GUNHILD A. STORDALEN: – Jeg har nådd mitt mål den dagen EATs visjon om en verden der sunn og bærekraftig mat er tilgjengelig for alle, er blitt en realitet, sier Gunhild A. Stordalen til KK. FOTO: EAT FOUNDATION
GUNHILD A. STORDALEN: – Jeg har nådd mitt mål den dagen EATs visjon om en verden der sunn og bærekraftig mat er tilgjengelig for alle, er blitt en realitet, sier Gunhild A. Stordalen til KK. FOTO: EAT FOUNDATION
Gunhild A. Stordalen:

Årets fighter: Gunhild A. Stordalen

Sunn mat trenger ikke å være så vanskelig – det handler om å bruke bondevett, mener Gunhild, som selv er vokst opp på småbruk med enkel kost.

- Det er dette som gjør at jeg står opp hver morgen. Det er dette som holder meg gående, sier Gunhild A. Stordalen.

– Det vi opplever med EAT og samarbeidet om mat og miljø verden over nå, er et ­momentum. Noe skjer. Snøballen ruller.

Hun kunne ha gjort og tenkt på alt annet denne lørdagskvelden. Hele Oslo er frossent og stivpyntet til jul. Skøytebanen, matbodene og pariserhjulet i Spikersuppa er åpnet, champagne­korkene sitter løst på Theatercaféen. Det lukter sukkerspinn, grillpølser og belgiske vafler i gatene. Mens hovedstaden starter matorgien og partysesongen en måned før julaften, tar ­Gunhild A. Stordalen imot KK i sitt eget kjøkken på Bygdøy, iført joggebukse og tøfler. Hun har svart kaffe i koppen og jetlag fra Dubai i kroppen. Men hun jobber like beinhardt som om det var en onsdag morgen med verdens viktigste deadline.

Gunhild har dårlig tid.

Det er som om hun har tatt hele ansvaret for de globale miljøproblemene på sine skuldre. Samvittigheten banker enda sterkere enn da hun våknet av mareritt om hull i ozonlaget som liten jente. Hun bruker tiden på begge sider, har vært i fem land på to uker. Om få timer skal hun fly videre, til nye konferanser, nye forum der all verdens ministre, eksperter og forskere innen landbruk, helse, fiskeri, miljø og næringsliv skal finne nye løsninger for sunn, miljøvennlig mat. Hun skal tvitre tall og rapporter, ta nye Facebook-filmer og legge ut insta­bilder som viser konkrete resultater av alt arbeidet.

Innimellom, men bare innimellom, skal vi få se små, lykkelige pauser på en sandstrand med hennes kjære Petter. Vi skal oppdage fra følgerlisten hennes på Instagram at også hun, miljøkrigeren med doktorgrad, ler av Bård Tufte Johansen og søte kattevideoer.

– EATs ambisjon er å reformere det globale matsystemet og gjøre oss i stand til å ernære jordens stadig økende befolkning med sunn mat fra en sunn planet. For å klare det må hele verden snakke sammen. Og vi må forstå sammenhengen mellom hva vi putter i munnen, ­helsen vår og jordens klima, sier Gunhild.

Hun snakker med kraftig stemme og overbevisningen til en erfaren misjonær.

LES OGSÅ: Dette MÅ Vendela Kirsebom ha i adventstiden: - Jentene er veldig glad i det fremdeles

Gunhild har vært miljøforkjemper siden hun sov i hønsehuset med varmedress som barn. Siden hun begynte å drømme om en egen Grand danois, en hage full av hester og et Shangri-La med verdens deiligste, sunneste mat. Hun har fått KK-prisen «Årets Fighter» før, men er like overstrømmende takknemlig for at KK fremmer engasjementet for miljøet nok en gang. I 2013 hadde Gunhild langt hår og var avbildet som en råtøff aktivist foran gamle ­bilvrak. EAT var bare en nyfødt baby den gangen. Hun snakket om GreenNudge, små, forsiktige dytt. Gunhild sa at hun var så naiv at hun trodde at hun kunne utgjøre en forskjell.

Nå er håret kort og EAT organisasjonen et voksent, ­helproft maskineri. Folk som tidligere Warner Bros-sjef Dag Hvaring sitter i ledelsen.

– Gunhild er usedvanlig kunnskapsrik og har en unik evne til å se hvordan store, komplekse utfordringer henger sammen og kan løses. Hun vil inkludere alle, samarbeide og forstå hvorfor endringer av de globale matsystemene bare må skje. Dette, kombinert med en indre drivkraft og intens overtalelsesevne, gjør at de fleste som møter henne, blir sterkt engasjerte, sier kollega Hvaring.

Gunhild snakker ikke lenger om små dytt, men om store reformer. Når hun møter OL-vinner Michael Johnson og ­Jamie Oliver til middag i Davos, er det ikke for hyggens skyld, men for å få hele idrettsverdenen til å droppe junkfood og sukkerdrikke på sportsarenaene.

Hun utgjør en forskjell.

LES OGSÅ: Katharina Thanderz (29) omtales som Norges nye boksestjerne: - Mange spør om jeg skal møte Cecilia Brækhus

– Fant ut at jeg kanskje bare har måneder igjen å leve

Før jul i fjor holdt hun et av sitt livs viktigste foredrag i USA, på TEDMeds prestistjetunge helsekonferanse. Uten manus ga Gunhild en 15 minutter lang, gnistrende og sterkt personlig Ted Talk om hvordan verden må ta konsekvensene av miljøødeleggelsene. Beskjeden hennes var enkel og krystallklar: «Food can fix it!»

– For to år siden fant jeg ut at jeg kanskje kan ha bare måneder igjen å leve, sa Gunhild og så rett i kameraet.

– Jeg ble diagnostisert med en sjelden, livstruende autoimmun bindevevssykdom kalt systemisk sklerose. Symptomene startet med en idrettsskade som aldri ble bra, men som fortsatte å utvikle seg over tid. Som lege ville man tro at jeg la sammen alle signalene. Men, nei, jeg fornektet det. Hvis jeg godtok faktaene, ville jeg måtte se realitetene i øynene. Akkurat nå er det ingen kur for min sykdom, men jeg har gått gjennom to høyeksperimentelle stamcellebehandlinger. Vi vet ikke hva resultatet av dette blir. Jeg kan ikke velge hvor mye tid jeg har igjen, men jeg kan velge hvordan jeg vil bruke tiden. Derfor vil jeg fokusere på utfordringer som kan fikses NÅ.

Gunhild fortsatte foran tv-kameraet og en stor, lydhør forsamling:

– Akkurat som jeg har vi som verdenssamfunn fornektet hva som skjer med kloden vår. Vi nekter å se varselsignalene. Den globale temperaturen stiger. Planter og dyrearter dør ut i høyt tempo. Sykdommer og epidemier eskalerer. Jeg frykter at hvis vi fortsetter å ignorere utviklingen og koblingen mellom våre største verdensproblemer, så vil vi miste ­muligheten til å gjøre noe med det. Fordi, i motsetning til min sykdom, finnes det faktisk en kur for disse globale ­utfordringene.

LES OGSÅ: - Da jeg skjønte at jeg ville bli alene på julaften, ble jeg fryktelig lei meg

I april 2012 intervjuet hun Al Gore

På Doktor Stordalens resept står det sunn mat. Det er den rette medisinen for både en sunnere planet og en sunnere befolkning.

Mens regnskogen forsvinner og isbreer smelter, er 815 millioner mennesker sultne. Mer enn to milliarder mennesker er overvektige. Det er en sammenheng. Det store vendepunktet kom for fem år siden. I april 2012 intervjuet hun Al Gore for KK. Gunhild skrev:

Det føles ganske utrolig, men Al Gore og jeg er altså i Antarktis. Sammen. Nærmere bestemt om bord på National Geographic Explorer, et topp moderne ekspedisjonsskip med utstyr en James Bond-film verdig. Riktignok en ombygd norsk Hurtigrute. Passasjer­lista er en eksotisk blanding av folk man finner på listen over verdens rikeste, pressesky filantroper, Gores romkamerat fra Harvard, politikere, og noen av verdens mest anerkjente ­forskere. Vi er på tur for å bli kjent med hverandre og for å se resultatene av klimaendringene med egne øyne. Det er et aldri så lite flytende klimatoppmøte satt i scene av Gore.

Det var fem år siden den tidligere visepresidenten hadde fått Nobels fredspris, og seks år siden filmen hans «Den ubehagelige sannhet» hadde fått Oscar og blitt en verdenssuksess.

– Nå sitter jeg her og stiller deg de samme spørsmålene om miljøet som du stilte Al Gore?

– Det er utrolig å tenke på at det er så kort tid siden. Al Gore er en av mine helter. Han skapte et paradigmeskifte i klimapolitikken, først ved å sjokkere systemet med ubehagelige beskjeder om alt som gikk og kunne gå til helvete, så ved å vise hvilke muligheter vi har til å reversere den farlige utviklingen. I løpet av kort tid har vi gått fra å tenke hvordan vi skal behandle problemene til hvordan vi skal forebygge dem.

Det spesielle med turen til Antarktis var at Gunhild syntes alt var så ubeskrivelig vakkert. Hva hun så rundt seg, virket så fjernt fra forskernes dystre framtidsdommer. I stedet for klimaendringer så hun bare det praktfulle, blå isødet og pingvinene som stabbet lykkelige rundt dem.

– Det som ga meg den store sjokkopplevelsen, var ­reisen jeg tok med Plan Norge direkte fra Antarktis til ­Etiopia, til menneskene som var direkte rammet av klimaendringene. Vi møtte unge jenter som ikke fikk skolegang fordi de brukte alle sine dager og timer på å lete etter mat og ved. I Etiopia kommer tørken oftere og varer lenger, som en konsekvens av miljøødeleggelsene våre.

Gunhild måtte se for å forstå sammenhengen.

LES OGSÅ: Inger Lise Rypdal (67): - Livet er enklere når du vet hvem du er og hvor grensene dine går

RÅD: Gunhilds råd til hvordan DU kan ut gjøre en forskjell: 1 Spis mindre kjøtt og mer plantebasert mat. 2 Velg ren, naturlig og ubearbeidet mat. Unngå måltidserstatning i form av energibarer og ferdigmat som er tilsatt sukker, salt og fett. 3 Ikke kast mat. Bruk rester, kjøp mindre, ta mindre porsjoner på en mindre tallerken. «Best før» betyr ikke «dårlig etter».FOTO: EAT FOUNDATION
RÅD: Gunhilds råd til hvordan DU kan ut gjøre en forskjell: 1 Spis mindre kjøtt og mer plantebasert mat. 2 Velg ren, naturlig og ubearbeidet mat. Unngå måltidserstatning i form av energibarer og ferdigmat som er tilsatt sukker, salt og fett. 3 Ikke kast mat. Bruk rester, kjøp mindre, ta mindre porsjoner på en mindre tallerken. «Best før» betyr ikke «dårlig etter».FOTO: EAT FOUNDATION Vis mer

Hva kam vi som enkeltpersoner gjøre?

– Så hva kan jeg som enkeltperson gjøre? Vil du at vi alle skal bli vegetarianere og spise sunn mat til jul?

– Nei. Dette handler ikke om forsakelse og moralske ­pekefingre, men om å spise smartere og bedre. Som jeg liker å si – det er ikke hva du unner deg mellom jul og nyttår som er viktig, men hva du spiser mellom nyttår og neste jul! I rike land som Norge innebærer dette blant annet å spise mindre kjøtt og mer plantebasert mat, mindre ultraprosessert mat og redusere porsjonsstørrelsene. Selv har jeg alltid kalt meg fleksitarianer. Jeg har spist mest plantebasert mat, fisk og sjømat, men også litt kjøtt fra frittgående dyr eller vilt. På grunn av sykdommen kuttet jeg for halvannet år siden ut kjøtt for å se effekten. Det er ullen forskning på dette området, men jeg følte meg bedre! Det kan være en tilfeldighet, men jeg savnet det ikke heller. Jeg unngår ­ferdigmat som posesupper, energibarer eller noe med kunstige søtningsstoffer. Jeg drikker vann, kaffe, te og unngår ­tilsatt sukker. Jeg spiser altså naturlig mat så langt det er ­mulig, men jeg er ikke ekstrem på noe vis.

– Kan vi for lite om mat?

– Jeg tror det. 70 prosent av nordmenn er forvirret når det gjelder hva som utgjør et sunt kosthold. I media blir vi bombardert med så mange stemmer, alternative fakta og feilinformasjon om alt fra smørdietter til lavkalori og fastekurer. Mat er ikke så vanskelig. Det er fortsatt mye vi ikke vet, men tommelfingerregelen er at du bør spise mat som bestemoren din ville kjent igjen; naturlig, ekte mat. Og du bør velge riktig porsjonsstørrelse, ikke bare for å unngå å overspise, men også for ikke å kaste mat. Tristan ­Stewart, en fra Storbritannia vi i EAT samarbeider med, levde et helt år på mat fra søpla. Mamma lærte meg å ta «best før datoer»-med en god klype salt og alltid smake på melken først. Mat som er gått ut på dato, er ikke farlig med mindre det er kjøtt som har ligget i varmen. Vi kommer langt med litt sunt bondevett. Men samtidig må datostempling og merkeordningene fra myndighetene bli bedre, for å gjøre det lett å velge rett. Et nøkkelhullmerket produkt bør for eksempel være bra for både deg og miljøet. Går jeg i butikken og er sulten, er det siste jeg ønsker, å studere ingrediensene. Det rette valget må være det enkleste!

– Hva spiser du selv i løpet av en dag?

– Masse fersk frukt, bær, grønnsaker, linser, bønner og grove kornprodukter, og jeg elsker nøtter. Jeg prøver å velge bærekraftig fisk og sjømat og økologiske meieriprodukter.

– Men det du kaller sunn mat, er ofte importert mat som er blitt transportert langveisfra til Norge. Kan du forklare forskjellen på å spise sunt og å spise miljøvennlig?

– Det er faktisk slik at en overraskende liten del av klima­avtrykket kommer fra transporten, relativt sett. Det er viktigere hva du spiser og hvordan det er produsert enn hvor det er dyrket. Men klart det er viktig å spise lokalprodusert mat i sesong. Skal vi klare å fø en hel verden riktig, krever det at vi både importerer og eksporterer og deler vannressurser. Vi må ha et minimum av selvforsyning, men ikke alle steder kan og skal produsere alle matvarer.

LES OGSÅ: Da Ingebjørg var fire år, fortalte foreldrene at det skulle komme to små gutter og bo hos dem: - De er like mye mine brødre for meg, som mine ­biologiske søsken

Vokste opp med enkel bondekost

Moren til Gunhild, som også er lege, fôret familien på småbruket med enkel bondekost som kokt lever, lungemos og hjemmebakt brød. Foreldrene var opptatt av når dyr først slaktes, er det viktig å utnytte hele dyret, fra nese til hale. Gunhild fikk ikke smake godteri før hun var fem år. Når skolekamerater skulle være med hjem på middag og mor disket opp med grønnsakpannekaker og boller uten sukker, sto ikke akkurat jubelen i taket.

I julen, derimot, har familien på Muggerud alltid spist ribbe, surkål og kost seg med hele sulamitten, som Gunhild sier. I år skal foreldrene hennes og det hun kaller Sirkus Stordalen feire jul i tropevarme på den sydlige halvkule. Der blir det garantert ikke lukt av ribbesvor.

Siden Gunhild ble født i 1979, har fedmen doblet seg i 70 land. Da hun gikk på medisinstudiet, lærte hun om diabetes 2 som en gammelmannssykdom. Nå får barn det. 75 prosent av alle matvarene i USA er tilsatt sukker. Annenhver krone vi bruker på mat i Norge, er på matvarer som er tilsatt sukker.

– Å velge rett nå krever stor innsats. Selv om vi vet at usunt kosthold er en større trussel mot helsen vår enn alt av avhengighetsskapende legemidler, rusmidler og narkotika, gjør ikke myndighetene nok for å endre det ved å gjøre de sunne valgene rimelige, tilgjengelige og attraktive. Vi kan ikke lenger snakke om individuell frihet. Norske kostholdsråd inneholder bare helseaspektet. Vi må også få med miljøsidene. Ingen foreldre ville sendt barna sine på en skole der det ble solgt sigaretter og alkohol i kantinene, men vi ­aksepterer at de får servert fast food og brus. Norge ville spart over 150 milliarder årlig om vi bare hadde fulgt de nasjonale kostholdsrådene. Vi må tilrettelegge for at den sunne maten skal smake godt, være lett tilgjengelig og billig nok.

– Du har samarbeidet om EAT med Bill Clinton og stått på scenen i år med Barack Obama, men hva med Trump, som nektet å undertegne Paris-avtalen?

– Han kan si hva han vil. Selv ikke Trump kan ignorere kostnadene av fedmeepidemien, som er dobbelt så høye som forsvarsbudsjettet i USA. Forskjellen er at nå er de økonomiske argumentene for en endring her. Businessfolk som Bill Gates, Richard Branson og kjendiser som Leonardo di Caprio investerer i nye matløsninger som plantebaserte burgere og andre kjøtterstatninger. Investorene trenger ikke ­engang være idealister, for de vet at etterspørselen kommer!

– Men legger du ikke opp til at vi skal tilbake til et samfunn der vi bruker lang tid på å forberede maten? Er det ­forenlig med tidsklemma i den vestlige verden?

– Det er nettopp derfor myndighetene må gjøre noe! Forbrukere er mektige, vi må etterspørre sunn og lettvint mat. Det skal ikke være dyrere å spise sunt, og det skal smake like godt om man velger et plantebasert alternativ til kjøtt. Jeg husker jeg var full av fordommer før min første veganske grillfest i London i sommer, og hvor overrasket jeg ble over hvor utrolig godt det smakte.

Hver nordmann kaster 50 kilo spiselig mat i året. Åtte prosent av verdens klimautslipp kommer fra mat som kastes. Det er med andre ord mye hver enkelt av oss kan gjøre.

LES OGSÅ: Nysingle Veronica Maggio: - Jeg er lei av å nøste opp i kjærlighetslivet mitt i låtene mine

– Hvem ville du selv gitt «Årets kvinne»-prisen til?

– Marinbiolog Nina Jensen! Hun jobber utrettelig for miljø og dyrevelferd og er en klar og inspirerende røst i miljødebatten. Hun slutter nå som sjef i WWF Norge for å lede Kjell Inge Røkkes nye forsknings- og ekspedisjonsskip. Livet i havet er under et enormt press. Overfisking, havforsuring, forsøpling og ødeleggelse av leveområder rammer natur og mennesker hardt. Bare siden 1970-tallet har nesten 40 prosent av mengden liv i havet forsvunnet. Fortsetter forsøplingen, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050. Jeg håper også at Nina kommer til å utfordre Kjell Inge Røkke og Aker selskapene på olje- og gass-virksomheten deres.

– Jeg vil først og fremst takke dem for all støtten de gir meg.

– 86 000 personer følger deg på Instagram. Mange av dem sier hvor fantastisk du er og heier på arbeidet du gjør. Samtidig ber de deg ta vare på deg selv og slappe mer av. Hva vil du svare dem?

– Jeg vil først og fremst takke dem for all støtten de gir meg. Det er utrolig oppløftende å få så mange positive til­bakemeldinger, og oppleve det sterke engasjementet deres i EATs arbeid. Det gir meg mye inspirasjon og energi i hverdagen! Og det gir meg følelsen av å være en del av noe større.

- Til tross for at verken Petter eller jeg er særlig gode på å slappe av, skal vi unne oss en skikkelig juleferie i varmere strøk i år for å lade batteriene. Vi skal bli fit for fight for alt det spennende som venter oss i 2018.

Gunhild ser på klokken. Hun kunne ha gjort og tenkt på alt annet enn EAT denne førjulshelgen. Hennes definisjon på en perfekt lørdagskveld har ikke endret seg siden hun var i tjueårene. Det handler fortsatt om å ta på seg en rosa kose­dress og krype inn i armkroken til kjæresten. Legge seg på hodeputa hun elsker mest, den som hjertet hans banker i. Samtidig har EAT vært hennes største smertelindring. Og hun har like fullt dårlig tid. Det er derfor hun ser bestemt inn i kameraet til slutt i sin viktige TedMed-talk og sier:

– Jeg har ikke 50 år på å fikse dette. Det har ikke dere heller.

LES OGSÅ: Hanne Kristin Rohde: - Martine-saken har blitt et symbol på hvordan noen menn er særdeles farlige for kvinner

Til forsiden