FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer

Kjersti Kvam:

Bør jeg gå i sølibat?

Når man roter seg bort i seg selv, er profesjonell hjelp den eneste utveien. Men hvor mye skal man lytte når psykologen begynner å bable om et helt år uten sex?

Publisert

Kjersti Kvam (46)

Journalist og forfatter
Har to døtre på 14 og 17 år.
Bor i Oslo.
Aktuell med: Det private prosjektet «Året jeg ikke skulle få meg kjæreste», der hun gransker moderne kjærlighet og nye metoder å finne en partner på. En gang i måneden skriver hun i KK om hvordan prosjektet går.

Dette året startet med at jeg måtte stå til ansvar for guttegæren-raptusen jeg hadde hatt i desember. Hjælpes. Jeg svetta ikke særlig kledelig da jeg tilfeldigvis traff han fyren jeg hadde sendt overilt date-melding til (en date som altså ikke ble noe av), og jeg måtte vri tilbake vennskapet med klinekompis (for øvrig vellykka). Men det som var mest slitsomt, var at jeg ikke var ordentlig i vater. Jeg hadde en engel på skulderen som sa: «Dette blir så bra for deg! Et genialt opplegg, alle vil bli misunnelig, og du blir en trendsetter for forhold.»

Djevelen på den andre skulderen sa mer: «For et jævla patetisk og selvopptatt opplegg. Hvorfor trenger det å være så styrete? Det som skjer, det skjer. Det er vel ikke vanskelig ikke å få seg kjæreste, hvis du ikke får en eneste mulighet.» Djevelen har selvsagt rett i at hvis man leser prosjektet helt bokstavelig, er det lett som en plett. Bare å unngå mannebein resten av året. Men dette kjærlighetsprosjektet er jo mer komplekst enn som så. Det handler om min innstilling til hva jeg vil med et forhold, og hvordan takle følelseskaoset som umiddelbart oppstår inni meg når noe er på gang med et menneske med skjeggvekst.

Å snakke i dybden er jeg god på, men ...

Jeg er et selvransakende vesen, i tillegg har jeg ærlige, korrigerende venninner. Likevel, ikke langt ut i vinteren innså jeg at jeg også trengte profesjonell input. Jeg sendte en e-post til favorittpsykologene Catrin Sagen og Peder Kjøs. Tilbake fikk jeg to tankevekkende svar.

«I dagens sjekkekultur råder et slags ideal om å være uberørt, en ‘Jeg bryr meg ikke, du kan ikke såre meg, og dermed trenger jeg ikke å skamme meg dersom du ikke vil ha meg-mentalitet’, som er forvirrende og ødeleggende for mange», skrev Catrin.

«I redsel for å bli avvist eller velge feil blir vi utydelig for hverandre, og beskyttelsestilstanden nevnt ovenfor kan lett tolkes som at vi ikke er interessert. Samtidig blir vi stadig mer utrente i å snakke i dybden eller om personlige temaer. Tempoet i media og trykket i omfang av informasjon er massivt. Hjernen ønsker variasjon og sterke inntrykk, og vi blir lettere lei eller ukonsentrert. Dette gjør at vi ikke rekker å kjenne tilstrekkelig nærhet for at attraksjon skal oppstå. Vi farer av gårde til neste date, neste mulighet, neste kanskje-den-rette», fortsatte hun.

Å snakke i dybden er jeg god på, men jeg følte meg ekstremt truffet av det med utålmodigheten. Jeg farer fort av gårde, og jeg forventer også at andre gir seg raskt. Mye beskyttelse i det, ja.

Hun avsluttet så treffende at jeg måtte le: «Kunsten og løsningen er altså å befinne seg i en slags tilstand av ‘jeg er tiltrekkende og en god catch, dermed ikke desperat og forkastet, bare singel, og jeg ønsker meg et ordentlig parforhold, ikke bare lek, ligg og tull, og jeg lar meg berøre av om du liker meg eller ikke’.»

Hahaha, så enkelt! Not!

Kanskje sølibat er en god idé

Peder Kjøs var heller ikke nådig: «Jeg lurer faktisk på om det kan være lurt for deg å gå et lite skritt lenger. Kanskje sølibat er en god idé», skrev han.

Hæææ? Nei, det var jo ikke meningen. Endelig skulle jeg få være hun avslappede, kule dama som ikke har forventninger til noe. Men som om Peder kunne se reaksjonen min (over e-post?!), fortsatte han: «Det aner meg at det kan være en fare for at du går inn i seksuelle ting som en slags trøst eller avledning, og at sex blir et selvbedrag. Du forteller deg selv at du ikke leter etter en fyr, men du gjør jo det. Du vil jo egentlig ha noe mer enn bare sex, akkurat som alle de andre på Tinder som prøver å lure seg selv til å tro at de ikke leter etter et forhold. Det er også temmelig stor sjanse for at du blir forelsket i en du har sex med, slik folk gjerne blir, uansett hvor mye de har bestemt seg for at det skal være bare sex.»

Altså. Sølibat i hele 2020? Haha, det er jeg litt usikker på, lo jeg tøft for meg selv.

Ikke lenge etter kom koronaen …

Neste gang: Karantenetida gjør at Tinder flommer over av nye typer! Jeg må bare kaste meg ut i det og går på korona-date.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer