Cocktail Slippers

– Bandet er terapi for en gjeng voksne damer som oss

Å spille i rockeband viste seg å bli livsvikitig for damene i «Cocktail Slippers».

COCKTAIL SLIPPERS: Cocktail Slippers har 20-årsjubileum og de fem damene i bandet er alle mellom 42 pg 52 år. FOTO: Cocktail Slippers
COCKTAIL SLIPPERS: Cocktail Slippers har 20-årsjubileum og de fem damene i bandet er alle mellom 42 pg 52 år. FOTO: Cocktail Slippers Vis mer
Publisert

Vil du ha kaffe? spør Silje Hope i bandet «Cocktail Slippers» og plasserer KKs utsendte på en krakk, mellom trommer, bassgitarer og alt annet rockehjertet begjærer. Jeg føler meg litt malplassert, med tekkelig håndveske i fanget. Til gjengjeld har jeg på meg den røffeste T-skjorta i klesskapet. Ikke svart. Mer charcoal, for å sitere en vaskemiddelreklame man kanskje må være over 40 for å skjønne.

Jeg spør etter hørselvern, i tilfelle varige hørselsskade. Sånt har man hørt om. Og når de fem damene, alle mellom 42 og 52, snart drar det ene riffet etter det andre og trøkker til med ublu linjer som «Say my name!» og «Shout It out Loud», popper spørsmålet uunngåelig opp: Hvor ble ungdomstiden av?

STILSIKRE: Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når Cocktail Slippers gir ut jubileumsplate. FOTO: Cocktail Slippers
STILSIKRE: Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når Cocktail Slippers gir ut jubileumsplate. FOTO: Cocktail Slippers Vis mer

Trebarnsmor

– Alle skulle hatt et band å spille i, sier Astrid Waller (51), bassist i bandet, og kjent som «Sugar».

Til daglig er hun trebarnsmor og frilansfotograf, med oppdrag for blant annet KK. Men i helgene er hun blitt sett crowdsurfende ute i publikum – i likhet med resten av bandet iført tettsittende spandex og høye hæler.

– Etter en lang dag på jobb kan det være tungt å gå på øving, men når du kommer i øvingslokalet gir det utrolig mye og du bare koser deg. Å spille i band er terapi for en gjeng voksne damer som oss.

KK er med på øvelse i anledning lanseringen av den nye platen «Shout it out loud». Etter 20 år som band treffes damene fortsatt en gang i uka.

GIR JERNET: Damene i bandet Cocktail Slippers øver hver uke, og er ikke i tvil om hva det å spille i band betyr for dem. FOTO: Hege Løvstad Toverud
GIR JERNET: Damene i bandet Cocktail Slippers øver hver uke, og er ikke i tvil om hva det å spille i band betyr for dem. FOTO: Hege Løvstad Toverud Vis mer

Astrid og Stine «Rocket» Bendiksen inngår i originalbesetningen. Silje «Hope» Hope på vokal kom for ti år siden, og er til daglig promoansvarlig i Universal Music. Sara «Vega» Andersson på gitar har vært med i fire år og kom som «rockeflyktning» fra Sverige på 90-tallet, mens jentebandene sto i kø i Oslo. Trommis Ann Kristin (AK) Gåsbakk, med artistnavn «Miss A-OK», har vært med i snart tre år, og er trønder fra Melhus, hjembygda til selveste «Stage Dolls»:

– Men jeg har nok tatt med meg lite av karsk-tradisjonen hjemmefra, sier hun med en latter og demper hi-haten med hånda.

Cåre Jånni designer

På jubileumsplata har bandmedlemmene tenkt på alt. Vinylen er i lilla og gull, og matcher dermed kostymene som er sydd av Cåre Jånni Enderud i rommet ved siden av.

– Vent litt, sier Silje og er ute av døra.

– Jeg må sjekke om Cåre Jånni er ferdig med kappa mi.

– Sjekk om møssa til Stine er ferdig samtidig, roper Sara.

Stines gitar er lilla. Astrids bass trådløs. Silje sverger til det hun kaller «lave» sko: støvletter med sju-åtte cm blokkhæl.

– Jeg vil jo ikke bli ustø, sier hun og minnes konserten på Internasjonalen i Oslo, da håret satte seg fast i skruene på Astrids bassgitar.

Astrid ler:

– Og da mitt hår satte seg fast i mikrofonstativet, og jeg måtte spille hele låten bøyd.

Bandet forsikrer at showet blir til underveis, og at ingenting er planlagt:

– En gang havnet Astrid i badedrakt på skuldrene til lydteknikeren. Vi kjenner heldigvis kona hans godt. Haha!

IMPROVISERER På spørsmål om hvorvidt sceneshowene er innøvd og planlagt på forhånd, svarer bandet: – Absolutt ikke! FOTO: Privat
IMPROVISERER På spørsmål om hvorvidt sceneshowene er innøvd og planlagt på forhånd, svarer bandet: – Absolutt ikke! FOTO: Privat Vis mer

Bandnavnet kom til under en øving hjemme hos Astrid da de skulle gi ut sin første singel. Astrid hadde bakt ostekake og etter å ha kastet ball gikk luften ut av dem, forteller Stine.

– Så jeg låste døra og sa: Ingen går før vi har funnet et navn! Vi begynte å bla gjennom gamle magasiner fra 50-tallet, og jeg så en annonse for tøfler med snellehæl og dusk: «Get your cocktail slippers today, and get the party started».

Har deltatt i MGP

Bak seg har de et utall TV-opptredener på alt fra Senkveld, Rockheim, Sommeråpent og God Morgen Norge, til Melodi Grand Prix. Vi påpeker at estetikken er MGP-vennlig, og at rocken jo har fått sin renessanse, i og med fjorårets «Måneskin»-seier.

– Vi har snakket om Melodi Grand Prix, sier AK.

– Ikke at vi har noen konkrete planer, men det hadde vært gøy.

UNDERTØYSJOKK: Det er lett å glemme mannlige teknikere når man er en sammensveiset jentegjeng på turne. FOTO: Privat
UNDERTØYSJOKK: Det er lett å glemme mannlige teknikere når man er en sammensveiset jentegjeng på turne. FOTO: Privat Vis mer

Damene skriver tekstene sammen, ofte ut fra et riff noe har med seg på øvelse. Så pynter de på teksten til den sitter, noen ganger så sent som i studio.

– Man må tørre å være litt personlig. Ofte er det det som funker best, sier Silje.

Stine slår fast:

– Jeg har aldri vært så stolt over noe, som jeg er for denne platen. Og om folk ikke liker dette, ja da er vi … uenige!

Some kind of monster

I hektiske perioder har de spillejobber hver helg. Hvordan er det med krangling? Ikke fordi de er kvinner, men fordi rocken tross alt har fostret legendariske bandkonflikter, som de til både a-ha og Metallica. I dokumentaren «Some kind of monster», har sistnevnte psykolog med i studio for å «heles som band», og har satt standard for bandkonflikter siden.

– Vi kan være uenige, men det er ikke krangling, mener Stine.

– Astrid og jeg kranglet litt for mange år siden. Men vi er ferdigkranglet.

Astrid nikker:

– Ja, nå er det er ingenting som biter på lenger.

Egentlig er det altfor lite krangling, mener Stine:

– Vi skulle ha kranglet mer, da hadde vi fått mer presse!

SMINEKR SEG SELV: Damene i Cocktail Slippers mener livet deres er en blanding av glamour - og veldig lite glamour: – Det er veldig godt oppsummert, sier bandet, her representert ved Astrid og Stine og AK. FOTO: Privat
SMINEKR SEG SELV: Damene i Cocktail Slippers mener livet deres er en blanding av glamour - og veldig lite glamour: – Det er veldig godt oppsummert, sier bandet, her representert ved Astrid og Stine og AK. FOTO: Privat Vis mer

Det meste de har spilt for er et par tusen. Konsertene tar 50 minutter, noen ganger 80. På TV spiller de gjerne ikke mer enn en eller to låter. Hvordan er det å gå hjem etterpå, til en oppvaskmaskin som kanskje ikke er tømt og middagsrester på benken?

– Vi går jo ikke hjem! sier AK og Stine nærmest i kor.

– Det tar noen timer å lande, sier Silje

Sara forteller at hun bare vil spille mer:

– Etter en kort konsert, eller bare en eller to låter, greier jeg ikke å slappe av. Da er du liksom ikke ferdigspilt.

Med Cocktail slippers på bandøving. VIDEO: Hege Løvstad Toverud Vis mer

Sex & drugs & rock & roll

Om det skal være noen rettferdighet i verden, bør alle band, uansett kjønn, få sin del av sex & drugs & rock & roll. Hvert fall av sistnevnte. KKs utsendte forteller om autografjakten under sin første rockekonsert i tenårene, på lokalet i en småby nordpå, da en norsk frontfigur – la oss ikke nevne navn – åpnet garderobedøra iført lite annet enn leopard-g-streng i velur. Hva med jentene i Cocktail Slippers, byr de på litt leopard til fansen?

– Det har vært altfor lite groupies opp gjennom! sier Stine med en latter.

Silje er enig:

– Vi er jo litt superhelter i stilen, og ikke noen enkelt bytte. Ha ha. Vi kan nok virke litt avskrekkende.

Stine lener seg frem og sier med Joey Tribbiani-tonefall :

– Det er jo ikke så ofte sebraen går bort til løven på savannen og sier: Hello. How YOU doin?

AK mener at også damer som liker damer kan bli litt skremt:

– Med så mye paljetter kan det fort bli litt sterkt for øyet. Men for å beholde mystikken litt, la oss si det er blitt en ny tidsregning, BC: Before Cocktail.

– Jeg har faktisk savnet litt groupies, sier Astrid, som er singel.

Stine ler:

– Jeg ser allerede overskriften på intervjuet: «Lett og leken 69-årgang søker groupies». Men vi deler jo hotellrom, og da er det lett å glemme at vi har mannlige teknikere. Det har hendt at de har snudd i døra. Gutta har nok hatt sine leopardtruse-opplevelser, ja!

LANG DAGS FERD MIT NATT: Rockelivet kan tære på. Her demonstrert ved Stine og Astrid. FOTO: Privat
LANG DAGS FERD MIT NATT: Rockelivet kan tære på. Her demonstrert ved Stine og Astrid. FOTO: Privat Vis mer

Glitterpung

Når bandet drar på turne er det ingen divanykker. På hotellet sender de hverandre meldinger av typen: «Kan den som har hårbørsten komme til rom nummer 4 for umiddelbar assistanse?» og «Hvem har den lilla øyenskyggen?»,

– Ja, og «Hvem har glitterpungen?», legger Astrid til.

Stine ler:

– Ny overskrift: «Litt for lite glitterpung og groupies!».

Sara forteller at velmenende mannlige kollegaer gjerne kommer bort med forslag til justering av lydbildet.

– Jeg har tenkt mange ganger at Jøss, kanskje vi skulle gå bort og si at de bør ha lyden sånn og sånn? I tittelsporet på plata har vi det litt gøy med menn som holder på sånn, sier Astrid.

Sara utdyper:

– Tekniske yrker er ofte mannsdominert, og damer blir dømt på utseende på alle arenaer. Vi får andre spørsmål enn menn.

Stine nikker:

– En gang en journalist skulle presentere meg sa han: «Du spiller i et jenteband. Eller kalles det kanskje dameband?». Jeg svarte: «Vi liker å kalle det rockeband, vi da».

I STUDIO: De fleste bandmedlemmene har spilt i andre band før, og kom i kontakt med hverandre via venner og bekjente. Fra venstre Sara, Stine og Astrid. FOTO: Privat
I STUDIO: De fleste bandmedlemmene har spilt i andre band før, og kom i kontakt med hverandre via venner og bekjente. Fra venstre Sara, Stine og Astrid. FOTO: Privat Vis mer

Steven Van Zandt

I 2004 fikk bandet det de trodde var en tulletelefon. Ville de komme og spille i New York, på klubben til Steven Van Zandt, gitaristen til Bruce Springsteen? «Little Steven» hadde spilt en av låtene deres hyppig på radiokanalen sin, og ville gjerne invitere dem til Little Steven’s Underground Garage, med blant andre Nancy Sinatra og New York Dolls.

– Da skjønte vi jo at det var alvor, og begynte å snu på krona. Hvordan skulle vi få råd? Men så viste det seg at de betalte alt sammen, forteller Stine.

Turen ble starten på et samarbeid der Van Zandt signerte bandet i sitt nye plateselskap, og ble manager. Siden har Cocktail Slippers vært åtte ganger i USA, og turnert i Spania, Belgia og Nederland.

– Men vi har ikke vært i Asia, sier Astrid.

– Nei, kanskje vi kan prøve å bli big in Japan? foreslår Stine.

Hun presiserer:

– Men det er ikke sånn at Steven gikk inn for å hjelpe oss med karrieren. Han likte det han hørte, og videreutviklet det.

LEGENDER: Bruce Springsteen og gitarist Steven Van Zandt (t.v.) i E- Street Band. Van Zandt er manageren til norske «Cocktail Slippers» og de gir ut plater på hans selskap. FOTO: NTB
LEGENDER: Bruce Springsteen og gitarist Steven Van Zandt (t.v.) i E- Street Band. Van Zandt er manageren til norske «Cocktail Slippers» og de gir ut plater på hans selskap. FOTO: NTB Vis mer

Rock for psyken

I en tid der stillingsannonser leter etter «unge», og «junior» regnes som et superlativ, rocker damene i «Cocktail Slippers» fletta av de fleste. Sara mener bandet er uunnværlig for den psykiske helsa.

– Om du er nedstemt og deprimert, kan du glede deg til å spille. Etter pandemien var jeg nesten redd for at det ikke skulle bli noe. At det skulle være over. Men det viste bare enda tydeligere hva musikken betyr.

SPANDEX: Vi påpeker at de færreste barn får gleden av å se moren sin slå seg løs i spandex så ofte? – Ja, vi får se om de får noen senskader av det, men det ser ut som det går greit foreløpig, sier Stine (t.h.). FOTO: Cocktail Slippers
SPANDEX: Vi påpeker at de færreste barn får gleden av å se moren sin slå seg løs i spandex så ofte? – Ja, vi får se om de får noen senskader av det, men det ser ut som det går greit foreløpig, sier Stine (t.h.). FOTO: Cocktail Slippers Vis mer

Astrid utdyper:

– I perioden vi ikke fikk møtes, tenkte jeg: Er det sånn de har det, alle som ikke spiller i band? For meg gir bandet liv, glede og mening.

Stine nikker:

– Meningen med rockelivet.

AK er enig:

– Å spille i band gjør livet litt lengre. Tiden går så mye saktere. Vi var i Tromsø i ett døgn, men det føltes som vi hadde vært borte i en uke. Det er akkurat som om bandet gir meg mer tid på jorda.

Gravid på scenen

Damene roser alt de har fått oppleve i byer og tettsteder. Som omvisningen i Vardø for åtte år siden, og som Astrid gikk glipp av.

– Sønnen min Felix var liten, og jeg hadde endelig mulighet til å sove ut. Det var fantastisk. Men jeg gikk jo glipp av Vardø, da.

Tre av damene har barn, og gravidmage har aldri vært et hinder. Spandex er nå en gang et tøyelig materiale.

– Jeg fant på en bra måte å holde gitaren på siden, forteller Stine, som har to voksne døtre

– Jentene mine har vært med på konsertene helt fra de var små.

LØVEMØDRE: Tre av damene i bandet har barn, og ønsker å være forbilder når det kommer til å tørre å leve ut drømmer. FOTO: Cocktail Slippers
LØVEMØDRE: Tre av damene i bandet har barn, og ønsker å være forbilder når det kommer til å tørre å leve ut drømmer. FOTO: Cocktail Slippers Vis mer

Siljes datter er halvannet år, og får på seg små, grønne hørselvern på bandøving. Også Astrids barn har fått rocken inn med morsmelka. Hun forteller om da eldstedatteren Emily var bare to uker gammel, og en vikar skulle steppe inn:

– Men det endte opp med at jeg spilte likevel. Det var jo rett borti gata og jeg greide ikke å la være. En stund trodde Emily at alle mødre spilte i band. Hun spurte barna i barnehagen: «Hvilket band moren din spiller i?».

Silje forteller at den nye låten «I’ll be there for you» er en hyllest til nettopp barna.

– Den handler om hvordan det er å være mamma. Hva det betyr, og det å reise seg opp som en løve for barna sine.

Parallell virkelighet

Vi påpeker det forløsende i å gå ut på scenen og gi jernet, uten tanke på at rocken skulle være noe som hører ungdommen – eller menn – til. Lever de muligens i en slags parallell virkelighet?

Det blir stille. Så, nesten unisont:

– Ja!

– Å spille i band er tidens energikick og terapi. Det hender jo at vi kan bli nervøse før konserter, men det blir raskt borte med energien og peptalken fra disse damene her, sier AK.

Astrid nikker:

– Jeg skjønner hvorfor man hadde Tupperware-party tidligere. Det handler jo om å gjøre noe sammen, og være en del av noe.

Sara er enig:

– Kjæresten min har strikkekvelder med venninnene. Det blir litt det samme kicket.

Silje ler:

– Nå så jeg for meg hvordan de holder opp strikketøyene og får adrenalinkick av mønstrene. Men det er jo helt sant. Det er samme følelsen. Om livet er jævlig er det deilig å spille i band. Hverdagsproblemene blir borte, og du glemmer alt annet enn å spille og ha det gøy.

Stine nikker:

– Jeg blir helt tom i hjernen og tenker ikke på noe annet.

Sara trekker frem samholdet:

– Det er litt som med landslaget når de skal spille fotballkamp. Den fellesskapsfølelsen de har da.

– Enig. Bare at jubelbruset deres nok er litt større enn vårt, sier Silje.

SAMHOLD: I enkelte perioder har bandet hatt spillejobber hver helg: – Men vi spiller ikke på langt nær så mange som vi skulle ha lyst til, sier Stine.FOTO: Privat
SAMHOLD: I enkelte perioder har bandet hatt spillejobber hver helg: – Men vi spiller ikke på langt nær så mange som vi skulle ha lyst til, sier Stine.FOTO: Privat Vis mer

Glastonbury-festivalen

Hva er det ypperste bandet kan oppnå? Sara drømmer om å spille på Swedish Rock, svensk som hun er. Stine, som egentlig er dansk, drømmer om Roskilde. Og Siljes drøm er Glastonbury og turné gjennom USA med Nightliner. Astrid husker fortsatt da de spilte på filmfestivalen i Cannes.

– Jeg har en koffert med de gamle plakatene. Nå for tiden trykker man jo ikke postere, alt reklameres for på Facebook. Men de gamle posterne er et godt minne.

Hvor er «Cocktail Slippers» om ti år? Holder de fortsatt på? Gjør de som Rolling Stones, og turnerer når de er 80?

– Hvorfor ikke? Vi begynte på høye hæler og slutter i rullator, sier Stine.

– Rock and rull, sier Silje og hele bandet bryter ut i latter.

Forbilde for døtrene

Har de noen råd, enten man går med en rockestjerne i magen, eller har andre drømmer?

– Man må bare gjøre det, og slutte å tenke på begrensninger, sier AK.

Sara tror kvinner ofte har høyere terskel for å gå på scenen, enn menn.

– Mange jenter føler nok at man må være veldig flink.

Astrid nikker:

– Det er ikke så mange damer som tar fram gitaren på fest. Vi håper vi kan inspirere jenter til ikke å være så redde.

– Dere er et forbilde for døtrene deres, i så måte?

– Vi håper det. Ikke bare for egne barn, men også for andre barn og unge, sier Silje.

– Det handler om å gjøre det som føles godt, om det er musikk eller noe annet.

Etter en kveld med «Cocktail Slippers», med desibel, rock mooves og latter – sitter KKs utsendte igjen med en trang til å kaste håndveska og åle seg inn i spandex.

Så «Cocktail Slippers», om dere trenger en vikar - på tamburin eller kazoo - så si fra. Jeg kan stille på kort varsel!

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer