Omsider er den her, filmatiseringen av Ian Flemings første James Bond-eventyr, Casino Royale. Boka er ansett for å være forfatterens beste, og forventningene til Daniel Craigs debut som vår alles favorittagent har derfor vært høye.

La det være sagt med en gang: blonde, blåøyde Daniel Craig funker som bare det! Han har sammenbitte kjever, atletisk kropp, forbilledlig evne til å løpe fort og lenge, og har helt klart potensial til å avlevere kjappe replikker. Ikke at det var overdrevent mange av dem her - den tørre humoren vi er vant til fra tidligere Bond-eskapader, er så godt som borte her.

Idet vi møter Bond er han nyutnevnt 00-agent. Han har utført sine to påkrevde pliktmord, og er klar for flere. Muligheten byr seg når han støter på skurken Le Chiffre, glimrende spilte av øyesnopet Mads Mikkelsen. Le Chiffre er albansk pengehvitvasker, og sterkt delaktig i finansiering av terrorisme.

Da Le Chiffre taper 100 millioner terroristdollar, er han i en lei knipe. Et høytflyvende pokerlag arrangeres i Casino Royale, hvor Le Chiffre og agent Bond tar oppgjøret både rundt og langt utenfor pokerbordet.

Inn i miksen kastes naturligvis en vakker kvinne, som James ubondsk nok får varme følelser for. Vesper Lynd, som damen heter, spilles av Eva Green, som er altfor lite kool og interessant til å være Bond-pike. Stort sett er hun furten og trutmunnet, og vokser til å bli et voldsomt irritasjonsmoment. Dårlig rollebesetning!

Trofaste Bond-fans vil nok savne fokuseringen på tekniske duppeditter og fjongt tilbehør, men her har nok regissør Martin Campbell gjort et klokt valg all den tid Bond har et vell av konkurrenter på teknologifronten i disse dager. Det er uansett mer enn nok produktplassering i filmen - rekk opp hånda den som ikke får lyst på ny mobil etter Casino Royale!

Daniel Craig er en utmerket Bond, som det skal bli spennende å følge. Filmen som helhet skuffer likevel noe - det er for mye romantisk kliss og for få spektakulære actionscener.

Man forstår at Casino Royale er ment å skulle forklare mye ved Bonds senere personlighetsutvikling, noe som i og for seg er interessant, men jeg skulle like fullt gjerne hatt mindre softfokus og romantikk og mer eksplosjoner og halsbrekkende stunts. Åpningsscenen tar fullstendig pusten fra oss, men derfra og ut er pulsen litt for rolig. Høyere gispefaktor neste gang, takk.