I en tid preget av hjemmekontor og mer tid hjemme, har sannsynligvis de fleste hundeeiere bedre tid til hunden sin. Mange vil nok si at det er et dårlig tidspunkt å starte en hundebarnehage på – spesielt med tanke på at det finnes hundebarnehager som har gått konkurs under coronapandemien.

Men Åsne Victoria Kinsella Holen (49) trivdes ikke så godt i jobben, og valgte å følge drømmen hun har hatt fra hun var liten; å jobbe med hunder.

I september i fjor startet hun hundebarnehagen Dogparadise.no.

- Det var nok ikke det beste tidspunktet, men jeg var på et sted i livet hvor jeg følte at det måtte skje en endring. Hund er min store lidenskap – jeg har alltid elsket hunder. Jeg er en sånn person som ikke klarer å gå forbi en hund uten å klappe den, sier Åsne, og ler av seg selv.

I motsetning til flere andre hundebarnehager, har Åsne hundene hjemme hos seg selv. Det er plass til maks fem hunder per dag.

- Ved å drive en liten hundebarnehage får alle hundene individuell oppmerksomhet og oppfølging. Det er mange som synes det er ekstra trygt.

- Hvordan ser det ut inne i huset ditt, med så mange hunder?

- Jeg er ikke så nøye på litt skitt og møkk. Vi trekker et laken over sofaen, som jeg vasker ofte. Mannen min er egentlig ganske opptatt av designmøbler, men de har vi byttet ut for en periode, sier hun lattermildt.

Idyllisk i Telthusbakken

Åsne bor sammen med mann og to barn i Telthusbakken i Oslo. På den ene siden av den svært bratte bakken finner man koselige trehus på rekke og rad, og på andre siden av gata ligger byens mest sentrale parsellhageområde. Tvers over parsellhagen går det en sti, kalt kjærlighetsstien.

Området er ekstra idyllisk akkurat nå, hvor våren med blomster og knallgrønne farger på trær og busker viser seg frem fra sin aller fineste side.

Åsne forteller at det hender at grevlinger lusker rundt på nattestid. Men på dagtid er huset, og den lille hagen, okkupert av hunder – både store og små.

- Det eneste kravet jeg har er at hundene som kommer hit går overens med andre hunder og barn. Og så prøver jeg å tilpasse dagene etter hundenes behov. Noen hunder er aktive og trenger lange turer, mens andre liker å snuse og kose seg, i et rolig tempo.

Åsne har selv hatt fem hunder i løpet av livet. Den første hunden fikk familien da hun var 15 år.

- Vi flyttet fra Vestlandet til Bærum, og da fikk vi endelig mast oss til en hund, fordi mamma og pappa syntes så synd på oss, sier hun, og skyter inn:

- Jeg har en tvillingsøster, så jeg sier ofte «vi». Hun er ofte her og hjelper meg på tur med hundene.

Visste du at et kjæledyr kan gjøre deg lykkeligere?

Jobbet med omplasseringshunder i Canada

Mannen til Åsne er fra Canada, derfor bodde de noen år i hans hjemland. Da fikk Åsne jobb som «dog walker» i et halvt år. Senere valgte de å være fosterhjem for golden retrievere som hadde behov for omplassering.

- Jeg har alltid hatt lyst til å hjelpe, og utgjøre en forskjell. Disse omplasseringshundene bodde hos oss i noen måneder, mens vi observerte dem og gikk gjennom en omfattende evalueringsprosess til slutt. Dette var for å finne en familie som passet godt til hver enkelt hund.

Åsne og mannen hadde 13 hunder hos seg i løpet av tiden de bodde i Canada. Alle hadde forskjellige behov – én hadde epilepsi og var avhengig av medisiner, mens en annen hadde sterk separasjonsangst.

- Alle var snille, men de hadde sine problemer. Det var en utfordring, men samtidig ekstremt givende.

Kjærlighet ved første blikk

I tillegg til å ta imot omplasseringshunder, kjøpte Åsne og mannen sin egen golden retriever, Henry. Og på selveste nasjonaldagen til Canada, 1. juli, fikk de møte en golden, med ukjent bakgrunn, som hadde brukket beinet. De ga henne navnet Maple, etter lønnebladet i det canadiske flagget.

- Mest sannsynlig hadde eieren forlatt henne fordi de ikke ville ha henne lenger.

Åsne hentet Maple hos dyrlegen. Hun satt der og ventet med rosa gips. Veterinæren sa at Åsne burde gi henne en godhet, for at Maple skulle få tillit til henne. Men det første Maple gjorde, var å bykse opp i fanget til Åsne.

- Det var kjærlighet ved første blikk. Hun var en helt fantastisk hund.

Maple haltet rundt i noen måneder med den rosa gipsen, og sjarmerte alle rundt seg.

- Hun kunne stå midt i en flokk av barn, hvor alle skulle klappe henne. Hun nøt hvert sekund, og kunne aldri få nok kos.

Litt kaotisk

Åsne og mannen klarte ikke å omplassere Maple. De beholdt henne, og etter noen år i Canada, valgte de å flytte tilbake til Norge. Med to hunder, ett barn, og et barn i magen.

Åsne innrømmer at det ble litt kaos med to hunder og to små barn.

- Det ble litt sirkus. Det er ikke alltid så lett å gå med en barnevogn og to hunder. Men jeg trivdes med det også, jeg, sier Åsne med et smil.

Barna er, i likhet med sine foreldre, veldig glad i hunder. De synes alltid det er stas å bli møtt av hunder i døra når de kommer hjem fra skolen.

- Det er like mye en drøm for meg også – hadde jeg sett inn i fremtiden og oppdaget at jeg var omringet av hunder, hadde jeg nok hatt vanskeligheter med å forstå det.

Mye glede

Det er opptil 10 hunder som går i barnehagen fast. De fleste er der to-tre dager i uken. Åsne går også faste turer med noen hunder utenom barnehagen. Ved å ha en slik jobb, blir det ikke mangel på mosjon.

En vanlig dag i hundebarnehagen starter med at hundene blir levert mellom klokken åtte og ti, så går de på tur i 11.30-tiden, og er ute i to-tre timer. Så er det mat og avslapning når de kommer tilbake, før de blir hentet i 16-17-tiden.

- Alle hundene er veldig snille, og jeg har blitt så glad i dem. De gir meg så mye glede, sier hun.

Hun forklarer samtidig at det ikke alltid er så idyllisk som det kan høres ut som.

- Det kan bli litt bjeffing på andre hunder, og noen er sta og setter seg ned på rumpa når vi går tur. Jeg synes det bare er fint at de ikke oppfører seg helt eksemplarisk. For noen er det status å ha en ekstremt lydig hund, men jeg synes at hund skal være hund, og ha litt egen vilje. Ingen mennesker er perfekte, det samme gjelder hunder også.

Det koster 2000 kroner i måneden å ha hunden i barnehagen én gang i uken. 3800 kroner er prislappen for to dager i uken. Prisene inkluderer moms på 25 prosent.

- Mange synes det er dyrt, men det er jo marked for det. Det er ikke en jobb jeg har for å tjene mye penger – skulle jeg ha gjort det måtte jeg ha hatt mange flere hunder hjemme hos meg hver dag, forklarer Åsne.

Større behov

Det siste året har mange skaffet seg hund. Åsne håper at det er nøye gjennomtenkt, og ikke bare et spontankjøp som er blitt gjort fordi man plutselig har mer tid hjemme.

- Jeg tror helt klart at det vil bli større etterspørsel når flere skal tilbake fra hjemmekontor. Det er nok en del hunder som har vært omringet av familien til enhver tid, som kommer til å slite med separasjonsangst. Jeg tror dessverre også at en del hunder blir omplassert.

Åsne har hatt et ønske om å få sin egen hund igjen, men ventelistene på rasen hun kan tenke seg, jaktgolden, er lange. Derfor har hun også registrert seg hos FOD (Foreningen for omplassering av dyr).

- Jeg kan tenkte meg å adoptere en hund – jeg føler at jeg har ressurser og kapasitet til det nå. Det føles litt feil å stå på lang venteliste for å få en valp, når det allerede finnes så mange hunder som trenger et nytt hjem.

Gatehund

Valborg er en liten grå, fluffy hund som tusler rundt, og kommer bort og snuser innimellom. Om noen finner frem godbiter, er hun veldig interessert, og gjør seg ekstra søt.

Valborg er seks år gammel, og har vært i hundebarnehagen siden oppstarten i fjor. Hun kommer opprinnelig fra Azorene, en portugisisk øygruppe i Atlanterhavet. Sannsynligvis er hun en miks av mange forskjellige raser.

- Jeg brenner for gatehundene i Tyrkia fordi jeg vet hvordan det er å være alene og forlatt

At Valborg havnet hos Marit Lyngra, er ganske tilfeldig. Marit hadde et ønske om å få en hund, og hun kunne tenke seg å adoptere. Hun tok kontakt med flere organisasjoner som bidro med omplassering fra utlandet.

- Familien som hadde sagt ja til Valborg ombestemte seg, og da tok organisasjonen kontakt med meg. Hun så veldig søt ut, så jeg tenkte at det sikkert ble en god match.

Når man får en hund med ukjent opphav, kan det være at hunden har litt bagasje. Noen er veldig forsiktige og engstelige, mens andre er livredde mennesker på grunn av traumatiske opplevelser. Marit forklarer at hun har vært veldig heldig med Valborg, som var halvannet år da hun kom til Norge.

- Hun er litt forsiktig i starten, men blir veldig tillitsfull når hun blir kjent med folk. Hun kan bjeffe litt på andre hunder, men utover det er hun utrolig snill og enkel å ha med å gjøre. Jeg var mye sammen med henne i starten, noe jeg tror var viktig for å gjøre henne trygg.

Høy trivsel

Hundebarnehagen ble oppdaget ved en ren tilfeldighet. Marit og Valborg bor i nærheten, og de så reklame for barnehagen utenfor gjerdet da de gikk tur.

- Valborg har pleid å være med meg på jobb, men det går ikke nå lenger, og mannen min kan heller ikke ha henne med på jobb. Jeg tenkte at det kunne være fint om hun kunne være et sted, så da valgte vi å teste ut hundebarnehagen. Jeg gjør det for at hun skal slippe å være så mye alene, og vi har ikke flere hunder, så det er fint at hun får sosialisert seg litt. Det er jo barnet mitt, sier hun mens hun ler.

Nå er Valborg i hundebarnehagen én gang i uken.

- Hadde hun fått bestemme selv, hadde hun vært her hver dag. Om vi er i nærheten, skal hun alltid inn porten.

Ytterdøra åpnes, og ut kommer lille, krøllete Ulla med eieren sin. Ulla er en blanding mellom bichon frisé og dvergpuddel. Eieren forklarer at Ulla aldri vil gå ut derfra, og at hun må lures ut med godbiter.

Menneskeliggjøring

Marit forteller at Valborg er helt utslitt når hun kommer hjem fra hundebarnehagen.

- Hun ligger rett ut, og orker ikke engang å tigge. Det er et ganske tydelig tegn på at hun er sliten.

- Tenker du at du menneskeliggjør henne?

- Selvfølgelig gjør jeg det, sier Marit uten betenkningstid, og tilføyer:

- Jeg skal ikke ta med Valborg på agility eller jakt. Hun er en liten sofahund, men så lenge hun har det bra og er tilfreds, tenker jeg at det er helt greit, sier hun med et smil.