støtteapparatene for å vise manglende forståelse, og for å bidra til å opprettholde tabuet rundt spiseforstyrrelser i idretten.

- Kunnskapen om forstyrret spiseatferd er langt bedre i dag enn tidligere. Jeg opplever at ledelsen i langrenn er veldig bevisst på dette som tema, uttalte skipresident Erik Røste til VG, da han ble konfrontert med «pirking i maten» beskrevet i Bjørgen-biografien, i november 2021.

Nå handler alt om «likes»

Marit nikker bekreftende når vi spør henne om hun tror at morens sunne hverdagskost og de gode matrutinene hun har hatt med seg hjemmefra, har bidratt til at hun aldri selv har utviklet spiseforstyrrelser.

- Det at jeg er oppvokst på gård har nok hatt mye å si. Man visste kanskje ikke hva spiseforstyrrelser var da jeg vokste opp. Vi måtte ha i oss mye mat for å jobbe og yte på gården, forklarer hun.

DEN GANG DA: Marit Bjørgen ble hyllet av kong Harald i mars 2005, etter å ha vunnet 30 km klassisk for damer under Holmenkollen skifestival. FOTO: Ørn E. Borgen / NTB
DEN GANG DA: Marit Bjørgen ble hyllet av kong Harald i mars 2005, etter å ha vunnet 30 km klassisk for damer under Holmenkollen skifestival. FOTO: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer

Marit tror også at det at hun er oppvokst uten internett og påvirkning fra sosiale medier, har vært helt avgjørende.

- Tilgangen til alt som kan påvirke en nå, eksisterte ikke da jeg vokste opp. Kanskje dette er noe som bidrar til at man kan utvikle spiseforstyrrelser?

Hun lar spørsmålet henge.

- Har du gjort deg noen tanker om, dersom du hadde vært født noen tiår senere, hvordan du ville ha blitt påvirket?

- Det er vanskelig å svare på, men kanskje er man mer sårbar for å bli påvirket i dag, enn det man var da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Nå handler alt om «likes». Det er så mange ting som gjør at man kan bli usikker på seg selv, og som kanskje bidrar til at man bikker i feil retning.

Stadig flere lagvenninner droppet desserten

I Bjørgen-biografien Vinnerhjerte, ført i pennen av NRK-profil Ingerid Stenvold og utgitt i 2021, forteller Marit om da hun oppdaget at flere lagvenninner kuttet ut å spise dessert for å spare kalorier.

Marit husker at hun et øyeblikk lurte på om hun kanskje burde gjøre det samme, men valgte å ikke la seg påvirke av de nye vanene til lagvenninnene.

- Hva gjorde at du ikke lot deg påvirke?

- Jeg tror at mye handler om tryggheten jeg har i meg selv, sier hun, før hun tar en kunstpause.

Den lave vintersolen danser lett fremfor de isblå øynene hennes, og hun rister på hodet når jeg spør om jeg skal trekke for gardinen slik at hun slipper å bli blendet.

- Dessuten handlet det jo om at jeg faktisk var den beste og presterte deretter.

For Marit viste at man kan spise dessert, og faktisk være den aller, aller beste.

- Jeg stilte meg jo litt undrende til hvorfor så mange ikke så på hva jeg gjorde, men heller lot seg påvirke av andre. Det følte jeg at var frustrerende. Det er jeg som presterer best her, hvorfor ser du ikke på hva jeg gjør? sier hun og slår oppgitt ut med armene.

HYLLET MARIT: Lagvenninnene Ragnhild Haga, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Kari Øyre Slind, Kathrine Rolsted Harsem og Invild Flugstad Østberg hyllet Marit etter hennes siste renn i Alta, før hun la opp i 2018. Marit stakk av med sølvet. FOTO: Terje Pedersen / NTB
HYLLET MARIT: Lagvenninnene Ragnhild Haga, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Kari Øyre Slind, Kathrine Rolsted Harsem og Invild Flugstad Østberg hyllet Marit etter hennes siste renn i Alta, før hun la opp i 2018. Marit stakk av med sølvet. FOTO: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Et av høydepunktene for Marit, både nå og da hun var aktiv på landslaget, var nemlig det å samles rundt matbordet.

