Du er innestengt i din egen kropp. Anette (28) vil snakke om dette. Hvordan det er å se så frisk ut, ung og sprek. Og ha en kropp og mentalenergi som er tilnærmet ubrukelig. Hun sitter på kjøkkenet til storesøster Line (31). Line har solbrune legger og et bredt, utadvendt smil. Mamma Eva Karin (57) har tatt med hjemmelaget, glutenfri rabarbrapai. Det er onsdag og sommer i Oslo. Duskregn driver i lufta utenfor, Lines lyse leilighet som hun deler med samboeren, er full av fine ting.

Tre blide ansikter rundt spisebordet. En helt normal og fin feriedag. Bare at den er ikke det. Ingenting er normalt. Hverdagen til de tre kvinnene veksler mellom å være helt ok og helt mørk. Alt etter dagsformen, ukeformen – og årsformen. At alle tre har fått samme diagnose, er ikke så utrolig som det kan høres ut som. Mer om det senere. De tre kvinnene står i det sammen, og har lært seg å sette pris på det gode. På venner, de fine øyeblikkene og alt de faktisk makter. Du kan ikke se det på dem, men de orker nesten ingenting. Når Line reiser seg og henter kaffe, er det nesten umulig å forstå at hun er syk. Når Eva Karin ler så det skinner i øynene, er det ikke til å fatte hvor dårlig hun er. De nekter å klage, men er samtidig lei av å forklare seg. Lei av alle misforståelsene og mistenksomheten. Og de vil prøve å fortelle hvordan det er å leve med ME.