Ann Eleonora Jørgensen (56) har vært gjennom et utmattende sykdomsforløp, men hun har ikke ambisjoner om å komme ut på den andre siden og bli helt som før. Man må leve med det som kommer, sier hun.

Ann Eleonora har det sånn sett veldig bra, sier hun. Sånn sett. Det ligger en del ettertanke i de to ordene.

– Jeg har jo vært gjennom et kreftforløp. Det fikk meg til å innse at livet, det er som å flippe en mynt. Plutselig ser alt annerledes ut. Det begynte med at noe var annerledes enn normalt, sier hun selv.

- Det viste seg ved en brystbetennelse, som kom tilbake gang på gang over halvannet år og som ikke lot seg kurere med antibiotika. Legene sa hele tiden det samme: «det kan umulig være kreft, det har ingenting med kreft å gjøre». Men jeg kunne ikke forstå det.

Hun tenkte etter hvert at noe var galt.

- På et tidspunkt var jeg på Frederiksberg legevakt fordi jeg hadde fått så mye antibiotika at jeg fikk utslett. Der var det en eldre lege som hadde god tid. Han sa: «Du har hatt en allergisk reaksjon, kan jeg spørre hvorfor du har fått så mye antibiotika?». «Det er fordi jeg har brystbetennelse». «Hva sier du? Jeg er en gammel brystkirurg. En kvinne som ikke ammer, eller en kvinne som er over 35, får aldri brystbetennelse.»