- Jeg gledet meg til å komme inn etter trening, sitte ved bordet, spise god mat og diskutere med de andre om stort og smått. Det var høydepunktet i løpet av dagen, og jeg kunne kose meg med det.

Men når man er en åtte, ti jenter som reiser mye og bor tett, er det ifølge Marit umulig å ikke legge merke til hverandres rutiner og adferdsendringer.

- Det er i en sånn gruppe man fort kan blir påvirket av hverandre. Vi driver med en utholdenhetsidrett, og det er klart at vekt er et tema. Er man litt sårbar og usikker en periode, kan man raskt bli usikker på seg selv.

Marit fikk heldigvis god veiledning av ernæringsekspert og støtteapparatet hun hadde rundt seg da hun var aktiv.

- Vi diskuterte dette mye, men kom frem til at jeg var vanskelig å sammenligne seg med.

Idrettsforeldre har et ansvar

Etter at hun la opp som toppidrettsutøver har Marit vært med å trene yngre løpere på ulike jentesamlinger, og spiseforstyrrelser er et av mange temaer hun tar opp med de unge talentene.

- Det er det som er krevende i junioralderen, for jenter fra 15 og opp mot 25, at kroppen endrer seg raskt. Man blir mer kvinnelig, og får former og pupper. Det er en tøff periode for mange.

Marit forklarer at mange tidlig i barne- og ungdomsårene, som har opplevd å ha svært gode prestasjoner, plutselig merker en negativ endring når kroppen kommer til puberteten, som kan gjøre at prestasjonen går ned.

- I den fasen der tror jeg det er mange som kan komme skjevt ut. Jeg forsøker å forklare at man skal være litt mer tålmodig og fornøyd med seg selv. Det er viktig å poengtere at vi kvinner kanskje trenger litt mer tid for å komme til et bra nivå. At kroppen får satt seg, før man er klar for å prestere på et høyt nivå.

IDRETTSFORELDRE: Marit Bjørgen og Fred Børre Lundberg i Davos i 2017 for å lade opp til VM på ski i Lahti. FOTO: Cornelius Poppe / NTB
IDRETTSFORELDRE: Marit Bjørgen og Fred Børre Lundberg i Davos i 2017 for å lade opp til VM på ski i Lahti. FOTO: Cornelius Poppe / NTB Vis mer

Selv hadde Marit Bjørgen sine beste år fra tredveårene og frem til hun la opp etter 2018-sesongen.

- Jeg tror også at det er viktig å trene opp foreldres tankesett i en sånn fase. Gjøre dem bevisst på viktigheten med å backe barna, ikke bare under fysiske øvelser, men også psykisk.

Hun mener at idrettsforeldrene også har et ansvar for å bidra til å finne områder der barna kan kjenne på mestring, som igjen kan gi positive tilbakemeldinger i stedet for bare negativitet.

- Vi må huske på at vi er så utrolig forskjellige også, og har ulikt utgangspunkt og ulike kropper. Jeg hadde aldri passet med kroppen til Therese Johaug, fordi vi er så forskjellig bygget. Det handler om å ta vare på sine styrker, og jobbe med de områdene man ser svak på.

- Tenker du at det er sånn både for gutter og jenter? Nå har du to sønner selv, tror du at det er enklere å være guttemamma?

- Kanskje litt, men samtidig ikke. Jeg tror det er like krevende å være gutt, og spesielt når det kommer til det å snakke om følelser.

I likhet med mange tror hun at jenter er enda flinkere enn gutter til å snakke om følelser.

- Jeg er spent på når gutta mine kommer i tenårene, og om de er like åpne og tørr å snakke om følelser da. Når det kommer til kropp, er det jo slik at jo større og sterkere man blir, jo mer fordelaktig er det når man er gutt.

Sønnen Marius er født i desember, og er ifølge Marit liten av vekst.

- Han kommer nok til å kjenne på det i den alderen også, det å være minst hele tiden. Så det er klart at det er mange utfordringer for gutta også.

Graviditeten var nøye planlagt

Marit var tre måneder unna å fylle 36 år, da hun fikk sitt første barn. Og fordi hun var toppidrettsutøver på den tiden, var graviditeten nøye planlagt.

Allerede åtte dager etter fødselen var Marit ute i skisporet igjen, og fysiologisk sett følte hun seg i storform.

- Ble du i bedre form etter at du ble mamma?

- Kanskje det første året. Da gikk det veldig bra, og jeg tror det hadde hatt en svært god fysisk effekt etter at jeg hadde gått gravid. Jeg hadde mer blod i kroppen, og økning i oksygenopptaket, forklarer hun.

- Men året etter der igjen, da Marius ikke sov så mye på dagen, da ble det mer krevende fordi jeg ikke fikk den restitusjonen og hvilen jeg trengte.

RÅSKINN: Marit Bjørgen trente til tett opp mot fødselen, og var i skisporet igjen bare åtte dager etter at Marius kom til verden. FOTO: Privat
RÅSKINN: Marit Bjørgen trente til tett opp mot fødselen, og var i skisporet igjen bare åtte dager etter at Marius kom til verden. FOTO: Privat Vis mer

Listen over Marits medaljer og bragder gjennom den imponerende karrieren er lang. Bare etter fødselen i desember 2015 kan hun skilte med hele fem OL-medaljer og fire VM-gullmedaljer, samt to seire på tremila på hjemmebane i Holmenkollen.

- Det er absolutt mulig å komme tilbake i storform etter fødsel, men da skal man også ha et godt støtteapparat rundt seg, bedyrer hun.

Og med støtteapparat mener hun ikke bare det profesjonelle, men også på privaten.

- Fred ville være hjemme og til stede etter fødselen, og jeg visste jo at Marius hadde det bra da han var sammen med pappaen sin.

Til KK utdyper trebarnsfaren Fred om hvorfor han valgte å bli hjemme den første tiden, slik at kona kunne fokusere på trening og konkurranse.

- Det var helt avgjørende for at Marit skulle kunne gjøre jobben som trengtes. Det krever så enormt mye å holde den posisjonen som hun hadde. Treningen hadde nok gått fint, men når man trener slike enorme mengder, er restitusjonen like viktig, forklarer han, og legger til:

- Med en liten tass krypende rundt seg hele tiden, går ikke det opp. Derfor ble dette et teamarbeid som vi løste bra. I tillegg fikk jeg verdifull kvalitetstid med Marius som jeg aldri ville vært foruten.

FLOTT PAR: Marit Bjørgen og Fred Børre Lundberg ble kjærester i 2005. Dette bildet ble tatt året etter, i forbindelse med OL-fest på Plaza Hotel Oslo. FOTO: Jarl Fr. Erichsen / NTB
FLOTT PAR: Marit Bjørgen og Fred Børre Lundberg ble kjærester i 2005. Dette bildet ble tatt året etter, i forbindelse med OL-fest på Plaza Hotel Oslo. FOTO: Jarl Fr. Erichsen / NTB Vis mer

Merket forskjell på svangerskapene

Marit erkjenner at hun er glad for at hun ventet til hun ble 35 år, før hun ble gravid.

- Når jeg tenker tilbake er jeg tilfreds med at jeg hadde opplevd det jeg hadde gjort, før jeg ble gravid. Og at vi samtidig hadde den økonomiske tryggheten til at Fred kunne være hjemme, og at alt lå til rette for at jeg kunne fokusere på mitt.

- For ikke å snakke om det at vi hadde et friskt barn, og at det hadde gått bra med meg etter fødselen. Det er ingen selvfølge at det gjør det.

Marit trente mer og hardere enn de fleste andre til tett opp mot fødselen, og dét kombinert med at hun generelt sett er i svært god form, tror hun er oppskriften på at hun var raskt tilbake i sitt vante treningsregime.

- Kroppslig sett var det ikke vanskelig for meg å komme i gang med treningen igjen etter fødselen, men problemet var å dra fra babyen fordi jeg ville være en del av det som foregikk der hjemme.

Likevel ga det henne mye energi i skisporet og på trening, som igjen ga henne mer energi til å yte på hjemmebane.

- Det er utrolig hvor mye kroppen kan tåle. Det er viktig å lytte til signalene kroppen gir deg, og det var det jeg fikk beskjed om av legen også. Man kan gjøre det meste, fordi kroppen sier ifra.

Marit tenker tilbake på alle arbeidsøktene hun og de fire generasjonene hun vokste opp med på Bjørga gård, la ned - og spesielt de hardtarbeidende kvinnene som både trådde til i fjøset, ved kjøkkenbenken og med barnestell.

- I gamledager hadde mødrene gjerne syv barn og jobbet fra morgen til kveld på gården. De klarte seg, de! Det må vi ikke glemme, sier hun og smiler.

- Merket du noen forskjell på de to graviditetene?

- Jeg merket at jeg ble fortere gravid med Ola. Da trente jeg ikke like mye som under svangerskapet med Marius. Jeg ble raskere sliten og trengte mer søvn. Det var et tøffere svangerskap, enn det første, men da hadde vi jo også en liten en å ta vare på.

For Marit har det vært helt avgjørende at samboeren Fred har vært til stede med barna fra dag én.

- Det var noe vi pratet mye om da vi skulle ha barn. Fred var helt ærlig på at han hadde lyst på flere barn før han ble 50, og var klar på at han ville være hjemme, og at jeg skulle fokusere på ski hvis jeg ville det.

Mistet besteforeldrene til kreft

Marit vokste opp med besteforeldre og oldeforeldre på Bjørga, og hadde et spesielt nært forhold til bestefaren Olav Gullbrekken - morens far.

Han rakk akkurat å få med seg at det standhaftige barnebarnet ble verdensmester i Oberstdorf i 2005, før han døde som følge av kreftsykdom.

- Det betydde mye for meg at han var i Tyskland, og fikk oppleve det. Han anstrengte seg mye for å få det til, men det kostet også mye for ham, minnes hun.

Bestefaren Olav hadde akkurat blitt pensjonist, og var ivrig med å hjelpe barnebarnet Marit med å pusse opp huset hun har overtatt etter bestemor på gården på Rognes.

- Han skulle bruke deler av pensjonisttilværelsen på barnebarn og familie. Både han og bestemor, som også døde av kreft tidlig, var veldig opptatt av idrett, og hadde de ikke fått kreft begge to, er jeg sikker på at de hadde vært noen spreke pensjonister.

Det er ikke bare Marit som driver med langrenn i familien, også søskenbarnet Anne Kjersti Kalvå (29) er aktiv langrennsutøver - som skulle ha kjempet om medaljer under OL i Beijing, hadde det ikke vært for at hun fikk påvist korona rett før lekene gikk av stabelen i februar 2022.

Selv måtte Marit ufrivillig stå over turrennet Marcialonga i Italia i januar, fordi at også hun fikk påvist korona kort tid før avreise.

- Disse tingene hadde bestefar elsket å oppleve! Han skulle ha vært med på reisen til flere av oss i familien. Ikke bare min, sier hun tankefull.

TIDLIG KRØKES: Den lille sjarmøren Marit Bjørgen fotografert på familiehytta i Trøndelag en gang på 80-tallet. FOTO: Privat
TIDLIG KRØKES: Den lille sjarmøren Marit Bjørgen fotografert på familiehytta i Trøndelag en gang på 80-tallet. FOTO: Privat Vis mer

Mange av de gode minnene hun har med besteforeldrene og slekta, er fra turene til hytta et stykke unna gården. Og i påsken sto skihopp, Yatzi og appelsin i solveggen på agendaen.

- Vi har en seter som hører til gården, og der var vi hele påsken. Vi kjørte scooter inn, og var i utendørsaktivitet store deler av dagen. For meg handler ikke påsken om å gå lange, seige skiturer, men om å kose seg sammen med familien.

- Var det sånn da du var barn også?

- Vi ble ikke tvunget til å gå lange skiturer, nei, sier hun og ler.

- Vi var aktive, men det var mer leken det gikk i. Vi lagde hopp og akte. Vi holdt på med isfiske. Det jeg kanskje husker best er peiskosen på kvelden. Vi har en hytte uten strøm, en sånn skikkelig hytte-hytte med utedo og hele pakka, og påsken var derfor en slags innvielse av hytta, minnes hun.

Selv i dag tar hun stort sett alltid med seg mann og barn hjem til Trøndelag i påsken.

- Jeg tok med meg gutta i fjor, og så dro vi inn på hytta og lå der noen netter. Det er stas! Men det har også hent at vi har vært hos foreldrene til Fred i Nord-Norge. De har også en gammeldags hytte-hytte, som vi elsker å tilbringe tid i.

- Har barna arvet deres skiglede?

- Ja, det har de! I alle fall Marius, men han er ikke veldig glad i å gå langt. Det må skje noe, enten med hopp eller annen skilek. Men det er i barnehagen han har lært å gå på ski, ikke av meg! sier Marit og ler.

I fjor høst begynte eldstemann Marius på skolen, mens lille Ola går i en friluftsbarnehage tett på marka.

- Er det en spesiell betydning bak valget av navnene Marius og Ola?

- Marius kom opp fordi vi fikk mange strikkede Marius-klær da jeg gikk gravid. Ola er oppkalt etter besteforeldre. Pappa heter Ola Ivar, svigerfar heter Olaf og min bestefar het Olav. Det var derfor et ganske naturlig valg.

FLERE BARN?: Marit Bjørgen sier til KK at hun og samboeren i utgangspunktet er ferdig med å få barn, men at man aldri skal utelukke noe. Her med eldstesønnen Marius i Davos i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB
FLERE BARN?: Marit Bjørgen sier til KK at hun og samboeren i utgangspunktet er ferdig med å få barn, men at man aldri skal utelukke noe. Her med eldstesønnen Marius i Davos i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB Vis mer

- Er dere ferdig med barn?

- Jeg er jo 42, da! sier Marit og ler.

- Dessuten har Fred en sønn fra før, min bonussønn som fyller tyve år, så Fred føler seg nok ferdig. Og jeg er vel kanskje det jeg også … hun drar på det.

- Men innimellom kjenner jeg litt på det. Vi har vært tre søsken, men jeg tror vi er ferdig. Eller, vi er ferdig - hvis ikke tror jeg at jeg må smiske litt! sier hun og ler.

Vi klarer ikke å dy oss, og må høre med samboeren Fred om hva han tenker om potensiell smisking for å utvide barneflokken.

- Hun må nok smiske hardere enn hun noen gang har gjort før, sier han med et smil.

- Det er en tid for alt, og jeg føler stort sett at vi har mer enn nok med Marius og Ola. Undere har skjedd før, og jeg kan ikke garantere noe, men sånn som det ser ut nå er det stopp!

Aldri si aldri!

Til tross for at Marit har lagt opp som toppidrettsutøver, er hun fremdeles over gjennomsnittet aktiv, og skal etter planen delta både på Birkebeinerrennet og Vasaloppet i mars 2022.

Hun kjenner fremdeles at konkurranseinstinktet kicker inn, til tross for at hun selv føler at hun er på et helt annet nivå enn da hun trente aktivt.

- Prøver du å jekke deg selv ned nå, fordi du vet at du kan motbevise det når alt kommer til alt?

Marit ler en blyg, men kraftfull latter.

- Jeg er nok litt for offensiv, og tror at jeg kan være med helt til toppen, men jeg skjønner jo at jeg må være litt realistisk også.

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer

Tobarnsmoren trekker frem at hun trener atskillig mindre enn det hun gjorde da hun jaktet OL- og VM-gull.

- Men samtidig ... sier Marit.

Solstrålene som nettopp danset foran øynene hennes, har flyttet seg til den andre siden av rommet. Nå ser hun utover den snøkledde granskogen, og langt der fremme kan hun skimte toppen av skihoppet i Holmenkollen.

Hun vet at der nede, rett ved den velkjente Oslo-attraksjonen, ligger skiløypene hun har trålet så mange, mange ganger før - og som har gitt henne ubeskrivelige øyeblikk, blandet med både blod, svette og tårer.

- På en veldig god dag, der alt klaffer, kan det fremdeles være en mulighet for at jeg henger med i toppen. Man skal aldri si aldri!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer