Antirasisme

- Ble nesten banket opp på byen, fordi jeg nektet å svare på hvor jeg «egentlig» kommer fra

NRK-profil Sissel-Alice Refsdal har ett mål: at hennes fremtidige barn skal få slippe å oppleve det samme som henne.

<strong>ANTIRASISME:</strong> - Da jeg var lita var det ikke alltid jeg skjønte at det var rasisme jeg møtte, sier NRK-profil Sissel-Alice Refsdal til KK. FOTO: Per Elling Sylte
ANTIRASISME: - Da jeg var lita var det ikke alltid jeg skjønte at det var rasisme jeg møtte, sier NRK-profil Sissel-Alice Refsdal til KK. FOTO: Per Elling Sylte Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kampen mot rasisme

KK ønsker gjennom en artikkelserie å sette fokus på likeverd og engasjere oss i kampen mot rasisme. Vi vil over flere uker intervjue en rekke personer som har kjent rasisme på kroppen, eller er sterke stemmer i debatten.

I dag: Sissel-Alice Refsdal

Alder: 26
Yrke: programleder i NRK Unormal. Har tidligere vært produsent i NRK Newton, vaktsjef og journalist i NRK P3 og vaktsjef i NRK P1
Oppvekststed: Tromsø og Sunnmøre

- Hvordan var ditt første møte med rasisme?

- Da jeg var lita var det ikke alltid jeg skjønte at det var rasisme jeg møtte. Jeg husker bare at jeg fikk veldig vondt i magen og følte meg ekstremt annerledes og utenfor. De første tydelige signalene om at hudfargen min var «feil» var at det gikk en «trend» tidlig på barneskolen om å spørre meg hvorfor jeg var brun i huden. Det gikk såpass langt at jeg begynte å klistre klistremerkene fra frukten i storefri på ansiktet mitt og rev av, i et håp om at det var hvit hud under.

<strong>GJORT HENNE STERKERE:</strong> - En gang nektet en bussjåfør i Drammen meg å gå på, fordi han mente billetten min var falsk, sier Sissel-Alice til KK. FOTO: NHO
GJORT HENNE STERKERE: - En gang nektet en bussjåfør i Drammen meg å gå på, fordi han mente billetten min var falsk, sier Sissel-Alice til KK. FOTO: NHO Vis mer

- I voksen alder har jeg skjønt at dette hatet for min egen hudfarge kom av opplevelsen systemisk rasisme gav meg av å være «feil» - ikke like god som majoriteten. Jeg husker også at jeg fikk N-ordet slengt mot meg hvis noen ville være ekstra ekle. Rart nok er det den første delen jeg får mest vondt i magen av. Det er det som er med systemisk rasisme: det gjør vondt, men kan være vanskelig å sette ord på.

- Har du opplevd andre hendelser i den retning?

- Jeg har opplevd mye forskjellig. En gang nektet en bussjåfør i Drammen meg å gå på, fordi han mente billetten min var falsk. Ei hvit dame kom så bak meg med akkurat samme billett. Hun virket litt forvirret, siden hun hadde samme billett som meg, og stoppet litt opp. Da sa bussjåføren «men deg stoler jeg jo på», og lot henne slippe inn. Flere bak i bussen ropte faktisk «la henne slippe på da!», da han fortsatt nektet for at billetten min var ekte. Jeg var i sjokk da jeg endelig satte meg. Det gikk liksom ikke helt opp for meg hva som hadde skjedd, før jeg gikk av og ringte mamma.

- Ellers har jeg opplevd å bli profila på butikken, at folk går ut fra at jeg er arbeidsledig, blitt kalt N-ordet, og nesten blitt banket opp på byen fordi jeg nektet å svare på hvor jeg «egentlig» kommer fra. Det skjer med jevne mellomrom, ofte når man minst venter det.

<strong>FREMTIDEN:</strong> - Målet mitt er at mine eventuelle framtidige barn ikke skal måtte oppleve det jeg har opplevd, sier Sissel-Alice til KK. FOTO: Per Elling Sylte
FREMTIDEN: - Målet mitt er at mine eventuelle framtidige barn ikke skal måtte oppleve det jeg har opplevd, sier Sissel-Alice til KK. FOTO: Per Elling Sylte Vis mer

- Preges du av dette i dag?

- Jeg preges av det på den måten at jeg er lei. Og særlig er jeg lei å høre at det ikke finnes rasisme i Norge. Vi kan ikke endre et system uten at det anerkjennes at det er noe som må endres i utgangspunktet. Selvsagt blir jeg lei meg når det skjer, men i motsetning til da jeg var liten og ikke turte si ifra, har jeg nå kanalisert følelsene mine inn i aktivismen min. Og aktivismen er jeg glad i. Målet mitt er at mine eventuelle framtidige barn ikke skal måtte oppleve det jeg har opplevd. Så det handler for meg om å bruke stemmen nå, og ikke gi meg før vi lever i et godt og trygt samfunn, alle sammen.

- Har du merket en utvikling (til det bedre eller verre) med tanke på rasisme i Norge, fra din oppvekst til i dag?

- For meg går ikke «alt framover». Ting endrer seg, noen ting blir vi flinkere på, andre ting dårligere. Noe jeg er kjempeglad for og som jeg mener vi har gjort store fremskritt på i Norge er representasjon i media. Jeg så ingen som lignet på meg selv da jeg var liten, og da jeg gjorde det var det ofte «den stygge» eller «før-bildet». Det gjør jeg i dag. Jeg er jo så heldig å selv få være en del av denne representasjonen i NRK Unormal. Så jeg tror minoritetsbarn ser mye mer av «seg selv» på TV. Og i sosiale medier, som har åpnet døren for et helt annet mangfold enn da jeg zappet mellom to kanaler som liten.

- På den andre siden har vi en lang vei å gå i å faktisk forstå hva rasisme er, og å anerkjenne at det finnes rasisme i Norge. Før i tiden var det lettere å se, på grunn av tydelig maktstrukturer; mørkhudete slaver, at man ikke hadde stemmerett, at man ikke fikk jobb, osv. I dag er strukturene litt mer usynlig. Og når majoriteten ikke ser strukturene, så tror de at de ikke finnes. Rasismen ligger da for eksempel i å overhøre melaninrike, altså folk med farget hud, fullstendig i opplevelsene deres.

- Jeg får ofte høre at rasisme ikke finnes i Norge, og ofte settes det spørsmålstegn ved opplevelsen jeg hadde; var det egentlig rasistisk? Dette gjør at framgang blir så utrolig vanskelig. Se på politivolden i USA for eksempel. Afroamerikanere har ropt ut om systemisk politivold i mange tiår, og ble møtt med en holdning om at «hvis politiet gjorde det, må det jo ha vært fortjent». Mørkhudete må få komme fram og sette dagsorden om rasisme, og selv ha definisjonsmakt over hva vi faktisk har opplevd.

- Hva vil du si til barn og unge som opplever rasisme?

- Til barn og unge som opplever rasisme vil jeg si: Det er ikke noe galt med deg eller din hudfarge. Hudfargen din er vakker, og noe du skal være stolt av. Når du opplever rasisme, husk at det er mange som kjemper for at vi alle skal bli sett på som like verdifull, uavhengig av hudfarge.

- Hvordan kan vi bruke sommerens oppvåkning til å skape en varig endring og likeverd?

- Vi er for redde for rasisme-begrepet i Norge. Vi må ta tyren ved hornene, og virkelig gå inn i det ubehagelige. For oss melaninrike har dette vært vondt og ubehagelig lenge. Man må tåle å anerkjenne det når man gjør noe som er rasistisk, selv når det ikke er ment slik. Jeg tror at en ordentlig endring er i anmarsj, hvis vi fortsetter å faktisk lytte til hverandre, og anerkjenner hva som ikke fungerer.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer