De fleste av oss har måtte bli mer bevisste på pengebruken vår den siste tiden.

Kanskje er du en av de som stadig drar kortet for å kjøpe ting du egentlig ikke trenger, samtidig som du kjenner et stikk av dårlig samvittighet? For du vet jo at du egentlig må prioritere regningene som fremdeles ligger i postkassa...

Impulskjøp, klær du egentlig ikke trenger, byturen som ble mye dyrere enn du egentlig hadde planlagt - det finnes mange årsaker til at «penga flyr» - og det kan være vanskelig å få orden på økonomien.

Men det er mulig å endre dårlige vaner og få kontroll.

Slik unngår du å betale for mye hos frisøren

En som har klart nettopp det, er Cathrine Sofie Sand (46) fra Lørenskog. Hun gikk fra bruke penger hun egentlig ikke hadde, til å bli en som sparer og har god kontroll på økonomien.

Levde på forskudd

I dag har Cathrine ME og er arbeidsufør, men hun håper at hun kan komme tilbake til arbeidslivet etter hvert.

– Jeg sluttet å jobbe i fjor sommer etter å ha kjempet hardt i mange år for å klare å stå i jobben så lenge som mulig. Jeg jobbet med regnskap og innkreving og stortrivdes med både arbeidsplassen, jobben og kollegaene mine. Det var, og er, en stor sorg å måtte slutte i jobben, forteller Cathrine.

Cathrines oppvekst var preget av dårlig råd, men hun hadde ikke følelsen av å mangle noe - ikke før hun ble ungdom.

– Jeg begynte å jobbe ved siden av skolen da jeg var 14 år, og fra da betalte jeg forbruket mitt selv. Vi snakket ikke noe særlig om økonomi da jeg vokste opp.

Da Cathrine begynte å jobbe, gikk pengene mest til månedskort, klær og mat.

– Jeg fikk mat hjemme, men kjøpte ofte ute i stedet. Og alt mulig rart jeg hadde lyst på i øyeblikket, forteller Cathrine, og legger til at hun er veldig impuls- og følelsesstyrt. Hun dro kortet på impuls, før fornuften slo inn senere og hun prøvde å rydde opp.

– Ofte hadde jeg krita på jobben og ble trukket i lønn ved utbetaling. Og når man jobber én dag i uken og annenhver helg så er jo ikke lønna all verden. I tillegg lånte jeg ofte penger av folk «bare til jeg får lønn.» Så jeg levde på forskudd fra dag én.

- Jeg dropper ofte å spise middag selv, sånn at barna skal få nok mat

Sparte ingenting

Pengene bare fløy ut, minnes Cathrine. Hun hadde ingen kontroll.

– Og når jeg ser tilbake, så tror jeg at jeg hadde behov for å ta igjen for alt. Gjøre som jeg ville, forteller hun.

Det er litt flaut å tenke tilbake på, understreker Cathrine. Hun husker spesielt en gang hun så en annonse for en bil til salgs på Finn.

– Jeg var 18 år og hadde lyst på en boble. Bilen var annonsert til 10 000 kroner, og det var en privatperson som solgte. Jeg husker jeg ringte og spurte om jeg kunne få den på avbetaling. Og jeg husker veldig godt svaret: «Hvis du ikke har råd til å kjøpe bilen, da bør du tenke på om du egentlig har råd til å ha bil» sa mannen.

Det var en slags omsorgsfull tone i svaret fra selgeren, minnes Cathrine. Men hun visste jo ikke om noe annet enn å kjøpe først og betale etterpå, og hun tok det ikke særlig til seg. Hun fortsatte å bruke penger hun ikke hadde.

10 små vaner som gjør at pengene forsvinner ut av konto

Etter hvert som årene gikk og Cathrine tok utdannelse og begynte å jobbe fulltid, ble det mer penger i kassa. Men hun hadde ikke spart en krone.

– Ikke hadde jeg råd til å flytte for meg selv og jeg husker at jeg følte meg fanget, men ute av stand til å løse oppgaven. Jeg var «lost». Det var aldri i mine tanker å sette meg ned og se over pengebruken og faktisk planlegge for livet. Jeg hadde aldri hørt om det.

– Jeg følte meg skikkelig dritt

Cathrine forteller at hun hadde behov for ting. Ikke for å vise at hun hadde penger - hun bare fant en tilfredstillelse i å kjøpe og å ha alt hun hadde lyst på.

– Det er jo veldig kjekt med fullt slalåmutstyr stående i boden i tilfelle du skal stå på ski en gang. Slike ting, sier Cathrine.

Da hun var 22 år traff hun han som skulle bli mannen hennes, og i mange år hadde de et litt anstrengt forhold på grunn av økonomien.

– Alle pengene vi tjente gikk i en pott og jeg brukte dem opp. På ting til huset, barna, meg, han. Etter hvert tok vi et oppgjør. Jeg kan huske at jeg følte meg skikkelig dritt. Som en unge som ble irettesatt.

Cathrine og mannen skjønte at de måtte få til en endring, og de ble enige om å putte penger inn i en felles pott hver måned. Det skulle gå til drift av hus, hjem og familien.

– Vi skaffet «felleskortet», en felles bankkonto. Og så var resten hver sitt. Det hjalp litt på skyldfølelsen min, men det hjalp ikke på økonomistyringen min. Jeg var nok litt løssluppen med felleskortet. Jeg hadde ikke sperrer som «trenger vi virkelig dette her?», og min private økonomi seilet som før.

Det ble mange halvhjerta forsøk på å rydde opp. Cathrine kom akkurat «ovenpå», og så bar det utfor igjen, forteller hun.

Valgte å være åpen

Men da Cathrine ble 40 år, skjedde det noe.

– Jeg var under utredning og var mye syk. Jeg ble tvunget til å roe ned. Jeg var en person med hundre baller i luften bestandig, og kanskje det er noe av årsaken til at jeg ikke fant meg selv helt.

Etter at hun ble syk med ME fikk hun imidlertid en helt annen innsikt.

– Jeg både måtte og fikk tid til å finne meg selv og sette mål å jobbe mot. Jeg har lært at jeg har en «avhengighetshjerne» og har nå en større forståelse for hvordan det utarter seg og hvordan jeg skal håndtere det.

Cathrine valgte å være helt åpen med mannen om sin private økonomi. Det beskriver hun som det beste og det lureste hun har gjort i hele sitt liv.

– Endelig fikk jeg oppmuntringen og veiledningen jeg hadde trengt i alle disse årene. Så satte vi oss ned og gikk gjennom alt forbruk på «fellesen» gjennom et helt år, og så satte vi opp budsjett.

Cathrine lister opp flere grep de har innført hjemme:

• Setter av penger i god tid. For eksempel har de allerede begynt å sette av penger til skole-PC til datteren til neste høst
• Sparer til ny bil fire år frem i tid
• Setter av penger til ferie
• Faste trekk til sinking funds og diverse sparing for det neste halvåret
• Bruker ikke mye på luksus, men slik at de klarer seg og kan gå ut og spise om de vil
• Trives med færre ting, selger det de ikke trenger

Solgte ting fra skuffer og skap - tjente 48 000 kr på ett år

– Det er utrolig befriende og har senket skuldrene våre betraktelig, sier Cathrine og fortsetter:

– Når det gjelder min private økonomi så tok det noe lenger tid å få orden på den. Det gikk to skritt frem og et tilbake. Og plutselig et frem og to tilbake. Men jeg var på vei et sted og ga ikke opp like ofte som før.

Finner hjelp på sosiale medier

Hun skal aldri ha forbrukslån igjen, forteller Cathrine, og hun har klippet kredittkortet.

I tillegg har hun funnet mye god støtte på sosiale medier.

– Jeg opprettet en anonym profil på Instagram for å lære mer. Jeg følger mange økonomifolk der, det er et veldig godt miljø for «økonominerder» på Instagram. Jeg leste og leser økonomibøker, hører på podcaster og ser på YouTube, og jeg har lært så mye! Både om meg selv og om økonomi.

Ikke minst skjønte Cathrine at siden hun er så impulsiv og følelsesstyrt, må hun ha en ekstra margin.

– Jeg har derfor en «jeg rota det til»-konto, eller minibuffer, som jeg kaller det. Det lærte jeg i en podcast. Jeg har i prinsippet 10 000 på den kontoen. I en tøff periode i våres blåste jeg av alt sammen. Men det var mine penger! Det var ikke på kreditt, og kontoen er snart full igjen nå.

Anne Berit (35) : - Da jeg fikk kredittkortregningen, ble jeg redd og flau

I dag har Cathrine snart en full buffer i en annen bank, og hun sparer langsiktig i fond. Hun har kommet langt på vei - i dag sparer hun omtrent 60 prosent av pengene sine hver måned.

– Det gir meg en utrolig ro å vite at jeg har kontroll og at jeg kan stå støtt en regnværsdag. Jeg er gladere, roligere og ser lyst på fremtiden. Jeg har full kontroll på økonomien nå og fokuset videre er å komme mer inn i «slow living». En slags livsstil som passer meg helt utmerket, avslutter Cathrine.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Emilia har hatt shoppestopp i hele syv år

22 enkle tips som kan kutte matbudsjettet ditt