
Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen
Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her. Artikkelen er første gang publisert i mai 2019.
Beltestakk, nasjonaldrakt, bygdedrakt, festdrakt, folkedrakt: Det er lett å bli begrepsforvirret når vi snakker om bunadskulturen i Norge. For dem som aldri fikk bunad til konfirmasjonen, eller for deg som vurderer å investere i din første, kan det kanskje kjennes som å ta steget inn i en stor og uoversiktlig verden.
Kari-Anne Pedersen, forfatter og konservator ved Norsk Folkemuseum, minner om at «bunad» ikke er – og aldri har vært – en beskyttet tittel.
– Jeg liker å si at bunader er litt som biler. Det er veldig mange av dem der ute, og veldig stor forskjell på kvaliteten.
Les også: Derfor heter det «født med en sølvskje i munnen»
Et symbol på motstand
For å kunne definere hva en bunad er, må vi cirka 120 år tilbake i tid, da Norges union med Sverige inspirerte en bølge av nasjonalromantisk motstandskamp. Forfatteren og kulturpersonligheten Hulda Garborg sto ved frontlinjen, og formidlet budskapet om norsk særegenhet og bondekultur gjennom debatt, teater, visesang og folkedans.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger