Ari Behn

Åpner opp om tapet av sønnen Ari

- Det siste møtet mitt med Ari var en veldig, veldig god klem, sier Marianne Solberg Behn til KK.

MARIANNE BEHN: - Hvor man er i følelseslivet til enhver tid kommer og går. Det er klart at det er annerledes, nå som det har gått to år, og jeg er fortsatt i en sorgprosess, sier Marianne Behn til KK. FOTO: Geir Dokken // KK
MARIANNE BEHN: - Hvor man er i følelseslivet til enhver tid kommer og går. Det er klart at det er annerledes, nå som det har gått to år, og jeg er fortsatt i en sorgprosess, sier Marianne Behn til KK. FOTO: Geir Dokken // KK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Lavangen, Troms, 1976: Tobarnsmoren i begynnelsen av tyveårene ser på klokken som tikker over ribbeveggen i gymsalen. Om ikke lenge skal flere av kvinnene i bygda komme inn døren for å delta i den nyoppstartede trimgruppen hennes.

Hun kjenner sommerfuglene krible i magen.

Som lærervikar på Lavangen sentralskole har Marianne Solberg Behn fått i oppdrag å aktivisere store og små gjennom gymnastikk, dans, drama og teater.

MAMMA OG ARI: Marianne Solberg Behn med sønnen Ari på begynnelsen av 70-tallet. FOTO: Privat
MAMMA OG ARI: Marianne Solberg Behn med sønnen Ari på begynnelsen av 70-tallet. FOTO: Privat Vis mer

Marianne og ektemannen Olav Bjørshol, har sammen med barna Ari og Anja, akkurat tilbakelagt noen år i England der de blant mye annet har latt seg inspirere og engasjere av kulturen i Østen, og da særlig yoga og meditasjon.

Men denne interessen hadde allerede startet da hun møtte Olav som tenåring, lenge før yoga, meditasjon og pusteteknikk ble allment kjent.

- Jeg ble opptatt av spiritualitet i min ungdom, og møtte Olav på noe av det samme der. Det kom en bølge fra Østen, med fokus på meditasjon, under den såkalte hippietiden og interessen for det var stor hos Olav og meg.

- I tillegg var jeg opptatt av filosofi, den esoteriske kristendommen og ikke minst keltiske myter og sagn, forteller Marianne til KK i dag.

Flyttet til nord

Det unge ekteparet, som hadde giftet seg spontant på Byfogdens kontor i Halden sensommeren 1973, hadde fått en bok om yoga fra faren til en felles venn, og det var slik interessen for yoga begynte. Dette kom godt med da de flyttet til Plymouth i England kort tid etter den enkle vielsesseremonien. Olav for å studere fotografi, Marianne for å fordype seg i dans og teater.

- Da vi dro til England på 70-tallet, var yoga allerede kommet dit, og vi gikk i lære hos en persisk yogalærer. Olav fungerte som yogalærer i England i noen år, og jeg tok med meg yogaen til Nord-Norge.

70-TALLET: Det unge ekteparet Marianne og Olav med barna Ari og Anja. FOTO: Privat
70-TALLET: Det unge ekteparet Marianne og Olav med barna Ari og Anja. FOTO: Privat Vis mer

På slutten av 70-tallet, i den lille bygda langt der oppe i nord, der mørketiden er seig, nordlyset danser over den kullsvarte himmelen og kuldegradene holder seg på minussiden gjennom hele vinteren, står kvinner med lukkede øyne og øver på pusteteknikk, meditasjon og namaste.

- Jeg innførte pusteøvelser og yogametoder, og de syntes det var fint. Jeg hørte aldri noen som mukket. De nordnorske kvinnene var åpne for det. Jeg lærte dem ulike avslapningsmetoder, å visualisere og slappe av.

Øvelser og metoder som Marianne selv har hatt stor bruk for i livet. Og spesielt da sorgen rammet henne som en knyttneve, da eldstesønnen Ari valgte å forlate dette livet første juledag i 2019.

- Jeg er utrolig takknemlig for at jeg hadde disse erfaringene med meg, som gjorde at jeg kunne nøste i eget liv for hvordan å komme meg videre med sorgen, forklarer Marianne.

Primalskrik

Hun møter KK på ærverdige Røed gård på Jeløy i Østfold, en kunstkafé som hun har flere gode minner fra med sønnen Ari.

Marianne har i mange år jobbet som terapeut, og er aktuell med memoar-boken Min Ari der hun gir oss et unikt innblikk i den tidligere prinsgemalen Ari Behns oppvekst og liv.

- Alt dette har gjort at jeg har opparbeidet meg noen verktøy, som selvfølgelig ikke alle har.

- Var det virkelig så enkelt å hente frem disse verktøyene da Ari døde?

- Nei, det var det ikke, svarer hun spontant og ærlig.

- Det var noe med det å, hva skal jeg si, lande inn. Jeg pustet meg tilbake da jeg kjente at sjokket dro i vei med meg.

UNG MOR: Marianne var bare 18 år da hun ble mor for første gang. Her med sønnen Ari på 70-tallet. FOTO: Privat
UNG MOR: Marianne var bare 18 år da hun ble mor for første gang. Her med sønnen Ari på 70-tallet. FOTO: Privat Vis mer

Marianne, som i tillegg til Ari og datteren Anja har sønnen Espen med ektemannen Olav, lukker øynene og føler seg tilbake til den kalde ettermiddagen i romjulen hjemme på Larkollen, da ektemannen ga henne den vondeste beskjeden hun har fått i livet: Ari er død.

Den ettermiddagen satte hun i et primalskrik, og nærmest løp av gårde på refleks. Hun innså raskt at hun måtte ta seg sammen for å overbringe de andre i familien budskapet ektemannen Olav hadde brakt henne.

- Jeg måtte fokusere på nytt, og det gjorde jeg ved å bruke pusten. Tanken på å ta ett steg av gangen det hadde jeg med meg hele veien, og det praktiserte jeg fra første stund.

- Sjokket gjør jo at man føler at man går på siden av seg selv. Slik følte i alle fall jeg det dype, sterke sjokket, forklarer Marianne nå snart to år senere.

Hun er overbevist om at hun hadde taklet situasjonen annerledes, om hun ikke som terapeut hadde vært gjennom og bearbeidet traumer tidligere.

- Jeg hadde nok vært mye reddere for mine egne reaksjoner, hvis ikke jeg hadde vært gjennom en god del reaksjoner tidligere, forteller hun til KK.

«I stuevinduet står Ask, mitt eldste barnebarn, og kjæresten hans Mathilde. De har hørt ropet mitt, og forstår at noe grusomt har skjedd. Jeg er nummen, og inni meg bølger et stort kaos. Men jeg går tilbake til huset, inn gjennom hoveddøren så rolig jeg kan, bøyer meg ned, og tar imot Sonja da hun kommer løpende imot meg. 'Hei, gullet mitt', sier jeg, og klemmer henne tett, tett inntil meg.» (Utdrag fra boken Min Ari).

Hun minnes reaksjonen fra barnebarnet Ask, og varmen fra det yngste barnebarnet Sonja som bare var tre år da onkel Ari døde.

- Jeg skjønte instinktivt at jeg måtte være her og nå. Ask har uttrykt senere at jeg er hans heltinne, og jeg har vært nødt til å spørre ham flere ganger hva han mente med det. Det ble et øyeblikk som jeg husker veldig godt.

NÆRT: - Jeg har et nært forhold til alle barnebarna mine, og et nært forhold til Sonja, kanskje fordi at hun var den første som møtte meg etter at jeg fikk beskjeden om Aris død, sier Marianne Solberg Behn til KK. FOTO: Geir Dokken
NÆRT: - Jeg har et nært forhold til alle barnebarna mine, og et nært forhold til Sonja, kanskje fordi at hun var den første som møtte meg etter at jeg fikk beskjeden om Aris død, sier Marianne Solberg Behn til KK. FOTO: Geir Dokken Vis mer

Møte med lille Sonja, som er sønnen Espen og svigerdatter Ivies første barn, skulle bli spesielt sterkt, og er noe Marianne har tatt med seg videre i sorgprosessen.

- Hun møtte meg i gangen med åpne armer og kjærlighet. Det var veldig sterkt. Jeg har et nært forhold til alle barnebarna mine, og et nært forhold til Sonja, kanskje fordi at hun var den første som møtte meg etter at jeg fikk beskjeden om Aris død.

En utradisjonell familie

Yoga, meditasjon, sirkus, nomadeliv, åpenhet og filosofi – nøkkelord som beskriver Ari og de to søsknene Anja og Espens oppvekst.

Etter årene i England og i Nord-Norge vendte familien på fem tilbake til Østfold, der både Marianne og Olav hadde foreldre og øvrig familie.

Som 16-åring reiste Ari til Paris med en familievenn i 70-årene, for å absorbere kunsten og kulturen i storbymetropolen. Dette la trolig nok et ekstra grunnlag for Aris senere virke som kunstner og forfatter.

- Vil du si at dere var en utradisjonell familie?

- Vi var kanskje det på den tiden da barna vokste opp. Vi tok de valgene vi følte var riktig å gjøre i stunden, og det var viktig å møte alle barna hver og én der de var.

Marianne minnes eldstesønnen Ari som en dypt interessert og våken gutt, som fra barnsben av stilte dype spørsmål.

80-TALLET: Marianne og tenåringssønnen Ari fotografert i fargerike og moteriktige antrekk på det glade 80-tallet. FOTO: Privat
80-TALLET: Marianne og tenåringssønnen Ari fotografert i fargerike og moteriktige antrekk på det glade 80-tallet. FOTO: Privat Vis mer

- Vi hadde nærmest filosofiske samtaler med hverandre fra han var liten. Han var veldig nysgjerrig på livet, og god til å stille spørsmål og til å samtale.

Marianne vokste selv opp i en kunstnerfamilie med fokus på åpenhet - også hos de aller yngste.

- Vi snakket mye med hverandre rundt frokostbordet på søndager, om drømmer vi hadde. Det var naturlig. Det kreative preget meg veldig, og det var mange forskjellige mennesker som vanket inn og ut av mitt barndomshjem, og slik fortsatte det å være da mine barn vokste opp.

- Det sosiale, og at hvert menneske har sin historie, det preget også Aris mange reiser og åpenhet for andre kulturer.

Møtte Norges prinsesse hjemme hos mor

I slutten av tyveårene møtte eldstesønnen Ari Norges prinsesse hjemme hos sin mor. Prinsesse Märtha Louise var selv interessert i Rosenmetoden, og tok kurs hos Marianne i meditasjon og indre arbeid.

Dette var høsten 2000, og det skulle ennå gå ett år før de to valgte å offentliggjøre forholdet.

Aris foreldre Marianne og Olav hadde på dette tidspunktet tatt ut skilsmisse, men kjærligheten mellom dem hadde aldri sluknet helt og noen år senere skulle de to finne tilbake til hverandre.

BRYLLUPET: Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn giftet seg i Nidarosdomen i Trondheim 24. mai 2002. FOTO: Heiko Junge / NTB
BRYLLUPET: Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn giftet seg i Nidarosdomen i Trondheim 24. mai 2002. FOTO: Heiko Junge / NTB Vis mer

I prinsesse Märthas 30-årslag, som ble feiret i Bergen høsten etter det første møtet, var Marianne invitert med på feiringen.

Synet av sønnen som konverserte både med kongelige og mannen i gata, har gjort inntrykk på henne.

«Ari ble varmt mottatt med kyss på kinnet, både av Märtha og av dronning Sonja. (…) Jeg var så stolt og glad over å være Aris mor. Det gjorde godt å se hvor bra han tok seg ut, og hvor ledig og naturlig han omgikk alle gjestene, også de kongelige. Det gjorde alt lettere, med tanke på fremtiden.» (Utdrag fra boken Min Ari).

- Å se hvordan han taklet all oppmerksomhet, og hvordan han var seg selv uansett hvem det var han konverserte med, det var vakkert å være vitne til. For Ari var alle mennesker like viktige, og det bevarte han hele veien, forteller Marianne til KK i dag.

Aris inntreden i det norske kongehuset skapte på begynnelsen av 2000-tallet en del rabalder. Fargeklatt, påfugl, eksentrisk og frasen den nye vinen, som Ari selv påberopte seg på Theatercaféen i 2001, var pompøse ord og uttrykk som ofte gikk igjen i beskrivelser av prinsessens nye kjæreste, siden forlovede, så ektemann og barnefar.

BRYLLUPET: Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn giftet seg i Nidarosdomen i Trondheim 24. mai 2002. FOTO: Heiko Junge / NTB
BRYLLUPET: Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn giftet seg i Nidarosdomen i Trondheim 24. mai 2002. FOTO: Heiko Junge / NTB Vis mer

- Føler du at Ari måtte roe ned på personligheten han hadde da han ble en del av kongefamilien?

- Ari var så tro mot seg selv, og jeg føler han sto i det hele. Jeg føler ikke at han mistet seg selv på noen som helst måte. Absolutt ikke. Det var noe han var veldig komfortabel med, sier Marianne.

Etter det nære vennskapet med prinsesse Märtha visste hun hvor prinsessen sto.

- Märtha er selv en søkende person, og jeg hadde kjent henne noen år før hun og Ari møttes. Vi hadde hatt en dynamisk utveksling og vi kjente hverandre rimelig godt. Hun var interessert i mye som var annerledes, og det er klart at hun syntes det var topp å komme inn i vår familie - og det gikk begge veier.

- Så Ari ble aldri tøylet på noe vis?

- Den respekten Ari hadde for kongeparet, og den respekten de hadde for ham ... jeg kan ikke si at Ari ble tøylet på noe vis. Det kan jeg ikke. Men det er klart at det var visse retningslinjer innenfor det kongelige kutymet som han måtte forholde seg til.

PRINSESSEBRYLLUP: Ari Behn og hans kommende svigermor, dronning Sonja, sammen på vei ut fra festligheter i Trondheim før bryllupet i 2002. FOTO: Knut Falch / NTB
PRINSESSEBRYLLUP: Ari Behn og hans kommende svigermor, dronning Sonja, sammen på vei ut fra festligheter i Trondheim før bryllupet i 2002. FOTO: Knut Falch / NTB Vis mer

Før Märtha og Ari giftet seg i Nidarosdomen 24. mai 2002 hadde Marianne og familien en kort brief med hoffet på Slottet, i forkant av at Ari nå ble en del av kongefamilien.

- Én av de tingene jeg tok med meg videre fra det møtet var at én fjær ikke blir til fem høns - men til femogtredve når det kommer til mediene og kongefamilien.

- Ari hadde levd et langt liv før han entret kongefamilien, og det har vært viktig for meg som mor å få frem i boken. Mye av det som han tok med seg og som blomstret gjennom livet hans, har vært viktig for meg å skildre.

Åpenhet skaper frykt – å holde igjen skaper blokkeringer

I boken Min Ari, som består av 289 sider med en mors nære beretning, over hundre private fotografier, flere kunstverk signert Ari og varme ord fra venner og bekjente, får vi et unikt innblikk i kunstneren og forfatterens liv.

Marianne begynte skrivingen rett etter sønnens død, og mye ble til under lockdown i huset på Larkollen.

- Jeg har kalt det memoarer, fordi jeg har plukket ut det som har vært viktig for meg. Under pandemien begynte jeg sakte å åpne skattkisten med hans levde liv og vår felles historie. Naturen betyr veldig mye for meg, og enda mer etter Aris død. Jeg føler at jeg har fått næring der.

Til KK forteller Marianne at hun var spent på hvordan anmeldelsene av boken kom til å bli fordi hun utleverer og deler noe som er oppleves som veldig dypt for henne.

- Det å være åpen, det kan skape frykt. Det å holde igjen, skaper blokkeringer, forklarer hun.

- Men det aller første jeg følte etter at boken kom ut var en stor lettelse. Jeg fikk en god følelse etter at jeg fikk beskjed om at boken hadde fått terningkast 5 av VG. Jeg følte glede og takknemlighet.

I 1999 fikk forfatter Ari selv en ikonisk 6-er av VG, for debut-novellesamlingen Trist som faen. Denne 6-eren tatoverte han i lykkerus på overarmen.

- Har du vurdert å tatovere 5-eren et sted på kroppen, Marianne, slik Ari gjorde med sin 6-er?

Marianne ler en hjertelig latter.

- Det har jeg i grunn ikke tenkt på, men kanskje jeg skal gjøre det! En liten 5-er et eller annet sted her.

Hun lar den ene pekefingeren gli over armen.

- Det var et godt tips! Jeg tenkte da jeg var ung at jeg ville tatovere en sommerfugl, fordi det er så symbolsk for meg, men det ble aldri noe av. Men man må ta vare på øyeblikkene, er det ikke det man sier? spør hun retorisk ut i luften.

Avviser psykisk sykdom

Allerede kort tid etter at Ari tok livet sitt, valgte den nærmeste familien å dele sannheten med folket. Til KK forteller Marianne at det var en svært bevisst avgjørelse fra familiens side.

- Det har vært mennesker rundt meg som har tatt livet av seg, hvor man bare pakket alt inn. Det å ikke kunne dele og å være åpen, det gjør at folk holder på ting som er vanskelig.

Hun trekker pusten, holder i noen sekunder, og puster rolig ut.

- Tanken på at Ari var så offentlig. Vi visste at det ikke kom til å gå å ikke være åpen fra første stund. Vi måtte si det som det var. Hadde vi sagt noe diffust hadde det blitt mange spørsmålstegn. Jeg visste at denne gangen gikk det ikke å bare trykke alle følelser inn i et rom man lukker.

- Kongefamilien har også syntes at åpenheten har vært viktig?

- Det føler jeg at de har, og det har vi alle være enige om at det har vært. Heldigvis. Det virker som at det har vært en gjensidig forståelse om at det har vært viktig.

DET SISTE BILDET: Mamma Marianne og eldstesønnen Ari Behn. FOTO: Privat
DET SISTE BILDET: Mamma Marianne og eldstesønnen Ari Behn. FOTO: Privat Vis mer

Mange rundt Ari har spekulert i om den 47 år gamle kunstneren ble rammet av psykisk sykdom som følge av ettervirkninger av øreoperasjoner, som gjorde at han ikke lenger orket å leve videre, men dette tar Marianne sterk avstand fra.

Eldstedatteren Maud Angelica Behn holdt en gripende tale ved kisten til sin far i bisettelsen 3. januar 2019, der hun trakk frem at han hadde vært psykisk syk i lang tid.

Men Marianne er overbevist om at det i utgangspunktet handler om fysisk sykdom og utmattelse.

- Påvirket operasjonene han var gjennom psyken hans?

- Nei, ikke psyken. Han ble veldig utmattet, og kroppen krevde sitt for å heles. Hvis det hele tiden kommer inn nye momenter som gjør at man ikke får startet på healingsprosessen, vil noe stadig rippes opp igjen. Det vil legge stein til byrden. Det var det som skjedde med Ari. Han var en sterk og vital person, som vi vet, og for ham å bli så preget og utmattet var veldig vanskelig og tøft, sier hun ærlig.

Marianne ønsker ikke å utdype KKs spørsmål om hvilke tanker hun gjør seg om hvorfor flere i kretsen rundt sønnen Ari har snakket om psykisk sykdom og depresjon.

Vil bryte ned tabu rundt selvmord

I ettertid har flere gitt uttrykk for at familiens åpenhet har fått andre til å dele mer.

- Forhåpentligvis har det bidratt til å bryte ned noe av tabuet rundt selvmord. Det er sterkt å tenke på at noen er i en tilstand der man tar livet av seg. Tilstandene er selvfølgelig forskjellig for hver og én, men at man kan bli så fortvilet, eller kjenne at man ikke kan komme ut av det … at man ikke klarer å løfte seg selv opp igjen.

Marianne minnes de siste samtalene hun hadde med sønnen.

- For Ari var det veldig, veldig fysisk. Det var hans statement, og det synes jeg er viktig å få frem. Det var noe av det siste han sa til meg. Når et menneske som ikke lenger har sin stemme sier akkurat dét, er det viktig at det kommer tydelig nok frem.

Marianne snakker med en moderlig og engasjert røst.

- De tror vel antakeligvis at jeg er psykisk syk, men du skal vite … siterer Marianne før hun stopper opp og henviser til sitatene fra sønnen som hun har skrevet ned i memoar-boken:

«Dagen etter, lille julaften, ringer han meg fra sykehuset: 'Jeg er IKKE psykisk syk, som noen sikkert tror», sa han og fortsatte: «Jeg er fysisk syk, og kroppen min klarer ikke lenger å lege seg selv. Det har blitt for mange belastninger for meg. Jeg er utmattet, utbrent, har ME, og kanskje MS, siden jeg så lenge har hatt disse skjelvingene. Det er som om kroppen brenner opp. Jeg klarer ikke spise. Jeg sover nesten ikke. Tåler ikke lys, og heller ikke lyder. Kanskje det er hjernesvulst? Jeg vet ikke. Det er derfor jeg er her på sykehuset nå. Jeg er så fortvilet, mama', sa han.»

«(…) Da Olav hentet Ari på sykehuset julaften 2019, måtte han trilles ut i rullestol. Han var så sensitiv at det svake vinterlyset ble for sterkt for ham. Ari så ut som om han kunne ha vært Olavs far, og ikke omvendt.» (Utdrag fra boken Min Ari).

Etter sønnens brå død har hun erfart det hun alltid har visst: aldri slutt å si at man er glad i hverandre.

- Vi må være her mens vi ennå lever. Se hverandre, høre hverandre møte hverandre mens man fremdeles har mulighet. Det ble et vendepunkt for meg.

- Det siste møtet mitt med Ari var en veldig, veldig god klem. Jeg elsker deg var de siste ordene jeg sa til ham på telefonen. Elsker deg.

Marianne smiler mens tårene i øyekroken hennes får de varme øynene til å glitre.

- Det å si at du er glad i noen eller at du elsker dem, det er så viktig. For du vet aldri når du kommer til å gå.

Marianne snakker av erfaring.

Sammen med prinsesse Märtha fikk Ari tre døtre. Maud, Leah og Emma. De var bare 16, 14 og 11 da faren døde.

- Han var en utrolig flott far, og det var det som betydde aller mest for ham fra første stund. Han var nær, tolerant, støttende og omsorgsfull overfor de tre døtrene sine, forklarer Marianne.

For Ari var det viktig å være til stede for døtrene, og spesielt etter at han fikk delt omsorg for barna etter skilsmissen i 2016.

- Han var veldig god til å lage mat, og det var veldig viktig for ham å skape god stemning for døtrene. Tenne stearinlys. Han har alltid hatt det med seg, det som er vakkert og estetisk, forteller Aris mor.

TRE GENERASJONER: Maud, Marianne og Ari. FOTO: Privat
TRE GENERASJONER: Maud, Marianne og Ari. FOTO: Privat Vis mer

Marianne er nå blitt bestemor til hele åtte barnebarn.

- Jeg er så heldig! Mormor og farmor og« Vava», «Mimmi» og «Mamo» - hele spekteret, sier hun og ler.

Alle barnebarna har nemlig egne kallenavn på Marianne.

- Jeg må svitsje mellom hvert barnebarn. «Vava» sa Maud og Leah fra første stund. Emma er selvstendig og har valgt å si bestemor. «Mamo» kom naturlig for Sonja, og «Mimmi» for Sebastian. Mormor for de to første.

Marianne, som selv bare var 18 år da hun ble mor til lille Ari, ble bestemor allerede som 40-åring.

- Jeg var ung som mamma, og veldig ung som mormor. Det var litt stilig, husker jeg.

- Jeg har vært veldig nær alle barnebarna siden de var små, og de har alle vist sterke og store personligheter fra første øyeblikk. Det har vært en veldig glede!

- Du og Märtha har et nært forhold i dag også?

- Det har vi, heldigvis. Og det har vært veldig, veldig fint og viktig for alle, og særlig også for Maud. Vi har god kontakt. De tre døtrene har alle arvet mye av Ari på hver sin måte.

Det er gått to år siden kunstneren og forfatteren Ari Behn bestemte seg for å forlate livet. To korte år, men samtidig så uendelig lenge for de som står tilbake.

- Tiden leger alle sår, men man bærer likevel med seg sorgen videre. Hvor vil du si at du er i sorgprosessen nå?

- Hvor man er i følelseslivet til enhver tid kommer og går. Det er klart at det er annerledes, nå som det har gått to år, og jeg er fortsatt i en sorgprosess.

SORGENS RYTME: - Jeg klarer å delta mer i det sosiale nå enn det jeg klarte rett etter dødsfallet, sier Marianne Solberg Behn til KK. FOTO: Geir Dokken
SORGENS RYTME: - Jeg klarer å delta mer i det sosiale nå enn det jeg klarte rett etter dødsfallet, sier Marianne Solberg Behn til KK. FOTO: Geir Dokken Vis mer

For Marianne har etter hvert det sosiale blitt enklere, men det har tatt tid.

- Jeg klarer å delta mer i det sosiale nå enn det jeg klarte rett etter dødsfallet. Sorgens rytme er forskjellige for alle. Jeg er en veldig sosial person, men jeg har også behov for alenetid, for bare være meg. Enten det er i naturen, i en kreativ prosess eller på hjemmebane.

Boken Min Ari består også av flere samtalebrev med sønnen som Marianne har skrevet til ham etter hans død.

- Den fortsatte dialogen med Ari betyr mye for meg.

«Larkollen, 22. juli 2021:

Kjæreste Mikis

Jeg har skrevet mange ord. Veien har vært bratt, dyp og kronglete, men det har i alle fall vært en vei de siste månedene. Da jeg fikk dødsbudskapet, var det som om jeg og livet selv kom til en bråstopp, at veien og landskapet foran meg sprakk opp og styrtet i et stort juv. Jeg ble stående på kanten av stupet. Da det lysnet litt, var det som om jeg var havnet på en annen planet. (…) Jeg savner deg og sørger over tapet av deg hver eneste dag. Og vit at jeg blir så inderlig glad når det føles som om vi er sammen på den nye måten.» (Utdrag fra boken Min Ari).

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer