Mellom fiender
Karakter: kkkkkk
En film med både Gerard Depardieu og Daniel Auteuil på rollelista er man fristet til å like usett. Når det iskalde politidramaet Mellom fiender viser seg å leve opp til forventningene hovedrolleinnehaverne bebuder, har man med en beinhard, mørk krimfortelling å gjøre.
De som har sett fabelaktige hauk-over-hauk-thrilleren Heat med Robert DeNiro og Al Pacino vil ha en pekepinn om hva man har i vente: to sterke personligheter som kjemper mot hverandre i et spill som bare kan ha én mulig utgang.
Gerard Depardieu er politietterforsker Denis Klein, en beinhard, maktlysten politimann med mye blod på nevene. Daniel Auteuil har rollen som Kleins kollega Leo Vrinks - han er også av den gamle skolen, og holder seg ikke alltid like nøye til regelboka. Forskjellen på de to er at Leo har et hjerte, mens Kleins er temmelig forsteinet. Når Leo og Denis får klar beskjed fra sjefen om at den av dem som først pågriper en særdeles brutal ransgjeng blir utpekt som hans etterfølger, kollapser forholdet mellom dem til åpen strid.
Politifilmer har endel sjangerkonvensjoner som helst må følges: rivaliserende kolleger, good cop vs. bad cop, tystere som leder folk ut i fristelsen, grenseløs lojalitet, veike sjefer som smisker med øvrigheta, et dødsfall som gjør det hele til en personlig vendetta... Mellom fiender har alt dette og mer til - historien er altså ikke noe vi aldri har sett før, men den har en rekke vrier som overrasker og gjør at den føles fersk.
I tillegg er filmens hovedpersoner forbilledlig bygget opp: man får empati for både Leo og Denis, og innblikk nok i deres psyke til at man forstår hvorfor de handler som de gjør. Mye av dette skyldes nok at de framstilles av fransk films fremste flinkiser - å se Depardieu og Auteuil utfolde seg på lerretet i et så persondrevet drama er filmfryd på sitt beste. Soundtracket er blant de bedre jeg har hørt: stemningsskapende og suggererende.
Mellom fiender preges av en mørk og dyster stemning. Ransgjengen politiet jakter på er av den særdeles brutale sorten, og filmen tar oss med inn i de bakgatene de fleste av oss har vært forskånet for å se under weekendturene til Paris. Dette er skitne Paris, mørke Paris, et Paris hvor menneskelivet har verdi lik null og respekt er et ord du kun hører ytret når hevn er inne i bildet.
Filmen tar oss også med inn i sentrum av den svarteste sorgen et menneske er i stand til å føle. På hjerteskjærende vis blir vi vitne til en tragedie som har ligget i kortene fra første scene - og det er så stygt, så stygt. Og hele veien er det spennende, man sitter med en uro i kroppen i to knappe timer før klimakset kommer. Mellom fiender er krim i toppklasse.
LES MER:
