TENKER POSITIVT: - Jeg jobber bevisst med positiv tankegang og prøver å ikke tenke så mye på kreftsykdommen, sier Cecilie. Foto: Sidsel Jøranlid
TENKER POSITIVT: - Jeg jobber bevisst med positiv tankegang og prøver å ikke tenke så mye på kreftsykdommen, sier Cecilie. Foto: Sidsel Jøranlid Vis mer

Lungekreft Symptomer Spredning Røyking Levetid Prognose

Cecilie (48) har lungekreft med spredning: - Jeg kan ikke miste håpet

Nekter å la sykdommen få overtaket.

ALLERS.NO: - Det er tanken på barna som er det verste. Det å ikke kunne følge dem videre i livet. Ikke være der for dem, sier Cecilie Bråthen (48) og ser utover Semsvannet i Asker.

Skogen ligger som en gyllen ring rundt vannet der hun pleier å gå tur, helst flere ganger i uken. Hun orker ikke å være inne i et treningsstudio lenger, men må ut i naturen. Kjenne luktene, se hvordan lyset spiller i løvtrærne, stoppe ved jordet for å se på hestene.

Det er snart to år siden tobarnsmoren fra Asker fikk diagnosen lungekreft med spredning til lymfesystemet. Da hadde hun følt seg dårlig en stund. 

- Jeg tenkte at den dårlige formen skyldtes at jeg hadde røykt i tjue år, forteller Cecilie. 

Hun bestemmer seg for å slutte, men blir ikke bedre. Alt er tungt, og hun er så uendelig trøtt. Kanskje det er overgangsalderen? Eller noe med stoffskiftet? Til slutt kontakter hun fastlegen som ganske riktig finner en svulst på halsen hennes, rett ved skjoldbruskkjertelen. Sannsynligvis noe med stoffskiftet, mener han. 

- Jeg ble så lettet over å få et svar på hva som feilte meg. Og dette var jo helt ufarlig, sier Cecilie.

Hun blir operert, og legene fjerner samtidig halve skjoldbruskkjertelen. Men prøvene viser ingen tegn til stoffskiftesykdom. Hun føler seg hoven i halsen. Som om noe presser på.

Men når hun kontakter sykehuset gjentatte ganger, for å få en forklaring på hva det kan være, får hun beskjed om at det er vanlig å ha det sånn etter en halsoperasjon. «Du må ta tiden til hjelp,» trøster sykepleieren. Først når hun blir innkalt til ettårskontroll, skjer det noe.

LES OGSÅ: Alenemor og dødssyk av lymfekreft

Noe var galt

- Har du akkurat vært forkjølet? spør legen ved Drammen sykehus. Det er november 2013, og han undersøker halsen til Cecilie med ultralyd for å se at alt har grodd fint etter operasjonen. Men bildet på skjermen viser at lymfeknutene i halsen hennes er forstørret.

Det blir tatt prøver, og noen dager senere får Cecilie telefon fra sykehuset. Det er fint om hun kan komme. 

– Jeg ble tatt med inn i et lyst rom med malerier på veggene og levende lys. Da forsto jeg at det var alvor, sier hun.

Legen forklarer at Cecilie har lungekreft, den formen som kalles ikke-småcellet. Svulsten sitter i høyre lunge. Men sykdommen har dessverre kommet for langt. Den har spredt seg til lymfesystemet. Han forteller at hun allerede er i kategori fire, som er palliativ fase. Det er dessverre ingen ting de kan gjøre.

– Jeg ble så sint, sier Cecilie. I ett år hadde hun prøvd å fortelle sykehuset at noe var galt. Og så var det plutselig for sent. «Det MÅ være noe dere kan gjøre!» sier hun til legen.

LES OGSÅ: Følte seg ung og udødelig – så fikk hun kreft

Lite symptomer i tidlig fase

Rundt 1300 kvinner får lungekreft i Norge hvert år. Av disse er det bare en tredjedel som overlever. De siste årene har stadig flere kvinner fått den alvorlige diagnosen. Dette er nå den 3. hyppigste kreftformen for kvinner, etter brystkreft og tykk-/endetarmskreft.

LES OGSÅ: Flere kvinner får lungekreft

Det skilles hovedsakelig mellom to typer lungekreft, småcellet og ikke-småcellet. Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft og deles inn i flere undergrupper. Småcellet lungekreft er den mest aggressive lungekrefttypen. 

Symptomer på lungekreft er hoste, kortpustethet, blod i spyttet, gjentakende luftveisinfeksjoner, smerter i brystet og smerter mellom skulderbladene. Risikofaktorer er røyking, eksponering for radon og asbest (særlig hvis du i tillegg røyker), nikkel- og krom­-eksponering, luftforurensing og passiv røyking. 

– Lungekreft gir gjerne lite symptomer i tidlig fase, og derfor blir sykdommen ofte oppdaget for sent, sier overlege Arne Berg ved onkologisk avdeling ved Drammen sykehus.

Han forteller at målet med behandlingen da vil være å holde sykdommen under kontroll så lenge som mulig, for å forlenge levetiden og forsinke utvikling av symptomer.

– Selv om prognosen generelt er alvorlig, kan levetiden variere betydelig fra person til person, sier han. Bedre behandlingsmuligheter fører dessuten til at stadig flere med uhelbredelig kreft kan leve relativt lenge og samtidig ha god livskvalitet.

Cecilies sykehus kontaktet Radiumhospitalet, som tilbød henne å delta i to studier med såkalt immunterapi. I tillegg fikk hun ordinær behandling med cellegift og stråling.

– Fordi hun har fått flere ulike behandlinger etter hverandre, som hver for seg påvirker sykdommen gunstig, er utbredelsen av sykdommen i dag vesentlig mindre enn den var ved diagnosetidspunktet. Et slikt behandlingsresultat ville vært urealistisk for kort tid siden, da vi bare hadde cellegift og strålebehandling til rådighet, sier Berg.

SAMHOLD: Cecilies datter hadde flyttet til Bergen for å studere da moren ble syk. Nå har hun flyttet hjem igjen for at de to skal få mer tid sammen. Foto: Privat
SAMHOLD: Cecilies datter hadde flyttet til Bergen for å studere da moren ble syk. Nå har hun flyttet hjem igjen for at de to skal få mer tid sammen. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: De vanligste symptomene på lungekreft

Ny behandling mot kreft

Mens behandlingen pågår, får hun beskjed av legene om at hun må bruke alle krefter på seg selv. «Du skal inn i ditt livs kamp!» sier de. For tobarnsmoren betyr det at hun må ta en umulig avgjørelse. 

Datteren på 20 år har flyttet hjemmefra for å studere, men fostersønnen på 11 må flyttes til en ny familie. Han kom til henne da han bare var 1 ½ år.

– Det at jeg måtte overlate ham til en annen familie har nesten vært tøffere enn selve kreftdiagnosen, sier Cecilie. Hun håper at han en dag vil forstå.

Immunterapi er et samlebegrep om metoder for kreftbehandling der kroppens immunforsvar får hjelp til selv å håndtere og drepe kreftcellene. Cecilie fikk tilbud om å delta i to ulike studier med immunterapi. 

– Den første studien var et stoff som kalles Check point inhibitorer, som brukes ved veldig mange kreftformer. Det går ut på at pasientens eget immunsystem stimuleres til å angripe kreftsykdommen, forklarer Paal Brunsvig, leder for Enhet for utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. 

Pasienter som er med i kliniske studier er de første som får prøve ut disse nye behandlingene, og de er foreløpig heller ikke godkjent til bruk i Norge. 

ENSOMT: - Jeg savner å kunne prate med andre kvinner som har lungekreft. Mange sitter alene med sykdommen sin og tør ikke å ta kontakt med for eksempel Lungekreftforeningen, sier Cecilie. Foto: Sissel Jøranlid
ENSOMT: - Jeg savner å kunne prate med andre kvinner som har lungekreft. Mange sitter alene med sykdommen sin og tør ikke å ta kontakt med for eksempel Lungekreftforeningen, sier Cecilie. Foto: Sissel Jøranlid Vis mer

– Vi kan ikke si om enkelte pasienter med lungekreft kan bli helbredet av denne nye 
immunterapien, fordi det er gått altfor kort tid siden vi begynte å gi slik behandling. 
Pasientene må følges gjennom flere år før vi kan si noe om det virker like godt her som hos pasienter med føflekkreft, som var de som først startet med denne behandlingen for mange år siden. 

Cecilie responderer fint på immunterapien. Hovedsvulsten blir redusert med 50 prosent. Det er gode nyheter! Men våren 2015 vokser svulsten igjen, og Cecilie må over på tradisjonell cellegift. Deretter får hun stereo­taktisk stråling. Hun har også prøvd ut en norskutviklet kreftvaksine. Studien pågår fortsatt, og derfor vil det ta lengre tid før legene kan si noe om virkningen.  

Selv om Cecilie føler seg i god form nå, vet hun at det kan gå fort med denne sykdommen. Flere av dem hun har blitt kjent med på sykehuset og i Lungekreftforeningen er døde. De fleste har vært eldre enn henne, og hun savner å treffe kvinner på sin egen alder.

LES OGSÅ: Dette dør flest kvinner av

Noen å snakke med

SKAMBELAGT: Lungekreft er en sykdom med mye stigma, ifølge generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen. Foto: Ann Kristin Engebakken
SKAMBELAGT: Lungekreft er en sykdom med mye stigma, ifølge generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen. Foto: Ann Kristin Engebakken Vis mer

– Det er trist å tenke på at mange yngre sitter alene med sykdommen fordi de ikke tør å ta kontakt. Vi som er syke trenger hverandre. Jeg savner å kunne prate med andre kvinner som har lungekreft. Mange sitter alene med sykdommen sin og tør ikke å ta kontakt med for eksempel Lungekreftforeningen, sier Cecilie.

– Det Cecilie opplever er dessverre like sant som det er synd. Hennes situasjon er ikke unik. Av alle de tusener som kontakter vår Kreftlinje, har vi i år faktisk ikke registrert en eneste kvinne under 68 år med lungekreft, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel og forklarer at lungekreft er en sykdom med mye stigma. Mange føler kanskje at folk mener «de har seg selv å takke».

– Jeg har snakket med en kvinne som røykte og hadde klare symptomer. Hun var redd for å gå til lege nettopp på grunn av skyldfølelse. Resultatet var at hun hadde store plager og langtkommet lungekreft da hun til slutt måtte til legen, sier Ryel.

Hun mener disse holdningene også preger den økende andelen av ikke-røykende kvinner som får lungekreft.

– De føler at de må skynde seg å si at de ikke har røykt. Det gjør meg opprørt og trist 
at det er slik. Kreft er kreft, og ingen skal skamme seg over å bli rammet. Alle skal behandles med respekt. 

Ryel anbefaler dem som trenger noen å snakke med å gå inn på kreftlinjen.no.

FRISK INNSATS: Skirennet Cecilie gikk sammen med gode venninner, bare få måneder etter at hun hadde fått lungekreftdiagnosen, ble en fin opplevelse.  Foto: Privat
FRISK INNSATS: Skirennet Cecilie gikk sammen med gode venninner, bare få måneder etter at hun hadde fått lungekreftdiagnosen, ble en fin opplevelse. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Ane takler kreften med humor

Noe å glede seg til

Cecilie samler på de positive opplevelsene i hverdagen. Jentekvelder med latter og gode samtaler, turene i skogen, det å fyre opp i ovnen på en gråværsdag og lage en god suppe til barna. De vonde tankene, bildene av det som kan komme når sykdommen tar grep, må hun tvinge unna.

LES OGSÅ: Ane takler kreften med humor 

- Det er klart at også jeg har tunge dager innimellom der alt er svart, sier Cecilie. - Men det er jo så slitsomt å være deprimert. Jeg orker aldri mer enn et par dager om gangen, sier hun og ler.

Det er viktig å ha noe å se frem til. Derfor planlegger hun hele tiden et halvt år frem i tid. Skirennet med gode venninner våren 2014 ble en viktig tur. Det samme var sykkelturen i Lofoten sammen med fem venninner, som hun planla fra sykesengen mens hun var gjennom tøffe cellegiftbehandlinger nå i sommer. Bare få uker senere satt hun på sykkelsetet. Neste tur blir Slarverennet 2. april. Det er 30 km og går fra Hemsedal til Gol. 

- Jeg må ha noe å glede meg til. Noe jeg må gjennomføre. Da føler jeg at sykdommen ikke kan komme og ta meg ennå.

Kilde: kreftforeningen.no, www.kreftlinjen.no, www.lungekreftforeningen.no

LES OGSÅ: - Kreften ga meg et nytt syn på livet

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: