Chicago-rapperen Common følger opp suksessen «Be» med det flotte albumet «Finding Forever». Vi får mer sjel, hjerte og littegrann moralisme, og setter stor pris på det.

Det gode budskap
Common er en rapper med mye på hjertet, og lav bling-faktor. Hos ham er det samfunnskritikk, selvransakelse og gode budskap som gjelder, i motsetning til hos klisjérappere som har kofferten full av strippende damer og biler med fet hydraulikk (eller hva det nå heter).

Kanye bak spakene
Kompisen Kanye West (som for øvrig kommer med ny plate til høsten) har hatt det største produsentansvaret, og han tar godt vare på Commons distinkte rytme og flyt. Samarbeidet mellom de to er et av de fremste eksemplene på Wests dyktighet som produsent.

Hjertevarmt
Det første som slår oss er at platen oser av varme, det er rett og slett en svært sjelfull plate, tidløs og sofistikert i uttrykket. Common sampler Paul Simon, ispedd strykere, filmmusikk med 60-tallssound og et snev av jazz.

Trygt spor
Common har tidligere operert med relativt store endringer fra plate til plate, men denne gang virker det som han har tenkt at suksessformelen fra «Be» trygt kan gjentas en gang til. Og det har han for så vidt helt rett i. Rapperen framstår som en musiker som har funnet sin form, og med sin alternative rap er han et nydelig innslag i hiphopfloraen.

Litt mye pekefinger?
Tidvis blir Common kanskje i overkant moralistisk, men i det store og det hele kan vi ha godt av en liten musikalsk pekefinger innimellom. Vi er glade for gjenhøret med soulprinsen D’Angelo, mens festjenta Lily Allen gjerne kunne ha holdt seg i LNDN uten at plata ville tapt noe på det.

«Finding Forever» er en intelligent og sympatisk hiphop-utgivelse med levetid langt over sensommeren.