Pubertet

Barnelegen til tenåringsforeldre: - Ikke forvent at de tar sexpraten med deg

Hun er datter av Norges største ammeguru. Nå vil Astrid Nylander Almaas guide barn og unge gjennom puberteten. Men finnes det råd mot hormonsjokk?

<strong>MOR OG DATTER:</strong> Astrid Nylander Almaas debuterer som forfatter om "alt som skjer" i tenårene. Mamma Gro Nylander er kjent for sine utgivelser om småbarnsfasen og amming, og kan selv huske hvor krevende det var å selv være ung, og senere tenåringsmor. Foto: Astrid Waller
MOR OG DATTER: Astrid Nylander Almaas debuterer som forfatter om "alt som skjer" i tenårene. Mamma Gro Nylander er kjent for sine utgivelser om småbarnsfasen og amming, og kan selv huske hvor krevende det var å selv være ung, og senere tenåringsmor. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva skjer med kroppen, hodet og relasjonene våre i det vi går inn puberteten? Kommer vi i det hele tatt "ut igjen" på andre siden - og som hva i så fall? Som voksne mennesker i vater uten bekymringer? Neppe. Men vi er mange som har stilt oss selv disse spørsmålene i egen ungdomstid - uten å egentlig ha noen som kan gi særlig gode svar. Å "spørre en voksen man er trygg på" føltes alltid merkelig fremmed. Det fikk bli med venninner, noen ukeblader og kanskje noen tips fra eldre søsken. Flere som kjenner seg igjen?

- Tanken har vært å skrive en bok som gir ærlige svar på det mange lurer på i disse årene. Og samtidig være litt sånn "velkommen til verden", sier Astrid Nylander Almaas, barnelegen som kanskje er mest kjent fra programmet Hva feiler det deg på NRK.

Sammen med psykologspesialist Kirsten Holtmon Resaland har hun skrevet boka Helt ærlig - om hvordan vi henger sammen, en bok som kan framstå som en slags "Livsguide for unge - uten filter". Her får leseren innsikt i hva følelser er for noe og hvordan håndtere dem, også de vonde og destruktive. Det er kapitler viet til sex og kropp, men også underkapitler om "hvordan snakke med voksne" (som i konversere på et noenlunde meningsfullt vis), eller hvordan hjelpe en venn som sliter. I tillegg er berører boka også temaer som baksnakking, "nudes" og falske nyheter - for å nevne noe. Det er umiddelbart nærliggende å tenke at dette er en pensumbok i det nye emnet "livsmestring" som de unge i disse dager skal få en innføring i gjennom skolen, og etterspørselen etter slik info har vært noe de har tenkt på i arbeidet med boka.

Mobilen er nærmest

- Vi har valgt å favne bredt, og tanken er egentlig ikke at den skal leses fra perm til perm, sier Astrid og påpeker at begge forfatterne var klar over at bok-formatet ikke er det ungdom flest oppsøker for informasjon om det som kan oppfattes som pinlig og privat.

- Målgruppa vår er jo helt klart mest på mobilen. Men heldigvis leser de også bøker, og vi har brukt ungdommer som konsulenter underveis som har fortalt hva de ønsker å lese om. Og i tillegg kan det jo være sånn at selv om voksne kjøper boka, så kan de som har lyst å kikke i den, kanskje lese et par kapitler bare, og finne skikkelige svar, sier Astrid og legger til:

- For det å snakke med foreldre om det her, det kan jo være skikkelige "cringe" sier hun, og ler.

<strong>DEBUTERER SOM FORFATTER:</strong> - Vi har jo tenkt at dette er en bok som mangler der ute, sier Astrid om boka "Helt ærlig" skrevet sammen med psykologspesialist Kirsten Holtman Resaland. Foto: Astrid Waller
DEBUTERER SOM FORFATTER: - Vi har jo tenkt at dette er en bok som mangler der ute, sier Astrid om boka "Helt ærlig" skrevet sammen med psykologspesialist Kirsten Holtman Resaland. Foto: Astrid Waller Vis mer

Som overlege på Barne- og ungdomsavdelingen ved Ahus og spesialist i barne-og ungdomssykdommer, vet hun et og annet om hva de unge baler med. Og skrive bok med en psykolog har dessuten gitt henne noen nye perspektiver i møte med egne pasienter.

- Mange av pasientene som kommer til oss har jo sammensatte diagnoser. Han med magevondt som vi ikke klarer å finne ut av, får kanskje den hjelpen han trenger hos psykolog. Jeg har lært mye rent faglig av å skrive sammen på denne måten, sier Astrid.

<strong>SKREVET I TOSPANN:</strong> Psykologspesialist Kirsten Holtmon Resaland til venstre, Astrid til høyre. Foto: Åsmund Holien Mo
SKREVET I TOSPANN: Psykologspesialist Kirsten Holtmon Resaland til venstre, Astrid til høyre. Foto: Åsmund Holien Mo Vis mer

En doktorgrad i hjerneutvikling gjør også at hun har tilstrekkelig med innsikt i hva som foregår "der inne" til å ikke gjøre som voksne flest: himle oppgitt med øynene over pubertale utbrudd, eller spørre seg selv og eventuell partner om hva som gikk galt - når. For ja, pubertet og brytningsfase kan være krevende og skummelt, også for foreldre.

- Ja det er klart det kan være vanskelig! Det er ukjent terreng, og foreldrerollen endrer seg også i takt med at barnet blir eldre og får nye behov, sier Astrid som selv er trebarnsmor, hvorav to har nådd tenårene allerede, en datter på tretten og eldstesønnen på femten.

- Jeg skulle gjerne visst mer

- Jeg må si jeg syns du klarer deg bra, kommer det oppmuntrende fra Astrids høyre side, fra Astrids mor Gro Nylander, fødselslegen og ammespesialisten som deler generasjonsbolig på Høvik med yngstedatteren, og som er hentet inn på forespørsel av KK.

En mor som for øvrig har solgt 150.000 bøker i Norge om mammaliv i startfasen, og som er særlig kjent for sitt ammeengasjement. Men hun har også vært tenåringsmamma, på et tidspunkt for fire på en gang (to hun har født selv, og to bonusbarn, red. anm.). Og dessuten kan hun klart erindre å ha vært det hun beskriver som ung og usikker en gang for ganske lenge siden.

- Denne boka handler om livsmestring. Og min konklusjon er at hvis jeg hadde visst disse tingene som boka tar opp som tenåring hadde livet mitt sett annerledes ut, og hadde jeg hatt den boka da jeg selv hadde tenåringer i huset, så hadde jeg hatt stor nytte av det, og det tror jeg vil gjelde alle som har med ungdom å gjøre, sier Gro.

På hvilken måte?

- Som ung hadde jeg skjønt at jeg ikke var alene om å kjenne på de følelsene og tankene som man gjør seg i den perioden, og det hadde vært befriende, sier Gro og fortsetter:

- Ikke lettere å være ung før

- Jeg var for eksempel overbevist om at jeg hadde altfor stor rumpe, og gikk med store gensere for å skjule det hele ungdomstiden, sier Gro og himler med øynene over sitt unge, kritiske jeg.

- Jeg tror ikke det var lettere å være ung før, selv om vi i dag får høre at det aldri har vært vanskeligere, sier Gro og blir supplert av datteren:

- Ja, hvor lett var det egentlig å være femten år da du var femten, mamma? Bare tenk alt du ikke hadde muligheten til å velge for eksempel?

- Til de som mener alt var så mye lettere før, vil jeg påstå at det ikke var det. Jeg kan faktisk bli litt oppgitt av den sutringen, jeg, sier Gro oppriktig.

<strong>FELLES HAGE:</strong> Gro og Astrid deler generasjonsbolig på Høvik utenfor Oslo. Men tid til å skravle og drikke vin er det lite av. - Vi har i grunn aldri hatt et venninneforhold, sier Astrid til KK. Foto: Astrid Waller
FELLES HAGE: Gro og Astrid deler generasjonsbolig på Høvik utenfor Oslo. Men tid til å skravle og drikke vin er det lite av. - Vi har i grunn aldri hatt et venninneforhold, sier Astrid til KK. Foto: Astrid Waller Vis mer

En tid der "alt" var tabu

Hun var tenåring på Gjøvik på 60-tallet. Med hjemmeværende mor i barneårene og distrikslege-pappa, i et Norge hvor videregående utdanning foreløpig var forbehold de få, og først og fremst gutta. Ikke minst på universitetsnivå. Da hun begynte på medisinstudiet på 70- tallet, etter først og ha utdannet seg til fysioterapeut som sin mor, kunne hun ikke telle mange kvinnelige medstudenter. Og for øvrig: Gro var tenåring før man snakket åpent om mensen, prevensjon eller sex. Abort var noe man måtte tigge seg til hos en nemd. Og skammen ved noe sånt, vel den måtte man bare stå i, mest sannsynlig helt alene.

Det er en hel smørbrødliste med samfunnssendringer som tross alt har kommet ungdommen til gode, eller?

- Ja, jeg syns det blir litt historieløst og påstå at ungdommen i dag har det så tøft at de nærmest helt automatisk trenger hjelp, fordi de er utsatt for enormt mye press og stress, sier Astrid.

Ikke tror hun det hjelper ungdommen å høre det, eller tro på den påstanden heller.

- Mye av det unge syns er tøft og krevende har alltid vært tøft og krevende. Noen ganger er livet kjipt. Men det er sånn livet er, også for voksne, og det er helt ufarlig. Det går over, sier Astrid og påpeker at de gangene det ikke gjør det, skal man selvsagt oppsøke hjelp. Og at boka også redegjør for forskjellene mellom det å ha det tøft, og psykisk sykdom.

- Ikke alle kan bli best

Selv kan hun huske at hun hadde komplekser over alt fra nese til "trolltær", og at hun også hadde sine runder med tenåringsbekymringer. Hun tror at ungdom har en tendens til å tro at "alle andre" er lykkeligere enn deg selv, og får til alt det du ikke får til. Og at det er lett å føle seg mislykket om man ikke er best.

- Akkurat det der syns jeg er et viktig tema, skyter Gro inn.

- I mange tiår har det vært mye snakk om at "hvis du bare vil nok, får du det til". Det er jo ikke sant. Det er ikke sånn at alle kan nå toppen og bli best. Det betyr ikke at man trenger å bli ulykkelig av den grunn.

- Og hva er toppen og hvor bra er det egentlig der oppe? Ingen har flere spiseforstyrrelser enn modeller. Og hvor lykkelig er Justin Bieber, spør Astrid retorisk.

For øvrig er et eget kapittel viet "Vanlige tabber foreldre gjør og hvordan du kan kontre dem". Et kapittel som ifølge Astrid også med fordel kan leses av de voksne i familien.

Hvorfor trår vi så ofte feil når vi prøver å nå inn til tenåringene?

- Jeg tror det er fort å glemme å vise at man virkelig er glad i tenåringene sine. Det kommer så naturlig med småbarn, men også tenåringsbarn trenger positive bekreftelser på at vi voksne setter pris på dem, sier Astrid og fortsetter:

- Det er ikke sånn at jeg ikke trår feil selv, sier Astrid til KK. Også mamma Gro kan huske situasjoner der hun burde opptrådt annerledes da barna var tenåringer. Foto: Astrid Waller
- Det er ikke sånn at jeg ikke trår feil selv, sier Astrid til KK. Også mamma Gro kan huske situasjoner der hun burde opptrådt annerledes da barna var tenåringer. Foto: Astrid Waller Vis mer

- Også tror jeg noe av nøkkelen for å koble seg på er å ikke prøve så hardt. Ikke prøv å snakke ungdomsspråk, men heller vis at du bryr deg, at du er villig til å lytte og at du tar ting på alvor, samtidig som det kan være godt å bruke litt humor også, for å myke opp stemningen, sier Astrid.

For ja, ønsket til foreldrene er jo å beholde en nærhet til barnet gjennom den brytningstiden som tenårene er, og samtidig klare å gi poden større spillerom og plass til å finne seg selv. Det er ikke akkurat lett?

La barna rive seg løs

- Det gjelder å ikke klamre seg til barnet. De skal jo faktisk gjennom en frigjøring fra oss som foreldre. Det er det som er det riktige, påpeker Gro og innrømmer at man som mor kan kjenne på behovet for å holde igjen.

- For det går jo fort. På konfirmasjonsdagen er de aller fleste foreldre enige om at det bare et et øyeblikk siden bleier og barnehage. Og snart er det tid for å flytte ut.

Hvordan har Astrid og Gros relasjon svingt gjennom årene?

- Du var jo vår yngste. Og jeg husker deg som veldig grei, jeg var jo vant til alle guttene som jeg syntes fant på veldig mye sprell, sier Gro om Astrid. Og legger til at det likevel ikke var fritt for sukk og stønn også fra henne, i løpet av tenårene.

- Som forelder kan man jo føle at alt man sier er teit og feil i perioder. Jeg husker jeg sa ved middagsbordet en gang, med klump i halsen: "det er finnes faktisk noen som syns jeg er ganske OK."

Gro ler.

- Men jeg har tenkt en del på det Sigrid Undset sa i sin tid. "Du skal ikke vinne dine barns vennskap, du skal vinne deres respekt". Der tror jeg det ligger noe viktig, også i dag.

- Ja, mamma og jeg har egentlig aldri hatt en venninne-relasjon. Men det betyr ikke at jeg ikke har følt meg trygg på relasjonen vår.

Gro var under tredve år da hun ble enke, og alenemor til to barn, hvorav ett med spesielle behov. Så møtte hun Øyvind Almaas om var skilt med to barn, også flyttet sammen hele gjengen. Senere fikk de Astrid sammen. Med andre ord var det fullt hus - og full jobb for begge foreldrene. Gro som sykehuslege, og far Øyvind som arkitekt.

Plikter hjemme

- Det var hektisk. Men vi hadde et uttrykk hjemme hos oss, og det var «voksne privilegier, voksne plikter». Fra barna var tolv år lagde de middag en dag i uken hver, forteller Gro.

- De hadde kanskje større frihet enn det barn har nå, men de hadde også plikter som jeg tror ikke er så vanlige, sier hun og ser bort på datteren.

- Ja, det var en annen tid. Jeg tror mange i min generasjon har vokst opp med at vi var ute og "fløy" uten at foreldrene nødvendigvis visste helt hvor vi var. Det har endret seg. Men å gi barna passe porsjoner med frihet og ansvar, det er jo målet for de fleste, også for meg, sier Astrid og innrømmer at hun er midt i fasen der diskusjonene om skjermtider, nyanskaffelser, innetider og hva "de andre" får lov til kan gå friskt.

Gro husker at barna gikk mer uten tilsyn i hennes tid som mor.

- Jeg husker jeg fikk en telefon, da var en av gutta rundt syv år og hadde blitt med en kompis til Nesodden. Mamma, hvordan kommer jeg meg hjem?

Gro ler av situasjonen. Jo, det er andre tider nå. Foreldre er tettere på. Avtaler skrives opp i kalenderen. Mobilen gjør at foreldrene kan få tak i barnet til enhver tid.

- På den ene siden ønsker man jo at barna skal få den livserfaringen av å "være ute en vinternatt", samtidig som det er fryktelig krevende å sitte hjemme og vente den natta, sier Astrid.

- Velg hva som er viktigst

Hun tror man må gi og ta i denne perioden. Og som forelder må man bestemme seg for hva som er viktigst, og være tydelig på det. Å alliere seg med andre foreldre er for øvrig et godt tips.

Hva med disse "viktige", nære samtalene? Hvordan får man til det, når døra er lukket og nesa vender mot en skjerm?

- De samtalene tror jeg alle voksne har lyst til å ha, det er bare det at barna ikke er interesserte, sier Gro og humrer.

- Også er det jo slik at fortrolighet ikke er noe man kan kreve.

Astrid nikker bekreftende.

- Man trenger ikke føle seg mislykket som forelder fordi man ikke har en venninnerelasjon, eller føler at barnet ikke deler alt med deg. Det er helt naturlig at barna vil snakke med andre enn foreldrene om for eksempel sex, understreker Astrid.

Så forestillingen om dype, gode samtaler med tenåringsbarna om alt fra sex til psykisk helse er kanskje en utopi? Det får muligens holde å diskret legge en bok om temaet på skrivepulten, uten forpliktelse til å samtale om kapitlene etterpå.

- Man må tåle at relasjonen mellom voksen og barn går gjennom ulike sykluser, og at frigjøringen fra oss foreldre faktisk er sunn og riktig, sier Gro.

Astrid tror for øvrig at vi må tåle at tenåringene kan virke tilbakeholdne med informasjon vi gjerne ønsker oss. Veien til dialog kan like gjerne gå gjennom små samtaler innimellom framfor de store "nå skal vi snakke sammen om noe flaut og vanskelig"-samtalene, som ingen ønsker seg. Også har hun en oppfordring:

- Jeg tror det er fint å ikke tenke for mye "vi og dem", men heller oss. Ungdom er litt lette å sette i bås, men de er like ulike og mangefasetterte som oss voksne. De følelsene du har, har de også, sier Astrid.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer