Å DYRKE DRØMMENE SINE: Ifølge ekspertene bør alle tørre å dyrke drømmene sine. FOTO: NTB Scanpix
Å DYRKE DRØMMENE SINE: Ifølge ekspertene bør alle tørre å dyrke drømmene sine. FOTO: NTB Scanpix
Å dyrke drømmene sine:

Bli en drømmer

Noen drømmer om å dra på jordomseiling, andre om å være sjef i egen bedrift. Les hvorfor du bør dyrke drømmene dine.

Se for deg at du åpner din egen lille butikk sammen med din beste venninne, en butikk der dere selger klær dere selv har designet. Et lite galleri er en del av prosjektet, og kundene skal også kunne kjøpe byens beste kaffe, økologisk sådan. I tillegg kan dere arrangere foredrag i lokalet. Og selvsagt skal dere ha en internettbutikk, en rød fløyelssofa i hjørnet og blomster … STOPP! Penger, tid, kunder, bare for å nevne noen utfordringer. Ja, det er lett å ta livet av en drøm som er i startgropen. Og kanskje kjenner du deg igjen i det med å bremse deg selv fra å tenke stort eller slett ikke tenke stort i det hele tatt. Men hva er grunnen til at noen kvinner har så vanskelig for å drømme? Og hvordan kan de hjelpes i gang?

Vi har snakket med psykoterapeut Maria Holkenfeldt Behrendt, som er spesialist i relasjonelle problemstillinger, og hun mener at kvinner som har vanskelig for å drømme, ofte lar seg hemme av frykt.

– Når noen kvinner ikke tør drømme, kan det henge sammen med frykt – for eksempel frykt for å sitte der med skammen hvis drømmene ikke lykkes. Derfor føles det tryggere å la være å drømme, eller i det minste å holde drømmen for seg selv, slik at man slipper å frykte å måtte stå til regnskap overfor noen hvis det mislykkes, sier Holkenfeldt Behrendt.

Hun forteller at noen av kvinnene hun har til konsultasjon, og som har vanskelig for å drømme og tenke utenfor de vante rammene, ofte også har vanskelig for å kjenne etter hva de egentlig vil, hva som er deres behov og å tørre gå etter det.

– Å gå inn i en drøm fører jo ofte med seg noe nytt og annerledes, noe vi ikke har våget før. Og da kan vi ikke lene oss på våre erfaringer og den tryggheten som ligger i dem. Så drømmer – uansett hvor store eller små – kan virke angstframkallende på noen av oss, sier hun.

LES OGSÅ: Som 47-åring måtte Linda Johansen flytte hjem til foreldrene: - Det var det største nederlaget jeg kunne forestilt meg

Foreldrene dine kan ha bremset deg fra å drømme

det er også andre faktorer som spiller inn. Barndommen, for eksempel. Det er nemlig ikke likegyldig om vi har hatt foreldre som har heiet på oss når vi har rast av gårde på trehjulssykkelen, eller om vi har hatt foreldre som har sagt: «Pass på så du ikke faller nå!»

– Som barn er vi mer villige til å prøve noe vilt og kaste oss ut på dypt vann. Vi vil i langt større grad tørre drømme og kaste oss ut i flere ting som voksne hvis det har stått foreldre på sidelinjen som har heiet på oss og sagt: «The sky is the limit!» i stedet for: «Næææ, er nå dette en god idé?» mener Holkenfeldt Behrendt, fordi barn slik får tiltro til sine evner. De lærer å mestre vanskelige situasjoner og tro på at drømmer er mulig å innfri.

– Hvis du ikke har hatt forbilder i dine foreldre, og de ikke har vist deg at det er bra å gå etter drømmen og å finne en ny hvis den forrige mislyktes, krever det stort mot å gå etter og i det hele tatt tillate drømmen. I stedet kan foreldre automatisk, men uforvarende, ha bremset deg fra å drømme, noe som naturligvis også påvirker deg som voksen. Hvis du som barn drømmer om å bli rockestjerne, og dine foreldres reaksjon er: «Hva med å bli sykepleier?», er det litt av en drømmedreper. Det kan av og til være et misforstått forsøk på å skjerme barn, så de ikke skal møte for store skuffelser. Og så er det selvfølgelig en form for velment realitetssjekk.

Og er det noe som dreper drømmer, er det overdreven bruk av realitetssjekk, mener Holkenfeldt Behrendt. Noe mange kvinner er gode til: «Men kan det la seg gjøre?» «Har vi råd til det?».

– Kvinner kan være mindre flinke enn menn til å anerkjenne andres drømmer, eller si: «Skulle ønske det var meg. Så kult!» Kvinner går raskere til omsorgsdelen og sier: «Jammen, hvordan skal du klare deg?» Gjennom generasjoner har vi lært at vi skal være sikre på det vi har, for vi vet ikke hva vi får. Og denne formen for realitetssjekk er det også behov for, for vi kan jo ikke gå gjennom livet uten å stå ansikt til ansikt med realitetene. Noe kan la seg gjøre, og noe annet ikke. Men spørsmålet om når man skal la realitetene snakke og når man skal følge drømmene, er ikke enkelt. Det handler også om ens verdier og menneskesyn, mener hun.

LES OGSÅ: Da Roskva (28) fikk vite at hun var nominert til Nordisk råds litteraturpris, ble hun kvalm og uvel: - Det var et sjokk

VIKTIG Å DRØMME: – Det er essensielt å drømme, både for den enkelte og for fellesskapet. Både mennesker og samfunn går glipp av menneskelig og faglig potensial når drømmer og talent plasseres i kjønnsbokser, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix
VIKTIG Å DRØMME: – Det er essensielt å drømme, både for den enkelte og for fellesskapet. Både mennesker og samfunn går glipp av menneskelig og faglig potensial når drømmer og talent plasseres i kjønnsbokser, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Menn og kvinner drømmer forskjellig

Når det er sagt, ligger det også i vår kultur, mener Holkenfeldt Behrendt. Menn har alltid hatt mulighetene, det har ikke kvinner. Derfor er også menn tilbøyelige til å drømme større. Og det synspunktet deler Cecilie Nørgaard, kjønnssosiolog og direktør i Mangfold, som mener at vår måte å sosialisere gutter og jenter på – både privat og i utdannelsessystemet – påvirker identitetsdannelsen og de valgene vi tar senere i livet.

– Stereotype forestillinger om hva som er «riktig feminitet» er fortsatt gammeldagse og kan knyttes tilbake til 1950-tallets husmorideal. Det betyr at jenter i stor grad oppdras til å drømme om ekteskap med en mann og å få barn. Her ligger fortsatt den høyeste statusen for en kvinne. Og selv om det er blitt forventet at kvinner har et arbeidsliv, er det fortsatt slik at kvinner ikke oppdras til å gå mot toppen, for den er fortsatt maskulin, sier hun, og legger til:

– Selv de kvinnene som bryter med kulturens normer og for eksempel har en toppjobb, har fortsatt en toppjobb også i hjemmet. De fleste kvinner tar seg fortsatt av størsteparten av det som har med hjem og barn å gjøre. Det at de gjør det, tar nok også spissen av overskuddet til å ha større drømmer.

Så at menn og kvinner drømmer forskjellig – og menn ofte større enn kvinner – ligger verken i hormonene eller genitaliene, men i kuturens normer, som Nørgaard sier.

– Når det kommer til å drømme om hva du kan utrette jobbmessig, baner fortidens patriarkalske strukturer en farbar vei for deg hvis du skulle være så heldig å være mann. Noen bekvemme kulturelle privilegier som gjør at ingen løfter et øyebryn og tvert imot ønsker deg velkommen til makten.

Hun mener imidlertid at forholdene er under forandring og nevner at da Helle Thorning ble statsminister i Danmark, var det plutselig et hav av små jenter som ville bli statsminister når de ble voksen. Derfor er det viktig at det er kvinner som fortsetter å drømme – og som kaster seg ut i det – som barn og voksne kan speile seg i. Og det er godt å drømme.

– Det er essensielt å drømme, både for den enkelte og for fellesskapet. Både mennesker og samfunn går glipp av menneskelig og faglig potensial når drømmer og talent plasseres i kjønnsbokser. Så la oss huske å bevisstgjøre og nyansere gamle, begrensende kjønnsnormer og oppfordre barn og unge og voksne uansett kjønn til å drømme stort – uansett hva stort måtte bety for dem. Hvis du har en drøm, men opplever at du bremses av en eller annen grunn fra å realisere den, så tenk over at du ikke kan bremses av stereotype fordommer og forventninger til å være kvinne. Det ville være for ergerlig at en gitt norm skulle være i veien.

Også psykoterapeut Holkenfeldt Behrendt mener at det er viktig å huske å drømme. Og det første skrittet er å våge å kjenne på drømmene og spørre oss selv: «Hva er det verste som kan skje?» Så kan man stå ved sine drømmer uten at de nødvendigvis må innfris her og nå.

LES OGSÅ: Å holde på hemmeligheter: Det kan i lengden skade deg som menneske

Test din drøm

Skal, skal ikke? Vil du gjerne gå videre med drømmen din og vite om den kan briste eller bære, så kan du stille deg selv disse sju spørsmålene. De er utarbeidet av den amerikanske forfatteren John C. Maxwell, som har skrevet boken «Put Your Dream to the Test» om hvordan man tester om drømmer er realiserbare.

  1. Er min drøm virkelig min drøm? Dette handler om å ta eierskap.
  2. Er min drøm tydelig for meg? Jo tydeligere du kan se drømmen for deg, jo mer virkelig vil den føles, og jo mer tilbøyelig vil du være til å ta det første skrittet mot drømmen.
  3. Har jeg selv kontroll over om drømmen kan lykkes, eller er jeg avhengig av ytre faktorer? Her kan du vurdere om drømmen er realistisk, eller om du er avhengig av ytre faktorer.
  4. Vil jeg gå etter drømmen min? Her ser du på om du har nok lidenskap til å satse.
  5. Har jeg en strategi for å forfølge drømmen min? Hvis du ikke kan se for deg veien fram mot drømmen din, kan du i hvert fall være sikker på at ikke noe vil skje.
  6. Har jeg inkludert de folkene jeg har bruk for for å realisere drømmen? Det er viktig å ha folk rundt deg som både kan inspirere deg og være ærlig overfor deg hvis du skal lykkes.
  7. Er jeg villig til å betale prisen for min drøm? Både når det gjelder tid, energi og ressurser.

LES OGSÅ: Å være konstant sent ute er visst et personlighetstrekk

Til forsiden