PERNILLE SØRENSEN: – Hadde jeg hatt en datter, ville jeg gjort henne arveløs hvis hun begynte med blogg. Verden trenger ikke flere bloggere og influencere, mener Pernille Sørensen. FOTO: Astrid Waller
PERNILLE SØRENSEN: – Hadde jeg hatt en datter, ville jeg gjort henne arveløs hvis hun begynte med blogg. Verden trenger ikke flere bloggere og influencere, mener Pernille Sørensen. FOTO: Astrid Waller
Pernille Sørensen:

Arven etter pappa

Da faren til Pernille Sørensen døde, sto det plutselig klart for henne alt han lot være igjen etter seg. Holdningene, minnene, egenskapene, alt hun selv ønsker å ta med seg videre.

En gang sa manager Elina Krantz at Pernille Sørensen var altfor pen til å bli likt av det kvinnelige publikumet. Men at hun heldigvis ikke ante hvor flott hun var.

– Har Elina sagt det? Det var da … hyggelig sagt!

Pernille smiler litt brydd av påminnelsen. Sett utenfra kunne hun fort bli tatt for å være direktør på det nye Nasjonalmuseet, vegg i vegg med Latter på Aker Brygge. For Pernille Sørensen har nettopp ankommet Norges største humorscene med topp i grafisk design, linbukser i fargen magenta og skulderveske i tekstil. Hun har kort, korrekt frisyre, bestemte skritt og et fryktelig fast håndtrykk.

Det nærmest oser vekttall.

Høstens store forestilling heter «Kultur» og markedsføres med en antikvarisk kvinnebyste i porselen, en sånn som settes opp på pidestaller eller pynter skatollene i gamle Jane Austen-filmer. Pernille har ligget våken i mange netter og funnet ut at det er akkurat slik det skal være. Denne bysten av henne er også polert og vakker på utsiden, men plutselig flerrer den glatte fasaden opp i et stort, rått smil.

Kanskje er det akkurat slik det må ha sett ut for medelevene på NTNU da Pernille fra lesesalen ble hele Norges humordronning. Hun startet liksom så seriøst med statsvitenskap, offentlig politikk og administrasjon, og så endte alt likevel i et digert, nasjonalt latterbrøl.

– Har du endelig fått bruk for din cand.mag. som statsviter nå?

– Ja, det kan du si. Jeg har jo noen sosialantropologiske refleksjoner i forestillingen. Men for å få folk til å le, hjelper det ikke med exphil.

– Hva har utseende å si?

– Hvis folk står nakne på en scene, er det vanskelig å få med seg vitsen. Jeg liker best når det ikke er altfor mye som forstyrrer på min egen kropp. Jo mer nøytralt jeg kler meg på scenen, jo lettere hører folk på meg, innbiller jeg meg. Men det betyr ikke at jeg ikke liker når andre kler seg bråkete! Jeg elsker jo når Christine Koht har på gøyale klær, fordi det er henne, men jeg kunne aldri dratt i land en knall rosa kjole med gule sløyfer. Jeg hadde aldri hatt selvtillit nok til å bære den.

– Er det forskjell på det kvinner og menn ler av?

– Det har jeg ikke noe klokt svar på. Damer tør ofte le høyere i samlet flokk. De slipper seg løs fortere. Er det en dame på scenen, så heier de ofte sånn «jenter opp og fram». De er veldig oppbackende. Damer er ikke redde for å dra i gang en latter, mens menn henger seg mer på når noen har startet.

LES OGSÅ: Etter at Eva Weel Skram fikk polypp på stemmebåndet, har hun nesten ikke snakket på et helt år - ikke engang med sin egen sønn

På listen over ting hun vil gjøre før hun fyller 50 år, har Pernille Sørensen strøket «diktbok». Den ble lansert i fjor. Aftenpostens anmelder skrev: «Sørensen slår gnister som rimsmed!» Neste på listen er å lage en kul komedie. FOTO: Astrid Waller
På listen over ting hun vil gjøre før hun fyller 50 år, har Pernille Sørensen strøket «diktbok». Den ble lansert i fjor. Aftenpostens anmelder skrev: «Sørensen slår gnister som rimsmed!» Neste på listen er å lage en kul komedie. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Var engstelig, sjenert og litt innadvendt som barn

Den aller første, magiske oppdagelsen av at hun kunne få folk til å le, husker hun ikke. Lille Pernille trodde aldri at hun var noe gøyal. Hun var engstelig, sjenert og litt innadvendt. Da hun gikk i barnehagen og skulle ha oppvisning med jazzballetten, var hun så kvalm at hun ikke ville gå på scenen. Hun ville være syk, hun ville slutte, hun var redd. Moren sa at det var greit, hun kunne bestemme seg for å slutte på jazzballetten etter forestillingen. Så lille Pernille pakket sammen nervøsiteten, konsentrerte seg og lot det stå til. Så kjente hun det plutselig: Herregud, som det koker! Her har jeg leggvarmere og stillongs, og vi løper i takt! Følelsen som fylte den spinkle barnekroppen var: Dette nailer vi! Vi eier salen!

Kjærligheten for stillongs har hun tatt med seg gjennom livet. Inn til det innerste av Linus i Svingen-land i Sørkedalen. Et lite, veldig hyggelig sted der alle kjenner alle og alle har termos, stillongs og lav hvilepuls. En periode trodde ungene at de fortsatt kunne se Nure med hjelm på fotballbanen og Biggen på bensinstasjonen. Mor måtte forklare dem at det var lite trolig. For tv-serien ble spilt inn for 12 år siden.

– Det er 20 minutter til Oslo sentrum, men folk tror at jeg har flyttet til Geilo. De tror jeg må ro til byen med fjøslykt. Derfor blir jeg vernet, folk har så respekt for den lange reiseveien at de legger alle møter til samme dag for at jeg skal slippe å ta den lange turen mange ganger, haha!

Det var tettere mellom husene der hun vokste opp. Pernille Sørensen understreker at hun vokste opp i blokk- og rekkehusdelen av Bærum. Hun hadde nøkterne lærer- og ingeniørforeldre, var aldri var en del av det snobbete Bærum. Tvert imot. Hun følte seg klumpete og smulete.

– Heldigvis hadde jeg foreldre som sa stopp hva gjaldt merkeklær og materielle ting, men jeg tror nok jeg ble litt skadet av å ha vokst opp i Bærum. Folk fikk så mye dyre jakker og sko og klær. Alle de «dærtne» jentene hadde perleøredobber, fikk bil til 18-årsdagen og hadde alt det ytre på stell. Selv om de var like usikre som meg inni den splitter nye Mercedesen.

Pernille Sørensen valgte å løse usikkerheten ved å bli friker. Hun gikk på Nadderud Videregående, trolig den eneste skolen i Bærum der RV vant skolevalget.

– Så jeg gikk all in og vandret fryktløs rundt med frikerskjerf og klær fra Army Shop. Det var litt «fuck everything, jeg kan gå med pysj på skolen uten at det gjør noe!» Der følte jeg meg ikke så klumpete og smulete. Men når jeg var på fest med dem som dro gutta, følte jeg meg alltid litt på siden. Jeg så jo at de dærtne bertene fra Snarøya dro mye mer gutter enn meg med de blanke perleøredobbene sine. Jeg tenkte: «Satan, for en nøtt. Hva er det som skal til for at dette her kan bli attraktivt?»

Pernille Sørensen slår ut med armene og ser nedover egen kropp.

– Hadde jeg vært moren min da, hadde jeg jo sagt at det ordner seg. For selvsagt gjør det det. Men jeg ville ikke hatt tilbake den tiden om du hadde kastet den etter meg.

LES OGSÅ: Halvparten av Monias klassekamerater ble drept på skoletur: – Jeg hadde englevakt den dagen

Å ha opplevd bombeterror på Bali og farens død har vært store veiskiller for Pernille Sørensen. Hun som har vært katastrofeorientert og livredd for mye, ble helt rolig da det fryktede virkelig skjedde. FOTO: Astrid Waller
Å ha opplevd bombeterror på Bali og farens død har vært store veiskiller for Pernille Sørensen. Hun som har vært katastrofeorientert og livredd for mye, ble helt rolig da det fryktede virkelig skjedde. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Jeg er nok mer lettledd enn Dagfinn

Den unge, usikre Pernille ville aldri sett for seg at hun 15 år senere skulle danse til «Dirty Dancing»-musikken med sitt livs store kjærlighet, Dagfinn Lyngbø. Det er deres låt. De danset den i bryllupet sitt på Fløien i Bergen i 2006. Dagfinn Lyngbø er en mann som tulledanser akkurat passe ironisk, og som er akkurat passe romantisk synes Pernille. Da hun var ferdig med sitt første one-man-show, «Flink pike», skrøt han hemningsløst av henne. Til Se og Hør sa han at «hennes timing var i verdensklasse».

– Jeg er nok mer lettledd enn Dagfinn, så han får mer latter av meg enn jeg av ham, men ja, vi ler mye sammen hjemme. Det som er bra, er at når jeg får ham til å le, vet jeg at det var en skikkelig innertier.

Sammen kan de fnise av filmingen i Master Chef og gå dypt inn i amerikanske tv-serier som «Billions» om maktkamp og korrupsjon. Spør barna hva transseksuell er, eller hva slags tegn hakekorset er, tar ikke Pernille det lettvinte svaret. Hun går så dypt inn i bakgrunn og sammenhenger, at sønnene hennes for lengst har skjønt at dette er den beste måten å få være lenger oppe om kvelden på. Forleden bønnfalt seksåringen henne ved leggetid: «Mamma, kan vi vær så snill lese litt mer om Hitler?»

Landets fremste komikerpar lever ikke noe kjendisliv på rød løper. Aller helst vil de bare være på tunet i Sørkedalen eller på hytta på Tjøme når de ikke jobber. De er en sånn familie som sjekker værmeldingen dagen før, står opp tidlig og drar ut med båten for å rekke å ta plassen på den fineste stranden som bare har plass til én, maks to små båter. Kommer det da en stor båt, med elleve høylytte personer som slår opp telt og en hund som slår lens midt oppi deres revir, kan Pernille raskt forvandles til en isprinsesse. En som virkelig håper at inntrengerne kjenner kulden hennes.

Det gjør de som regel ikke.

– Kunne du spilt Celine i «Side om side»?

– Ja, det kunne jeg! Men ikke så bra som Charlotte Frogner. Lisbeth er en kjempedeilig rolle, helt uten sminke og styr. Litt av meg skinner nok gjennom, Lisbeth og jeg er ganske like, men jeg er nok ikke så tilbøyelig til å rote meg oppi ting. Hun kan også snike seg unna regler. Sånn er ikke jeg.

LES OGSÅ: Trente syv dager i uken for den krevende rollen som kunstløper-ikonet Sonja Henie

Har skrevet harmdirrende leserinnlegg om Trump og #metoo

Det få vet, er at Pernille har skrevet harmdirrende leserinnlegg om Trump og #metoo, men at hun aldri har trykket på send-knappen. Hun er moralsk streng, fordømmer utroskap og regelbrudd, men er livredd for å krenke noen. Derfor kommer hun aldri til å fortelle noen hva som står i leserbrevene.

– Jeg vil mene mye fort – og så være ferdig med det. Jeg orker ikke alt som kommer etterpå av telefoner fra Kulturnytt, eller dameblader som spør hvilke bøker jeg har på nattbordet. Plutselig skal folk du ikke vet hvem er, komme bort og diskutere. Jeg klarer ikke å stå i det når det koker etterpå.

Da Donald Trump ble innsatt som president i USA, var hun våken hele natten. Pernille Sørensen trodde oppriktig at verden ville ta fyr.

– Er du blant dem som deler kritiske artikler om Trump på Facebook og starter innsamlingsaksjoner for separerte immigrantbarn og foreldre?

– De Trump-sakene orker jeg nesten ikke lese. Facebook er ofte fryktelig repeterende. Folk legger ut artikler som om ingen andre har lest det fra før. Enkelte mennesker er jo sånn at hvis de for eksempel starter innsamlinger for båtflyktninger, så handler én del om empati, en annen del er snikskryt. Litt sånn at de vil vise verden: «Jeg er et så nyyydelig menneske, jeg surrer ikke bare rundt i en sånn tåke som dere andre, jeg tenker på dem som står ved grensen og har tenkt å dra ned med tepper.» Også må de liksom ta bilde av seg selv med disse teppene og hashtager det med #deiligåendeligkunnetaiettak.

LES OGSÅ: - Det verste jeg vet er når folk synes synd på meg

- Jeg vil mene mye fort - og så være ferdig med det, sier Pernille. FOTO: Astrid Waller
- Jeg vil mene mye fort - og så være ferdig med det, sier Pernille. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Det var en skjellsettende opplevelse. Det mest ubehagelige jeg har opplevd

I personlighetstesten «Big Five» avslørte Harald Eia at Pernille Sørensen har høy empati, men ikke overfor dem som er på en armlengdes avstand. Da kan hun skru av en knapp.

– Noe av u-hjelpen på Facebook får jeg litt brekninger av. Jeg ser jo at Leger uten grenser og andre får mye penger på slikt. Det er bra. Men det er like bra å gi penger uten å vise det til alle vennene dine. Pernille trengte ingen test for å dokumentere at hun har gode anlegg for bekymring. Hun har vært livredd for branner, død og flystyrter hele livet. Det merkelige er at da hun plutselig sto midt oppe i katastrofen, ble hun helt rolig.

Det skjedde i 2005, før hun fikk barn. Pernille var på den indonesiske paradisøya Bali med søsteren sin. De skulle ut og spise på en restaurant ved Jimbaran-stranden, men ombestemte seg – og valgte restauranten ved siden av den de først hadde tenkt. Minutter senere smalt det. Og så en gang til.

Bombene som kostet 26 mennesker livet og skadet 50, ble trolig utløst av selvmordsaksjonister, ifølge indonesiske myndigheter.

– Det var en skjellsettende opplevelse. Det mest ubehagelige jeg har opplevd. Du er et sted du ikke vil være, men du kommer deg ikke vekk. Jeg følte jeg var på en seriekoblet bombeplass, det var en oppriktig fare for at du kunne bli sprengt i lufta.

Senere ble det funnet fire udetonerte bomber.

– Det er ikke blitt noen tur til Bali etterpå. Vi ble ikke skadet, men det tok lang tid før de fysisk reaksjonene ga seg når jeg hørte høye smell etterpå. Jeg ble helt kvalm. Alt i alt setter man enda mer pris på livet etter slike veiskiller.

– Død er skrekkelig vondt og trist

Da faren hennes falt om i skiløypa i 2013, var det et nytt sjokk.

– Død er skrekkelig vondt og trist. Det er umulig å forstå, men det var ikke så skummelt som jeg trodde. Død kan også være noe fint. Da pappa døde, sto det så veldig klart for meg alt han lot være igjen etter seg. All omsorgen han hadde gitt til dem rundt seg. Alt han hadde lært meg. Måten han tok seg tid til ting på. Alle sporene av alt dette var så tydelige over alt. Alle de egenskapene pappa hadde, som jeg selv ønsker å ta med meg videre. Det er livet etter døden for meg.

For henne som datter lever han videre. Hun tenker at alle de som kjente ham, nok vil prøve å være litt mer sånn som han nå som han ikke er her mer.

– Og det er bra. For verden trenger flere Petter Sørensen-er, sier hun.

Snart skal Pernille ta på seg høretelefonene og skru Stevie Wonders «I Wish» på fullt når hun går ut av garderoben på Latter. Hun gjør alltid det etter forestillinger.

– Det er min måte å skru av stresset på. Jeg har ikke behov for å høre hva publikum mener om meg akkurat der og da. Det er deilig å være 40 år og stå for det man gjør. I denne runden tenker jeg ikke så mye på hva andre skulle måtte mene om min humor: Dette showet er det gøyeste jeg har klart å lage!

Manager Elina Krantz tenker ikke lenger på om det kvinnelige publikumet vil like Pernille Sørensen fordi hun er altfor pen. Krantz smiler og konkluderer:

– Kjære vene, det må jeg ha sagt da hun var ny i gamet. Nå 20 år etter, er hun jo stjernen.

LES OGSÅ: Før Anne Lindmo legger ut på fjelltur, putter hun en fyldig entrecôte i hver bh-skål

Til forsiden