Camilla Stoklands far forlot henne da hun var barn, og slo seg ned på en øy på Filippinene.

I mange år så Camilla for seg hvordan gjenforeningen skulle bli. Hvordan hun endelig skulle få utløp for alt sinnet. Slik skulle det ikke gå.

Destruktiv retning

Camillas ungdomstid ble preget av opposisjon. Livet holdt på å eskalere i en destruktiv retning og hun måtte ha hjelp til å rede ut flokene. Fortsatt var det en brikke som manglet i livet hennes. Pappa.

– Gjennom samtaler og terapi hadde jeg fått fred rundt meg. Å finne ham var det eneste som gjensto, forteller Camilla i et intervju i ukens KK.

Camilla hadde spart på et skjell faren hadde gitt henne som barn, med navnet på den filippinske øya hvor han bodde.

Like før jul 2009 satte Camilla og søsteren seg på et fly for å finne ham.

Med oppdemmet sinne gikk hun inn i bakgården, der to nakne, leende barn sprang omkring og prøvde å fange en gås. På det hun skjønte måtte være kjøkkenet, sto et turkis plastbord, to stoler og en enkel gasstopp. Over murtaket pilte noen firfisler. Og der satt han. Pappa.