Tekst: Caroline DrefvelinForrige uke kom Taking the long road – det amerikanske jentebandet Dixie Chicks’ fjerde studioalbum. Det er tre år siden sangeren Natalie Maines (32) kom med de skjebnesvangre ordene under en konsert i London: «Just so you know, we’re ashamed the President of the United States is from Texas,» sa Texas-jenta, bare ti dager før USA invaderte Irak. De 16 ordene førte til cd-brenning, radioboikott og dødstrusler. Men Dixie Chicks lot seg ikke knekke. Not ready to make nice heter den første singelen fra det siste albumet, der de synger at de fortsatt er «mad as hell». – Det var ren terapi. Vi fikk masse ting ut av systemet. Men siden da har vi kommet videre følelsesmessig, forteller Emily Robison (34) på telefon fra Austin. Hun er en av to søstre som startet countrybandet i 1989. Siden Natalie Maines ble med i 1995, har de solgt over 30 millioner plater i USA. Etter episoden i London spådde flere forståsegpåere at karrieren var over. Men nå har dixiene grunn til å smile. Trioen ble kåret til en av de 100 mest innflytelsesrike personene i Time Magazine, fikk terningkast fire av fem i Rolling Stone Magazine, samtidig som «Not ready to make nice» nådde 23. plass på Billboard-lista. Nå topper countrytrioen den amerikanske albumlisten for andre uke på rad.– Vil dere noensinne komme til å «make nice» – bli «snille jenter»?– Haha, jo, kanskje, sier Emily og begynner å synge sangen.– Forget, forgive... Det er det det handler om. London-episoden var en stor del av hverdagen vår. Sangen dokumenterer den perioden i livet vårt.– Hva var verst?– Sikkerhetsrisikoen. Det trengs bare én person for å skade deg. Dødstruslene mot Natalie var verst. Det har vært veldig vanskelig for alle familiene. Som band hadde vi et nært forhold, men den episoden gjorde at vi ble enda tettere knyttet til hverandre. Det fikk oss til å føle oss mer sammensveiset, sterkere.– Hva betyr det å være patriotisk for deg?– For meg betyr det å bry seg om det som skjer rundt deg. Å være involvert. Stille spørsmål. Prøve å gjøre landet vårt bedre ved å sette spørsmålstegn ved myndighetene. Det er en vanskeligere form for patriotisme enn å slenge på et bilklistremerke eller vifte med et flagg. Men for meg er slik patriotisme en tom form for patriotisme. USA er ikke ufeilbarlig, mener Emily. – Har det politiske klimaet forandret seg?– Ja, det har forandret seg ganske mye. Folk har skjønt at det ikke er bra når de holder munn. Artister som tidligere ble skremt av det som skjedde med oss, er ikke lenger redde. Men vi var aldri et politisk band, det var det som var så rart. Folk sier at det som skjedde i London var planlagt, men det var det ikke. Jeg tror ingen ville planlagt å kaste seg ut i noe slikt.– Hvorfor er det viktig at artister sier det de mener?– Kjernen i al kunst er å snakke om en form for sannhet, å få fram reaksjoner og følelser. Mange artister lager musikk som bare får deg til å føle deg bra, og det er fint, men vi ønsker ikke å gjøre det, sier Emily. Likevel fastholder hun at den nye plata ikke er politisk.– Nei, ikke egentlig. Den berører mange temaer og er veldig selvbiografisk. Det er første gang vi har vært med og skrive hele plata, og vi føler oss veldig sterkt knyttet til musikken. Når vi skriver om ting som berører oss blir det politisk, men hovedsakelig er det personlig.– En melding til president George W. Bush?– Ta konstruktiv kritikk. Lytt til folket.LES MER:

Vakker harmoni og radiovennlig softrock: kk.no anmelder Dixie Chicks' nye plate