Noen går gjennom livet uten alvorlig sykdom, mens andre er mer utsatt. Bente Arctander (60) har hatt kreft to ganger – både livmorhalskreft, og kreft i den ene mandelen. Livmorhalskreften ble oppdaget ved en ren tilfeldighet.

I 2003 hadde Bente syklubb hjemme, med seks venninner. Hun løp mellom kjøkkenet og stua for å servere venninnene. Mens hun sto på kjøkkenet, hørte hun at de diskuterte når de sist tok mammografi og celleprøve.

Bente kunne høre at den ene venninnen sa at hun ikke hadde tatt mammografi, fordi hun hadde hørt at det var så vondt. En annen hadde latt spiralen bli værende i seks år (den skal skiftes hvert tredje eller femte år, avhengig av hvilken type spiral du har). I løpet av den tiden, hadde hun heller ikke tatt celleprøve.

- Jeg fikk helt sjokk! Jeg løp inn i stua, og sa: Ærlig talt jenter, nå er vi over 40 år – hva er det dere driver med?!

Gynekolog: - Når jeg spør kvinner om dette, ser de rart på meg

Tre av syv fikk påvist kreft

I det øyeblikket, sa Bente at de skulle inngå en avtale alle sammen. Innen neste symøte, en måned frem i tid, skulle alle syv ha gjennomført, eller bestilt, time til mammografi og underlivsundersøkelse.

- Neste gang vi møttes, hadde tre av oss fått påvist kreft.

Over 200 000 kvinner har ikke tatt livmorhalsprøven på 10 år eller mer. Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, mener det er sterkt urovekkende.

Ross har tidligere uttalt til KK at tallene fra 2020 viste at mange kvinner unngår å ta celleprøve.

- Grovt estimert var det 55 000 færre enn forventet som tok livmorhalsprøve i 2020. Basert på tidligere statistikk, er et sannsynlig anslag at 1100 av disse 55 000 kvinnene har alvorlige celleforandringer, og cirka 55 av disse kvinnene kan ha kreft.

Spredning etter 10 år

Eli Strand (50) lever med uhelbredelig kreft: - Største sjokket i mitt liv

Da Bente fikk kreftbeskjeden, var det kun syv måneder siden hun var hos gynekolog sist. Men denne gangen ble det funnet alvorlige celleforandringer, som viste seg å være kreft. Vanligvis tar det lang tid før livmorhalskreft utvikler seg, men det kan skje feil når prøvene tolkes.

En av de andre venninnene til Bente hadde en kul i brystet, som viste seg å være brystkreft. Hos den tredje venninnen, ble det oppdaget spredning etter 10 år.

- Hun hadde hatt brystkreft tidligere, men denne gangen hadde hun fått spredning til det andre brystet.

- Jeg burde ha stolt på at noe var galt

Stor operasjon

Bente hadde ingen symptomer. Hun måtte gjennom en stor operasjon, men slapp både stråling og cellegift. Hun kom seg raskt etter dette.

- Jeg måtte mase om å få reise hjem fra sykehuset til slutt. Jeg syntes det var så fjollete at jeg skulle være i det flotte rommet alene. Jeg var ikke så mye der engang, formen var veldig fin.

Bente begynner å le litt, og forteller om den gangen hun ble etterlyst. Legen fra sykehuset ringte henne, og lurte på hvor hun var. I det øyeblikket fikk hun massasje.

- Det var ganske flaut. Men jeg følte ikke at jeg hadde behov for å være der, og sårstellet tok jeg meg av selv. Men jeg tenkte jo ikke på at legen ville ha dyrkningssvar på alle prøvene før han sendte meg hjem. Så jeg var nok litt vel eplekjekk, sier hun med en latter.

Kreftvenninnene

Bente måtte flytte inn på sykehushotellet før hun fikk reise hjem. Begge venninnene hennes fikk behandling med stråling omtrent samtidig som hun var der. Brått hadde symøtene blitt byttet ut med kaffe i kafeen på Ullevål sykehus, mens alle tre gjennomgikk behandling for kreft.

- Vi ble plutselig kreftvenninnene. Det ble så komisk – det er jo helt sprøtt at vi var der på samme tid. Men det var, på godt og vondt, fint å ha noen nære venninner der. Vi prøvde å støtte hverandre så godt vi kunne.

Det gikk bra med alle tre en god stund. Men 10 år senere, oppdaget Bente en kul på halsen. Da var bestevenninnen, som hadde fått konstatert brystkreft to ganger, veldig dårlig.

- Jeg satt på sengekanten ved siden av henne, og fortalte om kulen jeg hadde oppdaget. Jeg hadde en ganske dårlig følelse. Den hadde vært der en stund, uten at jeg hadde gjort noe med det, og hun ble så forbanna. Hun sa at jeg måtte gjøre noe med det, og kort tid etter døde hun, sier Bente alvorlig.

- Hun hadde hatt bursdag i går. Hun skulle ha blitt 62 år.

De to hadde vært venninner siden barndommen.

- Det var veldig tøft. Jeg gikk helt i kjelleren – jeg klarte ikke å jobbe, fordi jeg bare gråt. Da ble jeg sykemeldt, og ettersom jeg fikk en ny kreftdiagnose, ballet det på seg. Jeg kom aldri tilbake på jobb, dessverre. Jeg savner jobben hver dag.

Anna Kristina fikk føflekkreft 20 år etter at hun ble solbrent

Kreft i mandelen

Kulen viste seg å være kreft i mandelen. Bente fikk behandling med stråling 34 dager i strekk, og flere runder med cellegift, før hun ble kreftfri. Mandelen kunne ikke opereres vekk, da det ville blitt for omfattende.

Bente er flink til å overtale og oppmuntre andre til å oppsøke lege og gå til kontroller, men hun er ikke så flink til å passe på seg selv.

- Er det ikke rart? Det er så lett å fortelle andre hva de skal gjøre. Men etter å ha fått kreft to ganger selv, og hatt flere nære venninner med kreft, har jeg blitt ganske obs på det. Jeg fikk skrekken, innrømmer hun.

- Tenker du at det er urettferdig at du har fått kreft to ganger?

- Nei, jeg tror det er tilfeldig. Og så lenge begge krefttilfellene oppsto på grunn av HPV-viruset, vet jeg at det ikke er noe jeg kunne ha gjort annerledes. Det er godt å vite. Men livet har sine overraskelser – det er helt sikkert.