Norges tøffeste

Barnevernet la ut Eline (14) på nett: - Jeg ble reklamert for som en adopsjonshund

I Elines annonse kunne man lese navn, øyenfarge og interesser. Som en vare man kjøper på nett, følte den unge jenta.

NORGES TØFFESTE: Eline er en av deltakerne som kjemper om å bli Norges tøffeste. Foto: NRK/Erlend Lånke Solbu
NORGES TØFFESTE: Eline er en av deltakerne som kjemper om å bli Norges tøffeste. Foto: NRK/Erlend Lånke Solbu Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Sesong fire av «Norges tøffeste» er godt i gang, og en av deltakerne er Eline de Leeuw (26) fra Voss.

Da bestevenninnen til Eline så at de søkte etter nye deltakere til årets program, sa hun at Eline måtte melde seg på.

- Jeg var på mange runder med auditions, og hadde ikke helt troen på at jeg skulle komme med i det hele tatt, fordi jeg så at det var så mange kule, bra mennesker der. Det var også rekordmange søkere. Jeg trodde ikke jeg ville hevde meg noe mer enn de andre.

Da Eline fikk beskjed fra produksjonen om at hun var en av årets 10 deltakere, ble hun både glad og overrasket.

- Og så tenkte jeg: Shit, vil jeg meg selv så vondt?

Holder på med litt av alt

Eline er en person som liker å kaste seg ut i ting. Hun løp blant annet sitt første maraton som 15-åring, uten å ha noe særlig treningsbakgrunn.

- Nå holder jeg på med crossfit, fallskjermhopping, terrengsykling og klatring. Jeg liker å holde på med på litt av alt, derfor er jeg nødt til å prioritere trening og aktivitet foran mye annet. Jeg har også en border collie som krever sitt.

- Klarer du noen gang å slappe av, eller må du trene hver dag?

- Jeg har et veldig avslappet forhold til trening – jeg trener ikke fordi jeg må, men fordi jeg synes det er givende og gøy. Jeg trener for å bli bedre, og pushe grenser – ikke for å se bra ut.

Det er også en bonus at det er veldig sosialt.

- Jeg har fått mange venner gjennom disse aktivitetene.

FYSISK AKTIVITET: Eline forteller at hun har et avslappet forhold til trening. Foto: Joar Matre Grimstad
FYSISK AKTIVITET: Eline forteller at hun har et avslappet forhold til trening. Foto: Joar Matre Grimstad Vis mer

En stor, psykisk påkjenning

26-åringen forteller at livet var ganske kaos rundt tiden programmet skulle spilles inn, med flytting og nyåpnet butikk, men at hun måtte takke ja. Og hun angrer ikke:

- Det var kjempespennende, og veldig sosialt. Vi hadde jo ikke noe annet å fokusere på enn hverandre og det som skjedde, så vi ble raskt en sammensveiset gjeng, sier hun.

Men det var også veldig krevende:

- Det var en stor, psykisk påkjenning. Man må hele tiden prestere, og man vet ikke hvordan kroppen takler nye ting, og alle påkjenninger. Jeg syntes det var spesielt stressende i starten – det er tøft å aldri vite hva som kommer til å skje, eller hva man burde forberede seg på. Vi ble satt i en del ganske krevende situasjoner, som er noe helt annet enn å gå på treningsstudio eller å gå i fjellet.

UTFORDRENDE: Eline legger ikke skjul på at deltakelsen i det populære TV-programmet var tøft. Foto: NRK/Erlend Lånke Solbu
UTFORDRENDE: Eline legger ikke skjul på at deltakelsen i det populære TV-programmet var tøft. Foto: NRK/Erlend Lånke Solbu Vis mer

Tok morsrollen

Eline var den eldste kvinnelige deltakeren, og fikk en naturlig morsrolle i gjengen.

- Jeg liker å ta ansvar. Til vanlig er jeg daglig leder i butikk, så jeg er vant til å ha den rollen. Jeg er opptatt av at andre skal ha det bra, og jeg var kanskje den eneste som heiet på de andre i konkurranser. Jeg ville at alle skulle gjøre det bra, sier hun og ler.

Hittil har konkurransen tilspisset seg, og man kan se at guttene har dannet en allianse, i et håp om å få ut jentene først.

- Jeg er glad jeg ikke inntok en sånn rolle, for man kan brenne seg på å lage for mange avtaler, og det ble litt dårlig stemning på grunn av det. Den eneste avtalen jeg hadde var med Hanna – vi kom godt overens, og var enige om å passe på hverandre.

INNTOK MORSROLLEN: Eline var den eldste deltakeren i programmet, og hun tok litt ekstra vare på alle. Foto: NRK/Erlend Lånke Solbu
INNTOK MORSROLLEN: Eline var den eldste deltakeren i programmet, og hun tok litt ekstra vare på alle. Foto: NRK/Erlend Lånke Solbu Vis mer

- Fikk du noen gang en skikkelig knekk?

- Jeg kan ikke avsløre så mye, men jeg er en veldig rettferdig person, så når noe blir urettferdig blir jeg lei meg. Så ja, det vil nok bli litt grining, sier hun med en liten latter.

Vanskelig oppvekst

I Norges tøffeste handler det om å være tøff både fysisk og mentalt – noe Eline har vist at hun er, da hun har klart seg på forbilledlig vis – tross en vanskelig oppvekst.

- I 11-årsalderen begynte jeg å utagere og henge seg opp i de voksnes relasjoner. Jeg fant meg ikke til rette noen steder, og flyttet litt rundt. Jeg endte med å bo hos pappa i en periode.

Eline mistet et helt skoleår, og ble hentet av barnevernet. Hun ble da plassert på en barneinstitusjon i Bergen.

- Jeg har ikke hatt så mange faste voksenrelasjoner å støtte meg på i ungdomsårene, så jeg har blitt en veldig selvstendig person. Jeg har blitt god til å ta vare på meg selv og andre – jeg vil ikke at noen skal ha det vondt, da jeg vet så godt hvordan det er å ha det vanskelig selv.

Alderen til de andre barna på institusjonen var ganske spredt – alt fra 12-17 år, slik hun husker det.

- Det var mange mennesker å forholde seg til, og alle var der av forskjellige grunner. Det var vanskelig å ikke ha noen faste mennesker å forholde seg til, for de ansatte jobbet ulike skift, ulike dager. Da ble det ikke mye stabilitet. Jeg gjorde som jeg ville, og fikk ikke noe godt forhold til noen voksenpersoner den perioden.

I løpet av disse årene, byttet Eline skole syv ganger. På grunn av mye flytting, hadde hun vanskeligheter med å få venner.

- Jeg rakk aldri å bli godt kjent med noen, før jeg flyttet videre.

Ble plassert i beredskapshjem

Etter nesten to år på institusjon, ble Eline plassert i et beredskapshjem. Hun beskriver familien som trygg og god, men de hadde fire barn fra før, og Eline syntes det var vanskelig å bli en del av familien.

- Jeg hadde en emo-periode på den tiden, og var litt opprørsk. Jeg kalte meg selv pønker, og var mer opptatt av å gå på dans og være med venner, enn å gå på skolen. Jeg sov i timene, og fikk ikke karakterer, sier hun.

PØNKER: Eline var, som mange andre, gjennom en «emo-periode». Foto: Privat
PØNKER: Eline var, som mange andre, gjennom en «emo-periode». Foto: Privat Vis mer

Eline bodde i beredskapshjem i påvente av fosterhjem. Og måten det ble håndtert på, er mildt sagt oppsiktsvekkende:

- Jeg ble lagt ut på en nettside, litt på samme måte som når du skal adoptere en hund. Der sto navnet mitt, hvilken øyefarge jeg hadde, og interessene mine. Så kunne fosterhjem velge ut ifra det, noe som ga meg skikkelig fnatt. Jeg ville ikke bli valgt ut som en vare man kjøper på nett.

Dette førte til at Eline rømte, og dro hjem til moren sin – selv om hun ikke egentlig fikk lov.

Ingrid Buhaug Brænden, avdelingsdirektør i BUFDIR (barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), mener det er trist at Eline har opplevd å bli lagt ut på nett.

- Bufdir og Bufetat annonserer for å motivere familier til å bli fosterhjem ved å omtale barn. Dette skal være fiktive fortellinger om barn som skal vise noe om hva et fosterhjem kan ha i vente. For noen år siden hendte det at det ble annonsert etter fosterforeldre for konkrete barn, der barnet ble forsøkt anonymisert, sier hun.

God kontakt med mor i dag

Eline forteller at hun har fått bedre kontakt med morssiden igjen i voksen alder, og at hun har et godt forhold til moren sin i dag.

- Vi er veldig glade i hverandre, og den gode kontakten vi har i dag er utorlig fint for oss begge to. Vi snakker mye sammen, og møtes så ofte vi kan.

GOD KONTAKT I DAG: Eline og mor. Foto Privat
GOD KONTAKT I DAG: Eline og mor. Foto Privat Vis mer

- Hva har denne oppveksten gjort med deg?

- Jeg bygde en mur for å beskytte meg selv mot det som var vanskelig, og brukte det til å gjøre meg sterkere. Jeg har blitt veldig sterk psykisk, og jeg har skjønt at jeg selv må ta ansvar for å gjøre det som er best for meg, for det er ingen andre som passer på at jeg gjør det bra. Jeg har vært opptatt av å ta riktige valg, fordi det er viktig for meg.

Flyttet til ny by

Så fort Eline ble 16 år, flyttet hun til en egen leilighet, og ett år senere flyttet hun til Kristiansand for å fullføre videregående.

- Jeg måtte komme meg bort fra miljøet jeg hadde vokst opp i. Jeg holdt aldri på med dop eller noe sånt, men det var et deprimerende miljø, hvor det var om å gjøre å ha det verst. Jeg hadde ingen oppløftende venner på den tiden.

Planen om å gjennomføre videregående, gikk ikke så bra, og Eline droppet ut av skolen.

- Skole var ikke noe særlig for meg. Jeg har ikke bestått noen fag – jeg hadde hverken motivasjon eller egenskaper til å følge med på skolebenken. Den eneste positive skoleopplevelsen jeg hadde, var tiden på friluftsliv-linjen, der det var mer tur og jakt enn teoretisk opplegg.

Eline skaffet seg jobb som ekstrahjelp i en butikk, og begynte å trene mye på fritiden.

- Det lille jeg tjente på jobb, brukte jeg på PT-timer så jeg kunne lære meg å ta hangups, sier hun, og ler godt.

PT-TIMER: Pengene som var til overs gikk med til pt-timer, forteller Eline. Foto: Joar Matre Grimstad
PT-TIMER: Pengene som var til overs gikk med til pt-timer, forteller Eline. Foto: Joar Matre Grimstad Vis mer

Gikk inn i forsvaret

Å holde på med trening, og pushe seg selv, ga mersmak, og Eline valgte å søke seg inn i forsvaret. Valget falt på forsvarets spesialkommando, noe hun beskriver som det hardeste opptaket.

- Å være i forsvaret ga meg skikkelig mestringsfølelse, og det gjorde meg ganske mye tøffere som person. Jeg pushet meg selv på nye måter, og stilte høyere krav til meg selv.

MESTRINGSFØLELSE: Eline trivdes veldig godt i militæret. Foto: Privat
MESTRINGSFØLELSE: Eline trivdes veldig godt i militæret. Foto: Privat Vis mer

Da Eline kom ut fra forsvaret, søkte hun jobb. Og ikke hvilken som helst stilling: Hun søkte på stillingen som butikksjef, i en alder av 19 år.

- Jeg har alltid likt å sikte høyt. Jeg fikk ikke sjefsjobben, men jeg fikk fulltidsstilling i butikken. Etter hvert ble jeg butikksjef, og fikk min egen butikk på Stord.

På et tidspunkt var Eline sjef for to sportsbutikker, men hun solgte seg ut av sportsbutikken i Stord, og er nå medeier og sjef for Sport Outlet i Voss. Hun flyttet til Voss da det er et egnet sted for ekstremsport, noe både hun og kjæresten trives med.

KJÆRESTEN: Eline og kjæresten er et aktivt par, som er veldig glade i ekstremsport. Foto: Joar Matre Grimstad
KJÆRESTEN: Eline og kjæresten er et aktivt par, som er veldig glade i ekstremsport. Foto: Joar Matre Grimstad Vis mer

Vet hvordan det er å være fattig

Eline har aldri fått økonomisk støtte, og har derfor vært helt avhengig av å klare seg selv.

- Da jeg kom ut fra forsvaret, var jeg så fattig at jeg levde på ris og pasta, og jobbet for å klare meg fra dag til dag. Da jeg fikk jobb i sportsbutikken, måtte jeg låne bilen til sjefen for å komme meg på jobb.

Eline husker tilbake til en episode hvor hun skulle låne bilen, men den var tom for drivstoff. Hun måtte pent spørre den ansatte ved bensinstasjonen om hun kunne låne 200 kroner til bensin, og så lovte hun å betale tilbake så fort hun fikk sin første lønning.

- Det var så flaut å spørre om, men jeg hadde ikke noe annet valg. Jeg dro selvsagt tilbake og betalte da jeg fikk lønn, sier hun med et smil.

BUTIKKSJEF: Eline stortrives i jobben. Foto: Privat
BUTIKKSJEF: Eline stortrives i jobben. Foto: Privat Vis mer

I et samfunn hvor det er mye fokus på skole og utdanning, ønsker Eline å vise at det går an å lykkes uten.

- Så lenge man står på og jobber seg oppover, kommer det til å gå bra. Det er ikke alle som fungerer så godt i skolesystemet, men det betyr ikke at man ikke er hardtarbeidende og kan få til noe i arbeidslivet.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer