Herpes og fødsel

– Babyen vår døde av herpes

Da Malin fødte sønnen Konrad hadde hun aldri hatt symptomer på herpesutbrudd. 12 dager etter fødselen døde sønnen av herpesvirus.

VIL HJELPE ANDRE: Malin og Stian mistet sin 12 dager gamle sønn, etter at han ble smittet av herpes type 1, viruset som ofte forårsaker munnsår. I dag vil de skape åpenhet rundt risikoen for alvorlig sykdom og død ved herpes hos nyfødte. FOTO: Vegard Giskehaug
VIL HJELPE ANDRE: Malin og Stian mistet sin 12 dager gamle sønn, etter at han ble smittet av herpes type 1, viruset som ofte forårsaker munnsår. I dag vil de skape åpenhet rundt risikoen for alvorlig sykdom og død ved herpes hos nyfødte. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer
Publisert

– Det var et sjokk at vi mistet Konrad. Helt forferdelig. Han var jo så sterk og fin da han ble født.

Malin og Stian sitter tett i sofaen hjemme i Skien og blar i albumet. Når minnene blir for vanskelige klemmer de hånden til hverandre.

Sønnen Konrad ble født 5. juli 2020. Han var deres første barn, både ønsket og planlagt, og mens sommeren summet i hagen utenfor, skulle paret endelig bli en familie på tre.

STAUT KAR: Lykken kunne ikke vært større da Malin og Stian ble foreldre til Konrad. FOTO: Vegard Giskehaug
STAUT KAR: Lykken kunne ikke vært større da Malin og Stian ble foreldre til Konrad. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Alt var klart

Malin og Stian hadde vært sammen i to og et halvt år. Hun jobber i barnevernet og han som elektroingeniør. Vennene hadde allerede begynt å få barn, men nå var det deres tur. Utstyret var på plass. Vogn, stellebord, leker og klær. Og kjærlighet. Masse kjærlighet som allerede satt i veggene. I gangen sto reisebagen klar, med strikkesettet fra Stians kollega, og den lille elgen som skulle bli Konrads kosebamse.

– Planen var jo at han skulle bli med pappaen sin på elgjakt etterhvert, forteller Stian Heidal Oredalen (31), med sår stolthet i stemmen.

Da vannet gikk om morgenen 5. juli, satte Stian og Malin seg i bilen og kjørte til sykehuset. Klokka 23:59 kom Konrad til verden. En staut kar som lå helt normalt på alle kurver. 3385 gram og 50 cm lang.

Den eneste skyen på himmelen var ammingen som ikke kom helt i gang, men Konrad tok til seg flaske og fikk morsmelk fra pupp og kopp.

STOLT MOR: Malin med sønnen Konrad, dagen etter han kom til verden. FOTO: Vegard Giskehaug
STOLT MOR: Malin med sønnen Konrad, dagen etter han kom til verden. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Siden det var lite trykk på barselavdelingen, fikk den nybakte familien lov til å bli på sykehuset i fem dager.

LYKKEDAG: Konrad får sitt aller første bad, på sykehuset før familien reiste hjem. Det var da de kom hjem at de første symptomene begynte å melde seg. FOTO: Vegard Giskehaug
LYKKEDAG: Konrad får sitt aller første bad, på sykehuset før familien reiste hjem. Det var da de kom hjem at de første symptomene begynte å melde seg. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Konrad ble syk

Vel hjemme skulle endelig den nye hverdagen starte. Men så, bare timer etter at Konrad var kommet til det som skulle bli hans hjem, begynte Malin og Stian å se tegn på at noe var galt.

– Han ble plutselig gurglete i pusten. Vi har jo ikke barn fra før, og hadde ingenting å sammenligne med, men vi visste instinktivt at noe var galt. Før vi dro hjem fra sykehuset, sa de at den eneste grunnen til å komme tilbake, var hvis Konrad fikk feber, for spedbarn skal ikke ha feber, forteller Stian:

– Konrad var veldig klagete, og vi tenkte at det ikke kunne være riktig. Da vi tok temperaturen hadde han 38,4 under armen.

På sykehuset kom de rett inn på barneavdelingen. Klokken var fire om natten. Til tross for korona-restriksjonene fikk også Stian lov til å bli på sykehuset, på en madrass på gulvet. I sengen lå Malin med Konrad, med feber hun også, grunnet brystbetennelse.

– De tok masse tester av Konrad på lørdag og søndag, men på søndag kveld var han så fin, og var begynt å ta til seg puppen, forteller Malin.

Stian smiler:

– Rett over midnatt denne kvelden hadde jeg bursdag og da Konrad leverte den tredje bæsjebleien var det som om han sa: «Gratulerer med dagen, pappa!».

Trillet ut i all hast

Om natten ble Konrad imidlertid dårligere. Oksygenmetningen var nede i 58. Malin og Stian ble redde. Stian viser bilde av Konrads bittelille hånd, med slanger og sonder for mat og medisiner.

– Han hadde tolv stikk på håndbaken på det meste. Og vi som hadde vært bekymret da de skulle gi ham ett stikk i hælen på nyfødtscreeningen!

BEHOLDT MOTET: Lenge var ikke Main og Stian klar og hvor syk sønnen egentlig var. Lenge beholdt de håpet om at det skulle gå bra. FOTO: Vegard Giskehaug
BEHOLDT MOTET: Lenge var ikke Main og Stian klar og hvor syk sønnen egentlig var. Lenge beholdt de håpet om at det skulle gå bra. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Fortsatt visste de ikke at Konrad var alvorlig syk. Også Malin var blitt dårligere, og lå isolert på barneavdelingen. Men snart skulle hun glemme sine egne smerter, da legene trillet Konrad ut av rommet og sprang med ham bort til nyfødtintensiven.

– Vi greide nesten ikke å holde følge. Så fort gikk det, minnes Stian, og forteller om fire-fem sykepleiere og leger som stimlet sammen rundt krybben, mens de konfererte med andre leger i Oslo, Skien og Tønsberg.

Malin dårligere

Malin hadde fortsatt feber og måtte følge med på den nyfødte sønnen sin over Skype. Stian gikk i skytteltrafikk mellom de to rommene. Nye prøver ble tatt, og dagen etter, på onsdag, skulle Malin og Stian få den ubegripelige beskjeden. En helt utenkelig forklaring på hvorfor sønnen deres var så syk:

– Vi fikk vite at Konrad sannsynligvis hadde herpes type 1. Vi så på hverandre og spurte: «Hva? Hvor kommer det fra?». Jeg hadde aldri hatt herpesutbrudd, og ble undersøkt for det under svangerskapet, forteller Malin, som hadde hørt at herpes kunne være skadelig for nyfødte.

Stian rister på hodet.

– Det er uhyre sjeldent at det skjer. Legen sa han bare hadde hørt om fire lignende tilfeller på 35 år. Men hva hjelper det oss, når det rammet vårt barn?

Et utbredt virus

Herpes simplex-viruset finnes i to varianter, HSV-1 og HSV-2. Førstnevnte gir seg oftest utslag i munnsår, mens type 2 som blemmer i underlivet. Begge typer kan imidlertid ramme både munn og underliv. Er man først smittet, bærer man viruset i nervebaner resten av livet. Antivirale medisiner kan holde utbruddene i sjakk.

Ifølge Folkehelseinstituttet regner man med at 50-80 prosent av befolkningen får HSV-1 som barn, mange uten symptomer. De fleste vil ikke gjennomgå HSV-2 primærinfeksjon før seksuell debut. Mellom 20 og 30 prosent av den voksne befolkning har genital herpes.

Hos voksne er herpes mer plagsomt enn farlig, men hos nyfødte kan viruset i svært sjeldne tilfeller angripe organene, gi hjernebetennelse, og føre til død.

Elton ble hjerneskadet

– Vi ser veldig alvorlig på herpes hos nyfødte, sier overlege Jannicke Andresen ved Nyfødtintensiv på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.

– Det er også derfor vi behandler friske barn av mødre med førstegangsutbrudd umiddelbart etter fødsel, og i ti dager, selv om vi ikke finner tegn til smitte hos barnet. Ved førstegangsutbrudd hos mor er det 30–50 prosent risiko for infeksjon hos barnet. Ved tilbakevendende utbrudd er risikoen under fem prosent, da barnet har fått antistoffer fra mor før fødselen.

KK har tidligere skrevet om svenske Elton som ble smittet av moren under fødselen, noe som førte til at gutten ble multihandikapet, med bare ti prosent av hjernen igjen. Moren fortalte i intervjuet om en vanskelig hverdag med et pleietrengende barn, men også med skyldfølelser over å ha smittet sønnen.

Elton (3) ble smittet av herpesvirus ved fødselen, og ble sterkt hjerneskadet. VIDEO: Cecilia Ahle/Allas Vis mer

Ifølge overlege Andresen kan barnet smittes selv om mor ikke har et aktivt utbrudd under fødselen:

– Men barn av mødre som har hatt utbrudd tidligere har fått antistoffer av mor, og får sjeldnere alvorlig sykdom.

Andresen er leder i Norsk Barnelegeforenings interessegruppe i nyfødtmedisin. Hun forteller at mellom 50 og 150 barn hvert år smittes av herpes ved fødselen i Norge. Tallet tilsvarer 1–3 per 1000 levendefødte. Hun understreket at tallet omfatter alle typer virussmitte:

– 85 prosent smittes ved vaginal fødsel, mindre enn fem prosent i mors liv, og ca. ti prosent etter fødselen, fra kontakt med noen med herpesutbrudd, typisk munnslimhinner.

Alarmen gikk

Med Konrads diagnose gikk alarmen. Snart ble Malin og sønnen transportert til Rikshospitalet i Oslo i helikopter. Mens fylkesgrensene forsvant under dem satt Malin og så på gutten sin i kuvøsen. Blod piplet fra et blodpøvesår som hadde gått opp i lysken, og fra munnen hans boblet det.

– Jeg var helt tom. Tårene trillet, og jeg bare så på Konrad og visste at det var ingenting jeg kunne gjøre. Alt var i legenes hender.

TUNG BØR: Malin minnes hvor glade de var da sønnen deres kom til verden. I dagene som fulgte skulle Konrad bli stadig sykere. FOTO: Vegard Giskehaug
TUNG BØR: Malin minnes hvor glade de var da sønnen deres kom til verden. I dagene som fulgte skulle Konrad bli stadig sykere. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Stian tok bilen innover. Snakket med seg selv hele veien mens han konsentrerte seg om å kjøre trygt. På Rikshospitalet fattet de nybakte foreldrene håp da helsepersonalet mente Konrad var i bedre form enn de hadde fryktet.

– Da vi la oss klokken tre om natten, tenkte vi: «Nå kan det ikke skje noe mer».

Tre kvarter senere ringte telefonen. Konrad var blitt verre og lagt i respirator. Ville de se ham? Klart de ville det. Kun en av foreldrene fikk komme om gangen, og Stian var den som gikk opp først denne morgenen.

Han beskriver synet. Åtte personer som jobbet på spreng rundt den lille kroppen. Og fire store maskiner ute på gangen, klare til å rulles inn.

– Da jeg så ham ligge der raknet det helt for meg. Legene ba meg sette meg, og fortalte at gutten vår var alvorlig syk. Det hadde gått hardest utover levra, og han hadde 50 prosent sjanse for å overleve. Risikoen for å få varige mén og hjerneskade var 70 prosent.

Stian rister på hodet:

– Dette var jo umulig for meg å høre på alene, og jeg ba om å få hente Malin. På vei bort til henne bare grein og grei jeg. Vi har i etterkant fått høre at Konrad var den sykeste på Rikshospitalet den 17. juli.

MAMMA OG PAPPAS HÅND: Konrad ble stadig dårligere, og Stian og Malin våket ved sengen til sønnen sin. FOTO: Vegard Giskehaug
MAMMA OG PAPPAS HÅND: Konrad ble stadig dårligere, og Stian og Malin våket ved sengen til sønnen sin. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

– Tenkte ikke at han kunne dø

Malin skjønte alvoret med en gang hun så Stian. Nå demret det for henne, alt som kanskje ikke lenger var deres:

– Frem til nå hadde vi aldri tenkt tanken om at Konrad kunne dø. Nå kom alle de vonde tankene. Om begravelse, og hva vi måtte ordne. Selv om vi ikke ville tenke på det, var det godt å si det høyt. I dag er vi veldig glade for at vi turte snakket om det, sånn at vi ikke gikk alene med de forbudte tankene.

Stian blar til et bilde i albumet. Sju personer rundt kuvøsen til Konrad. Stian, Malin, tante, besteforeldrene. Og presten.

– Konrad var så dårlig at vi fikk spørsmål om vi ønsket en nøddåp, forteller Malin.

– Familiene våre kom inn til Oslo og vi hadde nøddåp på sykehuset. Det ble en kort og fin seanse, der presten fremførte kveldsbønnen som Stian har vokst opp med: «Kjære Gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått ...».

BØNN FOR KONRAD: Da Konrads tilstand forverret seg, ble Malin og Stian tilbudt nøddåp på sykehuset i Oslo. Rundt sengen står Malin og Stian sammen med Konrads besteforeldre, tante og presten. FOTO: Vegard Giskehaug
BØNN FOR KONRAD: Da Konrads tilstand forverret seg, ble Malin og Stian tilbudt nøddåp på sykehuset i Oslo. Rundt sengen står Malin og Stian sammen med Konrads besteforeldre, tante og presten. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Besteforeldrene tilbød seg å bli i Oslo, men Malin og Stian ba dem dra hjem og passe på kattene. Selv hadde de jo forlatt huset i hui og hast.

På nyfødtintensiven kjempet Konrad for livet. Samme kveld satte legene seg med Malin og Stian og fortalte at det var usikkert om Konrad kom til å klare seg gjennom natten. Eller kvelden.

– Vi ønsket at legene skulle behandle ham så lenge det fantes håp, men nå var håpet begynt å svinne, forteller Malin.

– Vi forsøkte å sove litt den natten, men visste at om telefonen ringte, så var det for å si at sønnen vår var i ferd med å dø.

– Alt håp er ute

Men telefonen ringte ikke. Da morgenen kom hadde Konrad vært stabilt dårlig hele natten. På monitorene så Malin og Stian sønnens liv gnistre og pulsere i ujevne kurver.

– Vi ble statister som sto og så på mens legen sprang ut og inn, minnes Stian.

Medisiner ble skrudd til. Nye doseringer. Nye forsøk. Men så kom beskjeden: Det var ikke mer de kunne gjøre.

– Det var et sjokk å få høre at alt håp var ute, forteller Stian.

– Vi ble enige om at de skulle stoppe behandlingen. Alle medisinene ble tatt bort og det var kun respiratoren igjen

Stian fikk Konrad først på fanget sitt, og satt der litt med ham. Deretter tok Malin Konrad i armene sine.

– Han lå der så bitteliten i fanget mitt. Det var første gang på fem dager at jeg fikk holde ham i armene mine. Etter en stund sa jeg at de kunne slå av respiratoren og han døde i armene mine.

Tok farvel

Melkeproduksjonen, den Malin hadde slitt sånn med å få i gang, nå fikk hun et ark med tips til hvordan den kunne stoppes fortest mulig. På rommet deres pakket hun og Stian sammen det lille de hadde rukket å ta med seg. Så satte de seg hos Konrad en gang til. Snakket med ham om alt han hadde gitt dem, de 12 dagene de hadde fått sammen. Intensivsykepleierne kledde på ham den fine reisedressen han hadde fått av Stians kollega.

– Det var fint, men også fryktelig vondt. Og han hadde jo begynt å bli kald og skifte farge, minnes Malin.

Hun husker hvordan hun bøyde seg over sønnen og nusset på ham. Det føltes naturlig. Hun blir blank i øynene når hun forteller om det.

– Det var godt at han fikk slippe å lide, men så fryktelig vondt å miste ham.

Da Malin og Stian reiste fra Oslo, ble Konrad igjen. Begravelsesbyrået skulle hente ham hjem til Skien, for begravelsen. Som en del av sorgarbeidet hadde Malin og Stian fått tilbud om å hente Konrad selv, og kjøre ham hjem. Kanskje i bilstolen?

– For oss føltes ikke det riktig, forteller Malin og Stian, og understreker at mange kan ha nytte av å ta andre valg.

– Det er ikke noen fasit på sorg. Alle må få gjøre det på sin måte.

Støtten fra familien

Nå var de på vei hjem. Uten barnet de hadde lengtet etter. Til et hus der de i ni måneder hadde forberedt seg på den lille som skulle komme. Til rom som hadde vært Konrads hjem i knapt ti timer, og som fortsatt bar tydelige spor etter ham.

Men da Malin og Stian svingte inn på tunet hjemme, skulle de få kjenne betydningen av familie. Foran huset sto familiene til både Stian og Malin. I fellesskap hadde de to slektene ryddet og tatt bort alle babyting som kunne minne dem om det de hadde mistet. Vogn og myke leker, nå sto alt bak en lukket dør i andreetasje.

– Der kan vi gå inn når vi føler for det forteller Malin.

– Det eneste jeg har fremme er en body, som jeg har med meg i senga. Jeg synes den lukter som Konrad. Og vi har mange bilder av ham i huset.

ENGELEN KONRAD: I stua har Malin og Stian mange minner etter sønnen Konrad. FOTO: Vegard Giskehaug
ENGELEN KONRAD: I stua har Malin og Stian mange minner etter sønnen Konrad. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Det siste møtet

Malin og Stian var hos Konrad en gang til før begravelsen. Snakket til ham som om han var til stedet. Det var så godt å se ham den siste gangen. Han var ikke lengre hoven, men mer slik han hadde vært de første dagene han levde. Som en slags skjebnens lykketreff hadde Malins lillesøster blitt mor for første gang bare dager etter at Malin fødte. Folk trodde nesten de to søstrene hadde planlagt det. Malin innrømmer at det var sårt å møte den sprell levende datteren til søsteren.

– Jeg var jo blitt tante og var veldig glad for det, men søsteren min hadde en nydelig datter, og Stian og jeg hadde ingenting. Bare minner.

Malin smiler, og sier med ettertrykk:

– Søsteren min var redd for at jeg ikke kom til å orke å bli glad i tantebarnet mitt, men det trenger hun ikke å være redd for! Selv om det er vondt å ha mistet Konrad, forguder jeg tantebarnet mitt.

Deler gravsten

Før Stian ble født mistet foreldrene hans en sønn i krybbedød. Da lille Tommy skulle gravlegges, bestilte foreldrene dobbel gravplass på Gjerpen gravlund. En til Tommy, og en ekstra, til en som på sikt kunne våke over ham. Lite visste de at tragedien skulle ramme igjen, og at barnebarnet Konrad var den som skulle dele gravstein med en liten onkel han aldri fikk møte.

– Nå kan Tommy passe på Konrad. Det er veldig godt å tenke på, sier Stian.

KJÆRLIGHET: Pappa-koppen er Stian spesielt glad i - for han er jo fortsatt pappa, selv om Konrad er borte. FOTO: Vegard Giskehaug
KJÆRLIGHET: Pappa-koppen er Stian spesielt glad i - for han er jo fortsatt pappa, selv om Konrad er borte. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Malin tror det må ha vært en urkraft i henne, som gjorde at hun orket å holde tale i Konrads begravelse. Stian hadde mer enn nok med å holde henne i hånden. Sangene de hadde valgt til begravelsen var «Trollmors vuggevise» og «Det fine vi hadd’ sammen» og da kisten ble båret ut var det til tonene av «Det finaste eg veit».

Malin og Stian bar den bittelille kisten selv:

– Mange syntes nok det var sterkt å se. Men det var jo oss Konrad var trygg på, og vi ville bære ham til det siste hvilestedet selv.

Valgte åpenhet

«Hvordan går det med ungen?» spurte en intetanende bekjent Stian møtte på butikken i dagene etter at de kom hjem. «Han døde», svarte Stian og så hvor sjokkert mannen ble. Det var derfor Stian bestemte seg for å skrive en tekst på Facebook. «Vår kjære lille tapre venn. Vi fikk 12 dager sammen med deg ... ». Slik begynte teksten både Stian og Malin publiserte, for å la slekt og venner få vite hva som hadde skjedd.

– Vi har valgt å prate sorgen i hjel, det er noe vi fortsatt gjør. Når vennene forteller om sin hverdag med sine barn, forteller vi om vår hverdag med vår sorg, forteller Stian

– Kanskje er det det vi kan gi videre? Vi har gått gjennom en forferdelig sorgprosess, og det gjør vi fortsatt. For oss har det hjulpet oss å tørre å prate om det.

VARIG AVTRYKK: På armen har Stian tatovert inn sønnens navn, sammen med Konrads lille fotavtrykk. FOTO: Vegard Giskehaug
VARIG AVTRYKK: På armen har Stian tatovert inn sønnens navn, sammen med Konrads lille fotavtrykk. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Malin og Stian tror tapet av sønnen har ført dem enda nærmere hverandre, som par.

– Folk spør oss: «Hvordan holder dere det ut?». Men et eller annet har fått oss opp om morgenen. Vi kan ikke legge oss ned og dø. Vi har faktisk ikke et valg. Men vi kan velge hvordan vi tar tak i sorgen.

De får fortsatt psykologhjelp, og tror på at livet må fortsette. Også det sosiale.

– Vi har gått gjennom noe helt forferdelig, men vi vil ikke være dem som ingen tør å spørre om å være med på ting. Vi har mistet et barn, men vi er fortsatt Malin og Stian.

En ny stjerne

Over sofaen til Malin og Stian henger et bilde av stjernehimmelen over Skien den natten Konrad ble født. 12 dager senere var Konrad selv blitt en stjerne.

NY STJERNE: Slik så stjernehimmelen ut over Skien den natten Konrad ble født. FOTO: Vegard Giskehaug
NY STJERNE: Slik så stjernehimmelen ut over Skien den natten Konrad ble født. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Paret understreker at de ikke er misfornøyd med sykehuset. Alle gjorde så godt de kunne. Når de valgte å obdusere sønnen, var det i håp om at svaret kanskje kunne hjelpe andre.

– Vi har fått vite at alt var bra med kroppen hans. Han hadde ingen genfeil eller andre underliggende ting, men viruset hadde angrepet alle organene. Hjerte, hjerne, lever nyrer. Det var overalt. Han hadde ingen herpesblemmer på huden. Alt var inni ham.

Kan gi ulike former for sykdom

Ifølge overlege Jannicke Andresen blir barna som smittes av herpes vanligvis syke i andre leveuke, og i ulik grad. Ved såkalt mukokutan sykdom, som opptrer i rundt 50 prosent av tilfellene, får barnet lesjoner på hode eller sete, avhengig om det var normalfødsel eller setefødsel, og gjerne infeksjon i øynene og munnslimhinner.

– Dette er den vanligste formen hvis mor har hatt et tilbakevendende utbrudd. Da har barnet fått antistoffer i svangerskapet og er i noen grad beskyttet, sier Andresen.

Den alvorligere formen kalles disseminert sykdom og melder seg i andre leveuke. Andresen forteller at organer blir angrepet, som lunge, lever og binyrer, og i 60 -70 prosent av tilfellene vil sentralnervesystemet/hjernen angripes.

– Dødeligheten ved disseminert sykdom er høy, rundt 85 prosent, vanligvis på grunn av leversvikt eller lungebetennelse, sier Andresen.

Herpesvirus transporteres via nervene i kroppen, og kan i noen tilfeller angripe hjernen. Dette gir den alvorligste sykdomsformen, kalt CNS-sykdom eller encefalitt.

– Encefalitt er ikke hjernehinnebetennelse, men betennelse i selve hjernevevet. Den debuterer i 2 – 4 ukers alder, barna blir slappe, de kan være irritable, få kramper og pustestopp, og utvikle feber, sier Andresen.

Konrad hadde herpes type 1

Ifølge paret viste obduksjonsrapporten at Konrad hadde herpes type 1. Da Malin tok en blodprøve, viste testen at hun en eller annen gang i livet har hatt herpes type 1.

– Hadde jeg visst om at jeg har hatt herpes, tror jeg kanskje at jeg hadde kjent på skam for at dette skjedde med Konrad. Men jeg kan ikke klandre meg selv, for jeg visste det ikke.

Hvordan Konrad ble smittet, ga obduksjonsrapporten dem ingen svar på, forteller paret.

– Konrad lå mye med fingrene i munnen. Kanskje har noen tatt ham i hånden, og smittet ham på den måten? spør Malin seg.

– Det hadde vært lettere om de kunne sagt: «Han fikk det fra deg, Malin». Men det vil vi aldri få svar på.

Vil hjelpe unge kvinner

Malin og Stian tok selv kontakt med KK for å fortelle sin historie. For kanskje kan de bruke tragedien til noe? Å opplyse og advare om risikoen?

– Det er ufattelig at noe så lite kan være så farlig for de små. Målet vårt er ikke å skremme, men vi vil få frem at man kan ha herpesutbrudd uten å vite om det, og at man må få det sjekket under svangerskapet. 80 prosent av befolkningen har jo herpesviruset i kroppen.

Malin utdyper:

– Herpes er veldig skambelagt, og mange er kanskje flaue over å fortelle legen eller jordmor at de har det. Vi håper med vår historie å kunne hjelpe kvinner til å tørre i si fra. Det er så viktig at unge jenter med herpes får riktig oppfølging i svangerskapet, og informasjon om hvordan viruset så lett kan smitte. Hadde jeg visst om at jeg hadde det, ville alt vært annerledes.

Paret tenker at informasjon om risikoen må ut til alle gravide. Og ikke minst, at skammen rundt herpes må bort, slik at vordende mødre tør å si fra til legen eller jordmoren.

– Det skal ikke være noe tabu å si det. Vet man at man har herpes, kan man få en kur før fødselen for å unngå utbrudd, og vet man at man har et aktivt utbrudd under fødselen, kan man få keisersnitt. Det er så mange som har kommet til oss etterpå og sagt at de ikke ante at herpes var så farlig for nyfødte, sier Malin og Stian.

Ny tid

Før jul fikk Malin og Stian en gledelig beskjed: Malin er gravid igjen. Over nyttår kunne de endelig dele nyheten med familien.

– Vi var på den første ultralyden en tirsdag, og torsdag samme uke satt vi i Oslo og gikk gjennom obduksjonsrapporten. Det var en ganske tøff kontrast, forteller Malin.

Hun innrømmer at hun gjør seg sine tanker om at det samme kan skje dem en gang til:

– Jeg kommer til å jobbe ganske hardt for å få keisersnitt. Det handler jo om sikkerheten til barnet mitt.

NY TID: Malin og Stian gleder seg til det nye barnet skal komme til våren, men kommer aldri til å slutte å snakke om Konrad. – Konrad blir storebror. Selv om han er i himmelen, sier Malin og Stian. FOTO: Vegard Giskehaug
NY TID: Malin og Stian gleder seg til det nye barnet skal komme til våren, men kommer aldri til å slutte å snakke om Konrad. – Konrad blir storebror. Selv om han er i himmelen, sier Malin og Stian. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Paret snakker med varme om det nye livet som vokser frem, og understreker at barnet de venter ikke vil bli en erstatning for Konrad. Det vil bli Konrads søsken.

– Konrad vil aldri forsvinne for oss, og han vil alltid ha en plass i våre hjerter. Når vi får barn igjen kommer vi alltid til å fortsette å snakke om Konrad.

Stian smiler:

– Konrad kommer til å bli storebror. Han er i himmelen nå, og blir storebror der oppe fra.

Stadig oppdager de små tegn i naturen etter Konrad. Den grå himmelen som plutselig lysnet idet de bar Konrads kiste ut. Nøtta som plutselig falt fra treet i høst.

– Da tenker jeg at nå holder den lille rakkeren på der oppe, sier Stian og smiler ømt.

– Konrad vil alltid være elsket av mammaen og pappaen sin.

KJÆRE MINNER: Malin og Stian ser stadig på avtrykket av Konrads lille fot. – Han hadde så lange tær. Vi kjenner dem godt igjen, sier paret og smiler. FOTO: Vegard Giskehaug
KJÆRE MINNER: Malin og Stian ser stadig på avtrykket av Konrads lille fot. – Han hadde så lange tær. Vi kjenner dem godt igjen, sier paret og smiler. FOTO: Vegard Giskehaug Vis mer

Skal jeg teste meg for herpes i svangerskapet? Kan jeg føde med herpes? Bør jeg være engstelig?

Her er overlegens og jordmorens råd til deg som er gravid:

Hvordan vet jeg om jeg har herpes?

Både herpes 1 og 2 kan opptre i munnen og underlivet. Ifølge overlege Jannicke Andresen ved Nyfødtintensiv på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, vil de fleste kjenne om de har genital herpes, siden også tilbakevendende utbrudd gjerne er smertefulle.

– Hvis det ikke er et førstegangsutbrudd, men et oppbluss, kan man ha utbrudd uten å vite om det. Hvis man ikke vet at man er smittet er det vanskelig, for ikke å si umulig å ta noen forholdsregler.

Kan jeg ha herpes uten å vite om det?

Ifølge Andresen ser man i noen tilfeller med herpes hos nyfødte at mor ikke har vært klar over et tilbakevendende utbrudd. Blemmene kan ha vært enkeltstående eller få, eller inni skjeden:

– Så mange som 60 – 80 prosent av kvinnene som føder et barn med HSV infeksjon i nyfødtperioden, har ikke hatt symptomer på genital herpes, eller kun så lette at sykdommen ikke er erkjent. Dette kan man dessverre ikke beskytte seg mot. Men det er viktig å merke seg at de aller fleste barna er godt beskyttet av antistoffer fra mor ved tilbakevendende utbrudd, slik at de ikke blir så syke.

FAGEKSPERT: Overlege Jannicke Andresen ved Nyfødtintensiv på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. FOTO: OUS
FAGEKSPERT: Overlege Jannicke Andresen ved Nyfødtintensiv på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. FOTO: OUS Vis mer

Hvordan kan jeg unngå å smitte barnet med herpes?

Ved genital herpes er det viktig å snakke med jordmor og fastlege i god tid før fødselen, og kartlegge om det er en førstegangsinfeksjon som skal behandles, eller tilbakevendende, forteller Andresen.

– Det er fint å ha snakket om risikoene for akkurat ditt svangerskap, og legge en plan som riktig for deg og babyen. Er du redd for at du har utbrudd når du skal føde, gi beskjed til jordmor når du kommer til fødeavdelingen, så kan hun hjelpe deg å avkrefte eller bekrefte dette, og legge en plan.

I veileder i fødselshjelp for norske fødeavdelinger gjelder følgende anbefalinger:

  • Er du plaget med tilbakevendende infeksjoner, skal du behandles med virushemmende preparater, såkalt Acyclovir i minst ti dager før forventet nedkomst
  • Ved symptomer på førstegangsutbrudd i svangerskapet, anbefales virustesting
  • Dersom du får en førstegangsinfeksjon etter uke 34 anbefales keisersnitt.
  • Ved senere genital herpes kan det vurderes om du skal føde vanlig.

– Dette siste kan virke rart, men barn av mammaer med tidligere infeksjoner er ofte beskyttet av mors antistoffer og sjelden blir syke. Mindre enn tre prosent opplever smitte i denne gruppen, sier Andresen.

Bør jeg teste meg for herpes før fødselen?

En blodprøve vil ikke si om man har herpes eller ikke, da de fleste har hatt herpes en eller annen gang. Prøven viser ikke om det var på leppe/munn eller genitalt.

– Hvis man derimot har et utbrudd med blemmer, kan blodprøve vise om det er førstegangsinfeksjon eller tilbakevendende, forteller Andresen og sier at det ved mistenke om førstegangsinfeksjon i svangerskap er anbefalt å ta test av innholdet i blemmene (PCR). Utover dette tas det ingen rutinemessige tester av gravide for herpes.

Får jeg medisiner dersom blodprøve før fødsel viser at jeg har hatt herpes, men ikke har utbrudd?

Nei, sier overlege Andresen, og legger til at en blodprøve ikke nødvendigvis vil si om det er genital herpes.

–Herpes type 2 er oftest genitalt, men ikke alltid, og det viktige er om man har symptomer.

Testes man for herpes under graviditet?

Ifølge Marte Berger-Nortvedt, jordmor og nestleder Den norske jordmorforening, tester man ikke gravide rutinemessige for herpes:

– Vi forholder oss til retningslinjene som sier at det ikke er anbefalt å rutinemessig teste gravide for herpes genitalis, og at kvinner som får påvist førstegangsutbrudd etter 35. svangerskapsuke eller har tilbakevendende herpes bør henvises til spesialisthelsetjenesten for eventuell behandling og planlegging av forløsningsmetode.

FAGEKSPERT: Marte Berger-Nortvedt, jordmor og nestleder Den norske jordmorforening. FOTO: Eddy Grønseth
FAGEKSPERT: Marte Berger-Nortvedt, jordmor og nestleder Den norske jordmorforening. FOTO: Eddy Grønseth Vis mer

På hvilke andre måter kan en nyfødt smittes av herpes?

Ifølge overlege Andresen kan barnet typisk smittes fra munnsår. Hvis mor har hatt herpes før vil hun ha overført antistoffer til barnet i siste trimester, og barnet vil ikke bli veldig sykt. De fleste har disse antistoffene, og barna blir enten ikke syke i det hele tatt, eller får kun få blemmer i og rundt munnen.

– Ved munnsår hos foreldre eller pårørende, bør man unngå å kysse på barnet til munnsåret har grodd. Bruk gjerne behandling med zovirax (reseptfritt på apoteket). Samtidig er det viktig å huske at de som smittes av munnsår vanligvis ikke blir veldig syke, sier Andresen.

Herpes i barnealderen gir seg oftest utslag i stomatitt, en smertefull infeksjon i og rundt munn som gjør det vanskelig å spise, og hos noen fører til innleggelse for intravenøs væske. Stomatitt er uvanlig de første tre første månedene, grunnet antistoffer fra mor, men blir siden mer vanlig. Ifølge Andresen gir helsestasjon råd om dette, ved synlige munnsår eller om spørsmålet kommer opp.

Kan personale med munnsår smitte babyen?

Ifølge Andresen tar personale på fødeavdelinger og barsel forholdsregler med tanke hygiene og kontakt.

– Det er størst risiko for smitte ved direkte kontakt med såret – og det forekommer jo ikke med personalet på sykehuset. Herpes kan smitte via hendene, men sykehuspersonale er gode på håndhygiene, så man skal ikke trenge å bekymre seg for det.

Er fødende godt nok informert om at herpes kan skade barnet

Andresen tror det går et skille mellom dem som vet at de har herpes, og dem som ikke vet det:

– Jeg vil tro at man informerer gravide med kjent herpes om risikoen, men ikke i samme grad kvinner som ikke vet at de har herpes. Det finnes informasjon på for eksempel NHI.no, men da må kvinnene drive oppsøkende virksomhet. Det er bra at KK skriver om herpes og fødsel, for å øke bevisstheten.

Hva om man skammer seg over å si at man har herpes?

Ifølge jordmor Berger-Nortvedt vil det alltid være en mulighet for at kvinner ikke forteller om ulike tilstander.

– Vi stiller mange personlige spørsmål og vår oppgave er å skape en god relasjon slik at kvinnene føler seg trygge på å fortelle om personlige forhold. Når det er sagt har jeg ikke inntrykk av at herpes genitalis er noe gravide kvinner skammer seg over å fortelle om. Mange vet at det eventuelt kan være en risiko for å smitte barnet ved et utbrudd og har således en motivasjon for å fortelle dette til oss.

Hvordan fanger man opp dem som ikke vet at de er smittet?

Overlege Andresen mener disse ikke er like lett å kartlegge:

– Det er dessverre ikke mulig å fange opp de som ikke vet at de har herpes, siden vi ikke kan få hjelp av blodprøver eller andre tester.

Hvor bekymret bør jeg være om jeg har herpes og er gravid?

Andresen understreker at det er veldig sjelden at barn blir alvorlig syke av herpes:

– Har man en god dialog med føden og har fått behandling der det er riktig, samt ved tilbakevendende sykdom er blitt beroliget på at det ikke er risiko for alvorlig sykdom hos barnet, er det ikke grunn til å bekymre seg. Snakk gjerne med barnelegen som ser på barnet ditt på dag 1 også, hvis du har spørsmål.

Hvordan kartlegges herpes hos fødende?

Ifølge overlege Jannicke Andresen ved Nyfødtintensiv på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, skal det ikke foreligge noen retningslinjer som sier at man skal etterspørre genital herpes ved svangerskapskontroller hos verken fastlege eller jordmor/helsestasjon:

– Det oppfordres til å fortelle dette selv, og jeg vil tro at det varierer noe fra lege til lege og fra jordmor til jordmor hvorvidt man aktivt spør etter det, sier Andresen.

Den norske jordmorforening opplyser at norske jordmødre og helsesøstre forholder seg til retningslinjene for svangerskapsomsorgen, som utgis av helsedirektoratet og sist ble fornyet i 2018.

– Der står det at vi skal være oppmerksomme på smittsomme sykdommer hos gravide og bidra til å forebygge smitteoverføring fra mor til barn/foster, sier Marte Berger-Nortvedt, jordmor og nestleder Den norske jordmorforening.

Hun utdyper at man på første konsultasjon har en samtale med den gravide hvor man gjør en grundig kartlegging av helsehistorikken.

– Her skal vi også spørre om gynekologiske sykdommer og infeksjoner og da vil spørsmål om de har hatt genital herpes naturlig komme opp. Dersom kvinnen selv er klar over at hun har herpes og har hatt tidligere utbrudd, er mitt inntrykk at kvinnene selv informerer om dette. Mitt inntrykk er også at mange gravide er klar over at herpes genitalis er noe som kan ha noe å si i svangerskapet og at eventuelle utbrudd må behandles.

Ifølge overlege Jannicke Andresen får fødeavdelingen beskjed fra fastlegen dersom kvinnen har herpes, i de tilfellene sykdommen er kjent.

– Og så håper jeg at folk tør å fortelle det. Det skal skrives på helsekortet der det er kjent, så man burde kanskje være flinkere til å etterspørre det hos jordmor/fastlege/helsestasjon, mener Andresen.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer