Brann

– Bea reddet livet vårt

Samboerparet våknet av at hunden Bea begynte å bjeffe midt på natten. Da de åpnet soveromsdøra, slo røyken mot dem.

Den 2. oktober 2014 var en helt vanlig kveld, og da sunnmørsparet Anette Kristin Storevik (21) og Sølve Osdal (24) gikk og la seg, var det ikke i tankene deres at noe dramatisk skulle skje. Huset de bodde i var et drømmehus – deres drømme­hus. De fant det i juli 2012 på Ørsta, hjembygda som de hadde vokst opp i. For et par uker siden var de ferdige med å pusse opp stua.

Da Anette og Sølve lå og sov natt til 3. oktober 2014, gjorde blandingshunden Bea (2) det samme. Hun lå alltid på sove­rommet sammen med dem. Ofte vekket Bea dem på natten fordi hun hørte lyder utenfor. Nærheten til skogen gjorde hunden vár for lyder.

Åstedet: Det var det elektriske anlegget 
i stua som hadde tatt fyr. Huset skal rives og så bygges opp igjen.
Åstedet: Det var det elektriske anlegget i stua som hadde tatt fyr. Huset skal rives og så bygges opp igjen. Vis mer

Les også: Mange ville redde Cæsar

Begynte å bjeffe
Det skjer igjen. Bea bjeffer. Da Anette våkner, er hun klar til å skjenne på henne. Hun er trøtt og vil sove. Men idet hun skal be Bea om å roe seg, kjenner hun lukten av røyk. Sølve, som på dette tidspunktet også har våknet, kjenner også røyklukten. Han står opp for å sjekke.

Da han åpner soveromsdøren, slår svart røyk fra første etasje mot ham. Brannvarsleren går. Herregud, hva er det her! tenker han panisk. Anette ligger fortsatt i sengen, men er snar til å stå opp. På et øyeblikk er begge lys våkne.

Hvordan går det med kattene? tenker Anette mens Sølve tar Bea ut av huset. Anette går på badet, som ligger rett innenfor inngangsdøren, for å se til kattene.

– Å få ut alle dyrene ble vår første prioritet, sier Anette.

Sølve får Bea i sikkerhet ute på gårdsplassen mens han går inn i garasjen for å hente katteburet. Foreløpig har han ikke tort å se etter hvor røyken kom fra. Viss­heten om at huset – og de selv – står i fare, slår innover ham, men han må handle, ikke la sjokket overmanne ham.

Da han og Anette kommer ut med kattene, kommer de på at de må ringe etter hjelp. Problemet er bare at mobiltelefonene deres ligger igjen til ladning på soverommet.

– Det man tenker er det første man husker, ble det siste vi kom til å tenke på, sier Anette.

ØDELAGT: 14 dager før brannen hadde de pusset opp stua. 
ØDELAGT: 14 dager før brannen hadde de pusset opp stua.  Vis mer

Les også: Mormor reddet Hanne da mamma ruset seg

Startet i stua
Tanken på å gå inn igjen, virker fjern. Men de må ha hjelp. Nå. Området de bor i er øde. Det er langt til nærmeste nabo. Det vil ta tid før noen oppdager at det brenner. Sølve går inn i huset på nytt. Det er på vei ut igjen han ser det: Det brenner i stua. Brannen må ha startet der. Gjennom glassdøra inn til stua ser han den tykke røyken som legger seg.

– Jeg måtte inn igjen. Vi trengte noe å ringe med, forklarer Sølve.

Sølve, som jobber som landbruksmekaniker, har flere biler på eiendommen. Både i garasjen og utenfor huset. Han må prøve å berge i alle fall én av bilene.

– Problemet var at bilnøklene lå i stua. Dit tok jeg ikke sjansen på å gå.

Anette tar bilen sin og kjører til moren sin noen minutter unna for å hente hjelp. Sølve står igjen på eiendommen og ser på at huset blir mer og mer overtent. Det lyser i vinduene, og han hører glass som knuser. Det er en surrealistisk følelse å se hjemmet bli ødelagt foran øynene på ham.

«Mamma, mamma, huset vårt brenner!» roper Anette desperat da hun kommer hjem og vekker moren. Hun har hjertet oppi halsen. Begge to er usikre på hvilket nummer de skal slå for å få hjelp. Når uhellet er ute, er nødnummeret glemt.

– Vi kom på det til slutt.

Brannvesenet er på vei, men på grunn av røyken ser ikke brannvesenet Anette og Sølve, som står i veien for å ta dem imot. De kjører rett forbi, men snur raskt og kommer tilbake. Det blir problemer da de oppdager bilen til Sølve, som står i veien på tomta. De knuser frontruta for å flytte den, men det er fånyttes på grunn av at bilen har automatgir.

– Noe av det første de spurte oss om var om det fantes noe eksplosivt i huset, hvilket det ikke gjorde, sier Sølve.

LITT AV ET SYN: Slik så kjøkkenet ut etter brannen.
LITT AV ET SYN: Slik så kjøkkenet ut etter brannen. Vis mer

Les også: Mia og Marius var barn selv da de fikk barn

Totalskadd
Ambulansepersonell kommer til stedet. Sølve nekter å dra før brannen er overstått og flammene har sluknet.

Selve huset står fortsatt, men alt er ødelagt. I rapporten etter den dramatiske natten står det at det mest sannsynlig var det elektriske anlegget i huset fra 1800-tallet som hadde tatt fyr.

– Vi kommer til å få et nytt hus og hjem, men det vil ta tid, sier Sølve.

Ved 06-tiden den morgenen blir de kjørt på sykehuset for en sjekk. En time senere blir de skrevet ut. Det eneste de har, er det de står og går i. Sølve går rundt i buksa han hadde fått dratt på seg da han våknet, mens Anette går rundt i boksertruse, T-skjorte og crocs.

– Brannen skjedde natt til fredag. Vi fikk penger av forsikringsselskapet først over helgen. Fram til da lånte vi klær av familie og venner.

De første ukene etter brannen bodde Sølve og Anette hos moren til Anette. Nå leier de en hytte – inntil videre. Huset skal, etter planen, rives og bygges opp igjen.

– Dette kan ta tid, så vi får bare være tålmodige.

Å dra tilbake for å se huset, ble tøft for Anette. Hun grudde seg veldig første gangen hun skulle på be­faring i gamlehuset. Nå går det bedre.

– Vi hadde pusset opp stua 14 dager før brannen skjedde. Vi hadde malt, skiftet gulv og kjøpt nye møbler. Å se det som en gang hadde vært hjemmet vårt, så ødelagt, var tøft.

– Heldigvis er innholdet i et hus bare ting. Ingen ble skadet. Det er det viktigste. Vi hadde ting vi var redd for, men ikke av stor affeksjonsverdi. Det vi hadde, kan erstattes. De tingene som kunne ha vært ille å miste, har vi hjemme hos foreldrene våre.

Det unge paret har fått en påminnelse om hvor viktig det er å ha forsikringene i orden når uhellet først var ute.

– Heldigvis var vi godt for­sikret. Det vil vi oppfordre andre til å være også. Få tenker over hvor viktig det egentlig er før det kanskje er for sent.

///Historien om Bea///
///Historien om Bea/// Vis mer

Les også: Latter får Emilie til å glemme smertene

Familiens helt 
Anette og Sølve så etter hund i halvannet år. De ville gjerne adoptere for å hjelpe dyr i nød. Men så kom de over annonsen med Bea fra Bodø, en blanding av border collie og groenendael (belgisk fårehund). Da var hun den eneste som var igjen av valpene i kullet.

– Jeg var snar om å kontakte selgeren. Jeg prøvde å få ham til å sende Bea til oss med fly, men løsningen ble å hente henne selv. Det var lang tur, men virkelig verdt det. Den kosete hunden med de skeive ørene smeltet hjertet vårt.

Da de kom hjem, fikk de virkelig se hvordan Bea var: En liten rampejente som tygde på sko, tepper og dørkarmer.

– Nå har vi hatt henne i to år, og hun har sluttet å tygge på hus og tekstiler. Hun leker og koser seg – både med kattene og oss. Vi kan ikke lenger se for oss et liv uten henne.

Med tanke på at Bea kunne ha blitt røykskadd, tok de henne med til veterinæren dagen etter brannen. Det viste seg at det hadde gått bra. Bea er blitt familiens helt etter det som har skjedd.

– En oppmerksom hund er ikke til å kimse av. Både vi og politiet mener at Bea reddet livet vårt. Det å miste huset er helt grusomt, men jeg er så takknemlig for at alle sammen kom seg ut uskadd, sier Anette.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: