Det er stor forskjell på å få en kjæreste som ung og når du er oppe i årene. Du har mye mer livserfaring, og har som regel ett eller flere forhold bak deg. Om vi blir en bedre eller dårligere partner av den grunn, finnes det ikke noe klart svar på, mener parterapeut Dicte Susse Pedersen.

– Det er både fordeler og ulemper med å få en ny kjæreste sent i livet. En av de store fordelene er at vi føler større omsorg og medfølelse med partneren. Relasjonen blir ofte dypere enn i ungdommen. Vi er mer opptatt av at vi har det godt sammen. Med alderen blir man også mer realistisk. Vi er klar over at verken vi selv eller andre er perfekte. Du kan fortsatt ha krav til partneren din, men er kanskje mer klar over at de ikke blir imøtekommet. Rent seksuelt er det også en forskjell. Vi er ikke lenger så sultne på hverandres kropp som før. Nå er det mer sanselighet og omsorg som kan fyre opp under seksualiteten, sier Dicte Susse Pedersen.

Og fortsetter:

– Andre fordeler ved å få en partner sent i livet er at du kjenner deg selv bedre og ofte er mer tålmodig. Klarer du å bruke erfaringene du har fra tidligere forhold, har du ­mulighet til å få det til å fungere bedre i det nye. Mange er likevel klar over sine egne negative mønstre fra tidligere ­forhold, men har vanskelig for å forandre på dem. Her kan terapi hjelpe.

Dagen etter kjæresten fridde, fikk Malin en anonym melding: «Jeg vil du skal vite...»

Ulike verdier kan være vanskelig

Helsen kan med alderen også være en utfordring for det seksuelle samlivet. Vi har ikke lenger de samme kreftene, vi orker ikke det samme som da vi var yngre.

I tillegg må du også ta hensyn til andre mennesker. Barna applauderer ikke nødvendigvis en ny partner, for de vil helst at far og mor er sammen, selv om de er godt voksne. Og ­sjalusi kan oppstå om den ene har mye kontakt med barn og barnebarn, mens den andre gjerne skulle hatt det med sine egne, eller savner oppmerksomheten som partneren gir sitt avkom.

Med årene utvikler vi også vaner, og vi gjør ting på den måten vi liker å gjøre dem på. Når vi så møter en ny partner, kan vanene våre bli utfordret.

– Kanskje pleier den ene å stå opp hver morgen klokken seks for å gjøre yoga, mens partneren heller vi ha morgensex. Det kan oppfattes som en avvisning når yoga­timen vinner, mener samlivsterapeuten.

Ulike døgnrytmer kan også være en utfordring, fordi vi er mindre tilbøyelig til å forandre dem enn tidligere i livet. ­Vaner kan også dreie seg om hva man pleier å gjøre sammen med venner.

– Kanskje har den nye partneren vennepar som han eller hun har reist med gjennom mange år sammen med eksen. Det har man kanskje slett ikke lyst til å gå inn i. Eller man pleier å være sammen med de samme vennene hver nyttårsaften akkurat som de siste 20 årene, mens den nye partneren liker å gjøre forskjellige ting fra år til år. Det kan føre til konflikter.

Andre utfordringer kan være bolig. Vi er som regel godt etablert sent i livet. Noen vil gjerne bo for seg selv, mens ­andre vil bo sammen. Likevel er inntrykket at langt de fleste vil bo sammen og dele hverdagens gleder og utfordringer.

Som parterapeut opplever Pedersen at par i 50- og 60- årene har et langt mer avklart syn på sine verdier enn yngre par.

– Når eldre par kommer til parterapi, dreier deg seg mest om at de har ulike verdier og at det kan være vanskelig. ­Kanskje mener den ene at det er viktig å være mye sammen med barn og barnebarn, mens den andre ikke ønsker så tett kontakt.

Det skjer også at man rett og slett ikke liker den andres familie. Hvis du i tillegg er i parforhold nummer tre, har du allerede to familier bak deg. Du besøker kanskje fortsatt din gamle svigermor og orker ikke å skape en ny relasjon til enda en gammel svigermor, og spør kanskje partneren din om hvorfor du må være med.

Disse 7 grensene er viktige for et lykkelig forhold

I 80 prosent av alle parforhold der det er konflikter

Ofte blir familien på hver side hver enkelts eget prosjekt. Dicte Susse Pedersen møter ofte par som har mange konflikter rundt sine respektive barn, fordi de har ulike verdier og ­kulturer.

– I de parforholdene der man er bevisst på at familierelasjoner kan skape konflikter, og hvor man tidlig i forholdet velger å snakke om hvordan man skal forholde seg til hverandres barn og barnebarn, er det større mulighet for å lykkes. Det hjelper å snakke om mulige konflikter før de oppstår, så man kommer dem i forkjøpet. Likevel kan det være vanskelig med mine og dine barn, sier hun.

I 80 prosent av alle parforhold der det er konflikter, skyldes det ifølge forskning at den ene parten kritiserer den ­andre og ikke gir seg, hvorpå den andre trekker seg.

– Det trenger ikke å være snakk om store svakheter eller feil, men ofte dagligdagse kritiske blikk eller kommentarer som får den andre til å føle at uansett hva man gjør, er det ikke bra nok. Man føler seg uviktig, uelsket og blir ofte ­misfornøyd med seg selv. Dette kan være en grunn til at noen menn er mer forsiktige og redd for å binde seg til en ny partner. Når de så får en kjæreste, oppfatter de veldig fort den minste misnøye fra kvinnens side som uttrykk for at de er utilstrekkelige som menn og ute av stand til å gjøre henne tilfreds. Så de trekker seg ut, for de orker ikke mer mas og klager, sier parterapeuten.

Hos kvinnen kan frykten for å binde seg handle om ­tidligere erfaringer, for eksempel med utroskap, og en over­bevisning om at det sikkert vil skje igjen.

Noen ganger slår vi oss til ro med en partner som vi har funnet i moden alder, selv om vedkommende ikke føles helt riktig. Det skjer av flere grunner.

– Noen blir skremt ved tanken på å skulle leve resten av livet alene. Hva gjør jeg når jeg blir syk og ingen andre kan passe på meg? Tenk om jeg faller og blir liggende på gulvet en uke før barna mine eller noen andre kommer og finner meg? Skal jeg dø alene?

Man skaper fryktscenarioer som får en til å tåle ganske mye i forholdet. Sammenlignet med å leve livet alene er det likevel bedre å være sammen med den man kjenner, for da vet man hva man har. Du forteller kanskje deg selv at ingen er perfekt, og at du jo har erfaring med at det ikke blir bedre om du velger en annen. Man forblir i forholdet, selv om man har sine indre kamper. I stedet skifter man fokus og dyrker barn og barnebarn. Og så er man sammen som venner, sier Pedersen.

Kjersti dedikerte 2020 til å finne kjærligheten: - Styrer unna to typer menn

– Godt voksne par kan komme til å kjede seg

Noen blir mer og andre mindre kompromissvillige med alderen. Hvis du blir mer fleksibel, kan det skyldes at du har vært gjennom en lang periode med singelliv og virkelig trenger å dele livet med en annen og oppleve støtten man får i et godt parforhold.

– Lengselen kan få en til å se mer stort på ting. Kanskje oppdager man på et tidspunkt at man har gitt avkall på for mye av seg selv, og går. Andre ganger kommer man til at det er flere plusser enn minuser, og derfor er man villig til å inngå kompromiss, sier Dicte Susse Pedersen, som peker på at det også er vanlig å bli mer konfliktsky med alderen.

– Man kan få tanker som hvem man er hvis man ikke ­lever i et forhold. Kan jeg i det hele tatt klare meg? Hva skal det bli av meg? Har man slike tanker, kan man av og til gå langt for å bevare den gode stemningen og forsøke å unngå konflikter. Man kan rett og slett bli så høflig at man ­skynder seg å si unnskyld dersom man skulle dulte borti hverandre på kjøkkenet.

Konfliktmateriale får vokse fordi man er redd for hva det skal ende med hvis man setter ord på det som plager en. I stedet for å hente næring i parforholdet henter man den andre steder, i egne interesser, barnebarn eller andre relasjoner. Slik trenger man ikke å forholde seg så mye til hverandre. Det gjelder uansett om man bare har kjent hverandre i et par år og er blitt litt for høflige, eller om man har vært mange år i samme forhold.

– Det er som i historien om jenta som spør sin bestemor hva hun snakker med sine venninner om, hvorpå bestemor svarer: «Det samme som du og dine venninner – menn!» Kvinner slutter aldri å snakke om parforhold, kanskje fordi det forblir en gåte for dem hvordan de skal lykkes.

Når vi møter hverandre i moden alder, har vi ikke felles barn som binder oss sammen. Som utgangspunkt har vi ikke annet enn kjærlighet. Derfor mener parterapeuten at det er ekstra viktig at man sørger for å ha felles interesser.

– Godt voksne par kan komme til å kjede seg, fordi det ikke står noe på spill lenger. I dag kan kvinner klare seg selv, også om de ikke lenger er i jobb, fordi de har en økonomi de kan klare seg på. I den siste delen av livet kommer det ofte til å handle mye om selvutvikling. En del kvinner blir opptatt av det spirituelle, mens menn ofte heller vil bruke tid på å trene, spille golf og være med i en vinklubb. Kan man respektere hverandres ulikheter, ha både egne og felles interesser, samt være bevisst på hvordan man selv kan bidra til et godt parforhold, er sjansen til å lykkes langt ­større, avslutter Dicte Susse Pedersen.

Marie fant drømmemannen på nett - etter seks måneder kom sannheten frem