Er du en av dem som ofte får tyn for å innvadere språket med stygge og «upassende» ord i annenhver setning? Som alt annet handler også banning om vaner og uvaner, og noen velger naturligvis å ty til banneord oftere enn andre.
Selv om dette alltid har blitt sett på som en negativ ting, viser ny forskning utført av en forskergruppe ved Maastricht-universitetet i Nederland at det slettes ikke er noe galt med de som banner mye. Heller tvert imot.
Mer ærlig
Undersøkelsen viser nemlig at de menneskene som banner mest, ofte har en tendens til å være mer ærlige enn de som ikke banner like mye. Det skriver The Independent.
Den internasjonale forskningsgruppa ledet av Gilad Feldman publiserte nylig dette overraskende resultatet i et tidsskrift.
Bann neste gang du slår deg
- Vi ville bruke studier basert på erfaringer og observasjoner for å finne ut hvorfor folk bruker banning i språket. Det finnes også motstridende effekter når det kommer til profanitet (banning) og ærlighet, skriver de i besvarelsen.
Forskerne fant i den anledning ut at en høyere grad av profanitet tilhørte ærlighet.
Basert på 276 testpersoner
For å komme frem til dette svaret, testet forskerne i første omgang 276 personer i hvor mye de bannet i løpet av en dag. Deretter ba de de samme personene om å notere ned sitt favoritt-banneord, samt å skrive en daglig logg over hvor mye de brukte disse ordene.
De spurte også deltakerne om å si noe om hvilke følelser de kjente på i forbindelse med de ulike ordene. Med følelser mente de for eksempel sinne, frykt og fortvilelse.
Til slutt skulle ærligheten til deltakerne testes - dette ved hjelp av ulike psykologiske metoder.
Det var da det viste seg at de som banner ofte viser en høyere grad av ærlighet enn de som ikke slenger fra seg like mange stygge ord.
Vanskelig felt
Forskerne bak undersøkelsen skriver at banning imidlertid er et vanskelig felt å få helt konkrete og riktige resultater på.
Årsaken til det er at folk flest har en tendens til å banne betraktelig mye mindre når de vet de blir analysert - i motsetning til hva de gjør i det daglige. De valgte derfor å analysere brukernes bevegelser på Facebook i tillegg, for å komme frem til resultatet.
«Kan noen se til helvete å få den jævla ungen opp på beina igjen?! Han filmer jo for faen!»
Tidligere undersøkelser har nemlig vist at folks handlinger på Facebook gir forskning svært presise referanser når det kommer til brukernes personlighet.
Trenger mer forskning
Forsker ved institutt for språk og litteratur ved NTNU, Tor Erik Jenstad, mener denne forskningen trenger mer kjøtt på beina for å kunne konkludere myten om at de som banner mest er mer ærlige.
Han synes likevel det er et morsomt resultat, og sier at banning med tiden har fått et mer utvidet bruksområde.
- Man ser mer av det i det offentlige rom. Da sikter jeg både til det å bevege seg ute blant folk, men også i litteraturen og i media. På sportskanalen filmer de eksempelvis idrettsutøvere som går i mål og sier «dette var jævlig tungt!». Det er helt vanlig i dag, men sånn tror jeg ikke det var for 30 år siden, sier Jenstad til KK.
Utløp for følelser
- Hva tror du er årsaken til at folk banner?
- Det er det flere grunner til. Det ene er behovet vi har for å «lette på trykket». Banning er i bunn og grunn en måte å få utløp for sterke negative følelser.
Jenstad forteller at typiske situasjoner hvor skarpe kraftuttrykk kan bli et faktum er når man slipper noe tungt på tåa eller holder en hammer og slår fingeren istedenfor spikeren.
Han tror også at banning fort kan bli et såkalt «gruppespråk». En måte å snakke på for å tøffe seg overfor andre.
- Det kjente utsagnet som sier at folk som banner mye har et fattigere språk, tror jeg derimot er en myte det er på tide å avlive. Banning kommer som et resultat av følelser, ikke mangel på andre ord. Det er jeg ganske sikker på, avslutter Jenstad.
LES OGSÅ: Derfor skravler du i søvne
