Tobarnsmoren Trine Lise Bjerk myser i det hun ser mot den digitale klokken noen få centimeter over hodet hennes. Det intense lyset fra solariumsrørene brenner i øynene hennes, i det hun ser at det kun er ett minutt igjen av solariumsøkten.

Trine Lise lukker øynene og smiler. Det er ingenting som slår kombinasjonen av å avslutte en løpeøkt med 20 minutter i solarium, og hun føler seg aldri så fresh og vel som når hun har tatt sol.

Marias ektemann ønsker å dø: - Helt umulig å forholde seg til

Skal aldri ta solarium igjen

I dag er dette noe hun angrer bitter på. Alle minuttene, som over årene er blitt timer, i den hvite boksen med de brennhete solariumsrørene. Trine Lise er nemlig én av flere tusen nordmenn som har fått påvist føflekkreftvarianten malignt melanom.

- Jeg kommer aldri til å ta solarium igjen, sier Trine Lise til KK, og slår håndflaten hardt på det gamle trebordet på ærverdige Kaffeforretningen «Sarpen» i Sarpsborg.

- Jeg var besatt av å være brun

- Når man har vært gjennom en intens og krevende kamp, som jeg har vært de siste årene, betyr ikke brunfarge noen ting. Jeg følte meg alltid mye freshere etter å ha tatt solarium, og kunne gjøre det så hyppig som tre ganger i uken, sier Trine Lise, mens hun rister på hodet.

Den overdrevne solariumsbruken og soling uten solbeskyttelse kan ha vært en medvirkende årsak til at hun har fått påvist føflekkreft, men det kan også være genetiske årsaker.

- Det må man ha i bakhodet, sier Trine Lise videre.

Ved utgangen av 2020 var det, ifølge Kreftregisteret, 30 034 menn og kvinner i Norge som enten har eller har fått påvist melanom, bedre kjent som føflekkreft. Tidligere hadde kvinner høyere forekomst av melanom enn menn, men nå er det imidlertid omvendt.

– Det er vanskelig å stadfeste hvorfor det er høyere forekomst blant menn, men vi har en anelse om at kvinner er flinkere til å beskytte seg i solen. Og en ting er forekomsten – men vi ser også at menn oftere har mer avansert kreft på diagnosetidspunktet enn kvinner, og at flere dør. Det understreker hvor viktig det er å følge med på forandringer, ta endringer på alvor, og oppsøke lege, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen til KK.

Har vært gjennom ni operasjoner

Det var sommeren 2016 at Trine Lise stadig oftere begynte å klø på en føflekk hun har hatt på magen siden hun var liten. Instinktivt bestemte hun seg for å oppsøke lege for å kontrollere føflekken.

- Først la jeg merke til at føflekken begynte å bli blass, ujevnt og mørk i kantene, og så klødde den skikkelig. Jeg hadde barnefri, og tenkte jeg at nå hadde jeg tid til å dra til legen for å få den fjernet.

Trine Lise bestemte seg for å oppsøke det private, fordi hun var redd for at det kom til å ta for lang tid å gå via fastlegen.

- Jeg følte egentlig ikke at det var noe som var galt, men det var likevel noe i meg som sa at den der, den må du sjekke, forteller hun.

Beate var 27 år, gravid med sitt andre barn, men hadde aldri tatt celleprøve. Så kom kreftbeskjeden

Tobarnsmoren var på jobb ved Astrids gate arbeids- og aktivitetssenter, for mennesker med psykisk utviklingshemning, da telefonen fra legen ved Volvat i Fredrikstad ringte henne med den nedslående beskjeden om at de hadde oppdaget føflekkreft.

- Jeg knakk helt sammen, og ble egentlig veldig paff. Men jeg fortsatte å jobbe, til tross for kreftmeldingen fra legen. Kollegene mine er som en familie for meg, og derfor ble det naturlig at jeg ble værende på jobb den dagen.

Trine Lise ble livredd da det ble snakk om at hun måtte opereres. Til nå har hun gjennomført ni operasjoner.

- Bare jeg snakker om det nå, blir jeg skjelven. Jeg opplevde å få angstanfall og pusteproblemer.

- Jeg følte at jeg holdt døden i hånden

Har brukt trening og husriving som terapi

Tobarnsmoren hadde akkurat kjøpt hus til seg og barna den sommeren hun fikk påvist kreft, og sommeren skulle bli alt annet enn det hun hadde sett for seg.

- Det var noen veldig rare og vonde dager for meg. Det var sol og sommer, og jeg ble veldig redd for å være ute. Ungene så at jeg slet veldig, men samtidig har jeg fått tilbakemelding på at folk lurer på hvordan jeg klarer meg så bra, samtidig med at jeg har vært gjennom et helvete, sier hun ærlig.

41-åringen tror at det handler om at hun har bestemt seg for at kreften ikke skal knekke henne. Gjennom trening, klar målsetting og jobbing, både ved aktivitetssenteret og ved Kriminalomsorgen ved Indre Østfold fengsel, har hun fått tankene over på andre ting.

- Trening har vært en veldig fin og viktig ting for meg, mens jeg har vært syk. Fysisk aktivitet er utrolig viktig i en slik situasjon, og at man har en jobb å gå til, om det så bare er en tyve prosent stilling.

Hun forteller at hun rett og slett ble dårlig av å gå hjemme, og surre rundt i sine egne tanker.

- Det var ikke bra, absolutt ikke, sier hun og strekker seg etter vannglasset.

Kort tid etter operasjonen bestemte Trine Lise seg for å rive det nyinnkjøpte huset, og bruke det som en slags terapi.

- Jeg rev hele huset, og bestemte meg for at dette skulle jeg overleve. Jeg var i huset på kveldstid og pusset opp. Hadde på høy musikk, og det var en befriende følelse.

- Har du energi til trening og aktiviteter nå?

- Jeg bare må ha det. Det har vært veldig viktig for meg å trene underveis, mellom hver operasjon. Det er noe med det at man føler at kroppen er best mulig rustet før hver operasjon. Også for å komme seg raskere.

Hun påpeker at det også har vært bra for den mentale helsen hennes å fokusere på løping.

- Når det blir skikkelig ille, mentalt sett, tar jeg på meg løpeskoene og løper. Jeg trener på en måte bort angsten. Jeg tenker på kreften der og da, men så går jeg videre. Det er sånn jeg gjør det, og det er det som er min forsvarsmekanisme.

Hun skjønner at det ikke er alle, som er i hennes situasjon, som orker å trene samtidig med at man kjemper mot kreften.

- Men for meg har det gitt meg mye. Jeg elsker å løpe ute i regnet og hører på høy musikk. Jeg gråter sjelden, men blir sinna. Skriver brev til kreften, sier hun og ler en blyg latter, som man knapt hører gjennom tonene fra Hoziers «Take me to church» som spilles i bakgrunnen i restaurantlokalet.

- Hvorfor skrev du brev til kreften?

- Jeg ble forbanna!

- Hvorfor skulle den komme for å ta meg, liksom? Jeg har skrevet at jeg kommer til å kjempe til det siste, og det står jeg ved.

Ba venninnegjengen sjekke seg: Tre av syv hadde kreft

Valgte å være ærlig med barna om kreftdiagnosen

Aktiviteter med barna på ni og 21 år har også vært viktig for å bearbeide situasjonen.

- Jeg har aleneansvar for barna. Det har vært ekstra tøft oppi det hele, både for dem og for meg. Jeg har forsøkt å skåne dem, og skjøvet dem unna sykdomsforløpet. Men de får jo med seg ting.

Men Trine Lise nekter å legge seg ned, og la kreften ta overhånd.

- Jeg har unger og hus, og jeg må bare kjempe videre. Det har aldri vært et alternativ å gi opp. Jeg må sette meg små mål; det å dusje, spise og alle de andre grunnleggende tingene vi trenger for å overleve og som bidrar til at jeg kan ta vare på barna mine, det er der fokuset mitt er nå, sier hun med sterk røst.

- Hvordan fortalte du det til barna?

- Jeg valgte å være helt ærlig med dem. Jeg husker egentlig ikke så mye av det, og tror at jeg har fortrengt mye. Å gå gjennom operasjoner hvert år ... det gjør noe med en.

Trine Lise forteller at hun med årene er blitt en slags hønemor overfor barna, og lar dem aldri gå ut i solen uten solkrem.

- Helst har de på trøye, hatt og solbriller. Det er kjempeviktig! Så lenge vi smører oss med solfaktor 50, har på solhatt og bruker andre former for beskyttelse i solen, kan vi fint være ute i solen. Men man må huske på at man faktisk blir brun i skyggen også! sier hun engasjert.

41-åringen oppfordrer alle til å bruke minst solfaktor 30 i solen, og kunne ønske at hun selv var mer bevisst på konsekvensene ved ikke å bruke solbeskyttelse da hun var yngre.

- Hadde jeg hatt mer informasjon om det, at noen kunne fortalt meg alvoret rundt det å sole seg uten solfaktor, hadde jeg tatt noen grep.

Hun fortsetter:

- Jeg visste egentlig ikke at man kunne få kreft av å sole seg. Og det er det som er så viktig å få frem; hvor farlig det er å være i solen uten beskyttelse og hvilke alvorlige konsekvenser det kan medføre.

Selv har hun vært svært påpasselig med å informere barna sine og tantebarna om hvor skadelig sol og solarium kan være, og oppfordret dem til å heller bruke selvbruning enn å ta sol.

- Hva hadde du sagt om datteren din hadde tatt solarium?

- Det ville hun aldri ha gjort, og det hadde hun heller aldri turt, når hun nå har sett hva det kan føre til etter alt hva jeg har vært gjennom.

Optiker: - I sjeldne tilfeller kan brune flekker være en indikasjon på føflekkreft på øyet

Vanskelig å slippe mennesker innpå seg

Denne sommeren skal sommeren Trine Lise nok en gang inn til kreftlegen igjen, for å ta CT og blodprøver.

- Deretter skal jeg til hudlegen for å screene hele kroppen for føflekker. Jeg er i risikogruppa, og trenger ekstra oppfølging. Jeg er litt på alerten nå, og merker at det begynner å nærme seg, og at jeg skal få et svar på om jeg skal fortsette å leve, eller om jeg skal dø, sier hun ærlig.

Kreftsykdommen har gjort at hun har hatt vanskeligheter med å åpne seg for andre mennesker, og å slippe nye bekjentskaper tett på kroppen.

- Jeg tenker at det vil ta tid før jeg finner en ny mann å dele livet med med. Den mannen jeg eventuelt finner må være villig til å ta vare på hus, unger og meg. Jeg er blitt mer tilbakeholden og redd for å bli kjent med andre fordi jeg har kreft.

- Hvorfor det?

- Jeg har sett at folk har tatt mer avstand til meg. Jeg tror mange har problemer til å forholde seg til en venn, familiemedlemmer eller bekjente som har fått kreft. De vet ikke hva de skal si, eller gjøre.

Hun forteller at hun ikke har så stor omgangskrets, men at hun har noen få gode og støttende venner, som har vært der for henne gjennom de tøffe årene.

- Det er så deilig å være sammen, for da glemmer jeg litt av situasjonen jeg er i. Men jeg har vanskelig med å slippe noen nært inn på meg, sier hun ærlig.

Hun forteller at hun har spesielt én god venn, som har vært der for henne gjennom alle de vanskelig periodene.

- Jeg har kjent ham i to år, og han er ikke noe mer enn en venn. Men jeg ser drivkraften og hva han gjør, og det driver meg videre. Jeg kan bare være meg, og trenger ikke snakke med ham om sykdommen, forteller hun, og smiler.

- Du er redd for at du kan dø, så du ser ikke poenget i å skape en relasjon til et annet menneske, for det vet ikke hva som kan skje?

- Nei, jeg vil ikke at noen skal bli glad i meg, og det vet jeg at er feil å tenke. Men jeg vil jo ikke det. Da sårer jeg den andre igjen. Det har jeg ikke lyst til.

Anna Kristina fikk føflekkreft 20 år etter at hun ble solbrent

Mener solarium burde forbys

Kreftdiagnosen har gjort at Trine Lise har fått et større ønske om å hjelpe andre.

- Hadde jeg ikke hatt kreft, hadde jeg heller ikke fremmet det jeg gjør i dag og vært så engasjert i andre mennesker. Jeg skulle selvfølgelig gjerne vært det foruten, men samtidig ikke.

Trine Lise er utdannet aktivitør med fagbrev, og har etter sykdommen tatt videreutdanning innen psykisk helse. Hun ser stor nytteverdig i det å kunne hjelpe andre som er i den situasjonen hun selv er i.

- Har du noen råd til unge som higer etter å være «brun og fresh»?

- Vær fornøyd med den du er, brunfarge er ikke det viktigste i livet. Husk å bruke solbeskyttelse og slutt med solarium, og vær spesielt påpasselig med å oppfordre barn og unge til å bruke solkrem.

Vi har spurt generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross om hvorfor ikke solarium er blitt forbudt, når vi vet hvor skadelig det er, og også Kreftforeningen stiller seg uforsående til at solarium ikke er blitt forbudt i Norge.

– Forskningen er helt klar på at bruk av solarium øker risikoen for hudkreft, og risikoen er større jo tidligere man starter. Solariumsbruk er ganske enkelt å regulere, og vi ser ingen helsemessige grunner til at denne kreftfremkallende tjenesten skal beholdes. Vi har over år sett oss lei på villedende markedsføring, blant annet med feilaktige påstander om å anbefale solarium som kilde til vitamin D, sier Ross til KK.

Kreftforeningen har en klar oppfordring til helseminister Ingvild Kjerkol:

- Vi har i samarbeid med en rekke andre organisasjoner oppfordret departementet som et minimum å innføre forbud mot reklame for solarium, eller krav om kreftadvarsel i all markedsføring av solarium. Helse- og omsorgsdepartementet har fått tydelig anbefaling fra fagfolk om å utrede et forbud mot solarium, men det kom likevel ikke med i den nasjonale hudkreftstrategien. Det burde være selvsagt at helseministeren nå gjør noe med dette, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

For tobarnsmoren Trine Lise, som daglig lever med senskader av føflekkreftdiagnoen hun fikk for fire år siden, er det ubegripelig at det fremdeles eksisterer solstudioer.

- Jeg skjønner faktisk ikke at solarium er tillatt. Strålene som er i solarium er direkte skadelig for huden. Vi skal ha barna våre lenge, og da synes jeg at det burde forbys!

KK har forsøkt å få en kommentar fra helseminister Ingvild Kjerkol om forbud mot solarium. Hun har ikke besvart vår henvendelse.