Beyoncé: B'Day
Karakter: kkkkkk
Er det fysisk mulig å stå stille når man hører Beyoncé Knowles' superhit Crazy in Love? Selv for en klossete danser som undertegnede er svaret et soleklart nei. Nå skal 25-åringen følge opp suksessen med nevnte singel og solodebuten Dangerously In Love - å si at det har vært skyhøye forventninger til B'Day er ikke å smøre tykt på. Den vanskelige andreplata sitter heldigvis som ei kule.
Hun er tøffere nå. De sukkersøte balladene er færre, de er erstattet av råsexy R&B, rytmene er hardere, mer funky og Beyoncé synger bedre og modnere enn hun gjorde i 2003. Vi befinner oss i grenselandet mellom soul slik den hørtes ut på 60- pg 70-tallet - organisk og breddfull av varme og sjel - og moderne funk og R&B.
Produksjonen er så godt som plettfri, med et imponerende stjernelag bak spakene: Rich Harrison, Rodney Jerkins og The Neptunes er blant de krediterte produsentene.
Midt blant disse finner vi morsomt nok også det norske produsentteamet Stargate, som har produsert låta Irreplaceable. Denne er ført i pennen blant annet av Espen Lind og Amund Bjørklund, og den «norske» balladen framstår etter noen lyttinger som en av sporene med absolutt høyest radiohitpotensial. Den er smått irriterende ved første lytt, deretter aldeles uimotståelig, nådeløst innsmigrende og desidert avhengighetsskapende.
Andre høydepunkter er fantastiske Ring the Alarm, som er like tøff og full av attitude som det beste vi har hørt fra kremdamer som Missy Elliot og Kelis. Beyoncés kjæreste, Jay-Z, tilfører sammen med Bun B og Slim Thug plata et velkomment aggresjonshint og får Beyoncé til å framstå som en beinhard dame du aldri kødder med. At plateselskapet ikke plukket denne som singel framfor daffere Déjà Vu er merkelig.
B'Day har dog ingen umiddelbar monsterhit som Crazy in Love, selv om Green Light på vellykket vis serverer drømmecocktailen bestående av Beyoncé, heftige rytmer og en energisk blåserekkke. Vokalen hennes på refrenget gir gåsehud.
B'Day er en mye jevnere plate enn forgjengeren, og kommer til å stå som en påle i popmusikkhistorien. Så får vi heller leve med en booklet som inneholder en rekke kårni bilder av hovedpersonen selv, samt en temmelig teit reklame (!) for Knowles-familiens egenproduserte kleskolleksjon...
LES MER OM MUSIKK:
