Kultur

Con Amore

Tom Waits synger. Folk snakker italiensk. Det handler om krig og kjærlighet. Du kan like godt overgi deg til Tigeren og snøen først som sist.

Publisert
Sist oppdatert
Dette er ikke egentlig en filmanmeldelse. Jeg skal heller gi deg oppskriften på en vårdag i verdensklasse. Slik gjør du: Gå ut i solen, legg veien til nærmeste kino, men gå noen omveier slik at du får med deg så mange solstråler som mulig på veien (dere på Svalbard må se mellom fingrene med dette solmaset, beklager), sørg for å ha småsko på, det er tross alt vår. Når kinomannen spør deg hva du vil se, svarer du Tigeren og snøen. Favorittkaffen din har du selvfølgelig kjøpt på veien, så det er i boks. Finn plassen din (midt på raden, litt bak i salen), len deg tilbake og still med åpent sinn. Gi deg over til Roberto Benignis superenergiske, naive humor og bli med til Roma.Her kastes vi rett inn i en surrealistisk drømmescene hvor poeten Attilio (Roberto Benigni, kjent fra den nydelige Oscar-vinneren Livet er herlig) drømmer at han gifter seg med vakre Vittoria (Nicolatta Braschi) mens Tom Waits – Tom Waits, folkens! – synger kneskjelvende intenst ”You can’t Hold Back Spring”. Ikke irriter deg over at Benigni spiller akkurat den samme rollen som han gjorde i Livet er herlig (manisk, naiv, svermerisk, poetisk mann som tøyser bort alt alvor for å gjøre livet utholdelig), men la deg begeistre for et øyeblikk.Forelsk deg, så blir alt levende, erklærer Attilio, mens han forfølger drømmekvinnen helt til Bagdad, hvor filmen antar en mørkere tone. Men fortsatt tøyser Benigni, han lager komedie om USAs invasjon av Irak, og på en perfekt vårdag som denne passer få ting bedre. Mens vi er i Bagdad får du en etterlengtet pause når Attilios venn Fuad siterer den franske antropologen og filosofen Claude Levi-Strauss som svar på Atillios spørsmål om hvorfor mennesket til enhver tid går til krig mot hverandre:Verden oppsto uten mennesket, og uten mennesket skal verden ta slutt.Du merker at du smiler, ler og humrer. Hvordan kan du la være? Tigeren og snøen kombinerer italiensk humor, svulstig romantikk og glimt av ettertanketriggere med musikk av verdens beste mann, Tom Waits.Når du kommer ut i solen igjen – du har nemlig gått på formiddagskino – tar du på deg solbrillene og skrur på mp3-spilleren. Og mon om det ikke er The Polyphonic Spree som synger for deg? Jo, det er det! Hey, now, it's the sun, and it makes me shineSunSoon, you'll be okaySunSoon, you'll be okayAnd it makes me smileBecause I'm on my way, synger de i øret ditt og du vet at de har rett. Og vips! Har du en nesten perfekt dag. Det skal ikke mer til innimellom. Misantropisk kan du være i morgen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer