– Jeg hadde forlatt meg selv. Og jeg skjønte at jeg ikke hadde kjent ordentlig etter siden jeg var 15 år gammel, sier Aili.
Det er august 2018, en deilig sensommerdag og ferien nærmer seg slutten. Aili sitter alene på en brygge i Seljord og hører på musikk. Hun ser utover vannet, føler seg tom og utslitt, da teksten til låten «Falls» av Odesza treffer henne som et motgående tog: «Ever feel like you can't breathe? Does the water feel too deep? Lie awake 'cause you can't dream without it. Everybody falls down, all the way down. You just gotta hold on tight. It's gonna be alright. I'm never gonna leave your side».
– Der og da kom noe tilbake til meg, noe jeg egentlig visste fra før, fordi jeg hadde tenkt det, og lært det, for lenge siden. Men nå kom det tilbake til meg. Jeg skjønte at jeg hadde holdt følelsene på avstand.
Aili forsto at det bare er hun som kan ta ansvar for seg selv, hva hun trenger og liker, og hva som skal til for at hun kjenner seg levende.
Anne har den vanligste personlighetsforstyrrelsen. Den er også vanskeligst å oppdage
Snapper av sol og prosecco
Det var den sommeren hvor det var så vanvittig varmt hele tiden. Da ingen fikk sove om natta, på grunn av være den klamme heten. Da butikkene var utsolgt for vifter allerede i mai – og man kunne tjene gode penger på aircondition på finn. Det var den sommeren vi alle hadde lengtet etter, men også den sommeren det var så varmt at mange begynte å snakke om klimaendringene.
– Jeg sendte hundrevis av snapper med smil, latter, grønne trær, bading, prosecco, toppturer og blå himmel sommeren 2018, sier Aili.
For henne var nemlig ikke hvilken som helst sommer. Hun var endelig ferdig med medisinstudiet, etter seks år på skolebenken ved Universitetet i Oslo og to år med videregående og realfag på Blindern før det, det krever jo sin kvinne å komme inn på medisinstudiet. Alt dette, raskt etterfulgt av halvannet års turnustjeneste med fullstendig skakkjørt balanse mellom jobb og fritid, gjorde at det eneste hun drømte om var å sove.
– Alt lå til rette for at jeg, og mannen jeg hadde vært sammen med i åtte år, gjennom alle studieårene, endelig kunne begynne å leve det livet vi hadde drømt om. Dette var sommeren vi hadde ventet på, sier Aili ettertenksomt.
– Så hvorfor følte jeg ingenting?
Alenemamma Marit ble syk av stress: - Jeg klarte ikke å lage middag
Kjente på tomhet
Tre år etter dette vendepunktet, drikker Aili Kristina kaffe på Sørenga i Oslo. Det er lenge siden livet hennes tok en ny vending, og 38-åringen har lært enormt mye underveis. Hun har vind i håret, røde lepper og mye på hjertet som hun ønsker å formidle. Hun vil at andre skal lytte og lære av hennes historie.
– Jeg følte jeg hadde gjort alt riktig, tatt alle de vanskelige valgene, gått de bratte bakkene og fullført det lange studiet på normert tid.
Allikevel følte hun en tomhet innvendig, og begynte å frykte at dette var sånn resten av livet skulle føles.
– Jeg hadde vært «sterk», «flink» og «holdt ut» og «presset meg», og det var vel liksom nå livet skulle begynne å kjennes litt lettere?
Gjennom sommeren hadde hun ignorert en stemme inni seg, en stemme som bare ble sterkere ettersom dagene gikk.
– Det var en liten stemme inni meg som visste at det var en ting jeg hadde gjort feil hele tiden. Noe jeg hadde ignorert og undertrykket, sammen med stemmen. Og det var de vonde, såkalte negative følelsene, forteller hun.
– Selv om jeg ignorerte følelsene for alt jeg var verdt, så visste jeg innerst inne at noe inni meg var på kræsjkurs.
Endorfiner
Aili Kristina lærte mye om seg selv denne sommerdagen, og ignorerer ikke lenger følelsene sine. «Veien til de gode følelsene går igjennom de vonde», er hennes livsmotto. Etter flere år som lege i barne- og ungdomspsykiatrien og på legevakt, vier hun nå tiden sin til å fortelle verden om endorfinenes fantastiske effekt.
I fjor sa hun opp legejobben for å starte eget selskap. Drømmen er å hjelpe mennesker med å finne sin indre stemme og komme i kontakt med seg selv – så de ikke blir utslitte og utvikler sykdom. I fjor ga 38-åringen ut boka «Høy på deg sjæl – endorfin som medisin», en rikholdig verktøykasse for å ta i bruk føl-bra-stoffene som kroppen selv produserer. Selv bruker Aili trening, låtskriving, turer med hunden Nevi sin til å føle seg bra - og for å hente nye krefter.
– Hvordan kunne jeg være så utslitt denne sommeren? Det hadde vært forståelig i det hamsterhjulet jeg hadde vært i, men etter en lang ferie?
– Jeg tenker det sier noe om hvor mye følelsene våre egentlig påvirker oss, hvordan en følelse ikke bare er en følelse, men noe som virker på hele kroppen med endring i sammensetning av signalstoffer i hjernen og hormoner i blodet. Er du full av indre uro og bekymringstanker over tid, kan det slite deg ut uansett hvor i verden du er.
Aili har brukt de siste årene til å tenke gjennom hvordan livet ble som det ble, og hva som styrte på vei mot avgrunnen.
– Jeg hadde aldri turt å stoppe opp, og stille meg selv de vanskelige spørsmålene, og jeg ante ikke hvem jeg egentlig var. «Hvorfor er ikke ting nok?» «Hvorfor er ikke jeg happy nå?» «Hvorfor føler jeg meg usikker på alt?» «Hvorfor vet jeg ikke hva jeg vil?» Så selv om mye i livet mitt egentlig var veldig bra, var jeg liksom ikke til stede i det, jeg «sov» i timen på en måte. Nå vet jeg at det jeg i virkeligheten løp fra var meg selv.
- Jeg sa ja til alle og kalte det positivt stress
Styrt av det ytre
I slike kriser er det veldig lett å tenke at en sånn situasjon handler om studier eller jobb, en mann eller en ferie, men virkeligheten ingenting med noen av disse tingene å gjøre.
– Når du er i en slik situasjon så vil ingen jobb, ingen mann, ingen ferie leve opp til det du forventer, håper eller trenger at det skal gi deg. For det er egentlig ikke utenfra du henter det, det er ikke der det kommer fra.
Gleden og overskuddet må komme fra deg selv.
– Alt starter med deg, og relasjonen du har til deg selv. Når du selv kan være kilde til kjærlighet, bekreftelse og trygghet, og du begynner å stole på at du vet hva som er riktig for akkurat deg, ja da kommer roen og tilstedeværelsen.
Hvis ikke er sjansen stor for at du henger deg på enhver sjanse til å få dekker disse behovene utenfra med det flotte huset, den beste ferien, den kule jobben og den riktige mannen. Derimot er det inne i deg selv du finner det du trenger for å navigere i verden og skape det livet du drømmer om. Balansen og motet til å gjøre de tingene du vil, men er redd for. Til å tåle å være utenfor komfortsonen.
– Jeg hadde latt andre definere om jeg var lykkelig, og styrte livet etter tilbakemeldinger og oppmerksomhet fra venner, kjæreste og foreldre, karakterer, resultater og økonomi.
– Nå vet jeg at det kan gjøre at man alltid er litt i limbo, aldri føler følelsene helt ut, for du har egentlig ikke helt kontakt med deg selv og følelsene dine. I stedet for å være i synk med min indre stemme, gikk jeg rundt med et tomrom inni meg. Et tomrom som rett og slett ikke lar seg fylle utenfra.
Slik fant Nina indre ro:- Jeg forsto ikke selv hvor stressa jeg var
De vonde følelsene
Indre uro, tomhetsfølelse, ensom, redsel for mine egne både styrker og svakheter og for hva andre tenkte om meg, redd for å ikke være nok, redd for å være for mye. Dette var følelser som Aili hadde, men som hun skjøv til side.
– Jeg hadde undertrykket følelsene mine hele livet, og etter hvert fikk jeg altså kjenne på konsekvensene av det. Å akseptere hele følelsesspekteret, også de «mørke» følelsene er en forutsetning for å kunne kjenne lykke.
- Har du ikke kontakt med egne følelser, er det lett å gå seg vill. Følelsene er jo vår guide til hva hver og enkelt av oss trenger i livet for å ha det bra.
Selv føler Aili seg heldig som fant musikken rett etter videregående skole.
– Musikken ble en slags kanal eller ventil som jeg i dag vet er terapeutisk på den måten av du kan tre inn i en følelse, forsterke den og på en måte utforske den. Så selv om jeg ikke forstod hva følelsene faktisk handlet om den gangen, tror jeg det hjalp meg veldig til å få utløp for vonde og forvirrende følelser, slik jeg er overbevist om at vi trenger. Musikken ble min «go-to» medisin, fremfor andre mer uheldige strategier. Jeg tror nemlig vi mennesker blir veldig sårbare for ulike former for selvmedisinering og avhengighet hvis vi er frakoplet oss selv på den måten jeg var.
Uroen forsvant
Det var først da Aili sluttet å løpe fra det som gjorde vondt, gjorde en helomvending og lot følelsene treffe meg i meg med full kraft, at uroen og tomheten forsvant.
– Det er derfor jeg i dag pleier å si at du finner styrken der det gjør vondt. Alt forblir litt i overflaten når du holder noe på avstand. Når du er redd for dypet, sånn at du holder deg på grunna. Da får du ikke den dype, intense lykken, forklarer hun.
Aili Kristina Hannisdal har gjort seg mange erfaringer på veien.
– Det som er så fascinerende er at det monsteret som jeg trodde jeg skulle finne der, under senga eller i skyggen min, det var ikke der. Illusjonen om det vi frykter er ofte større enn virkeligheten. Selv om det har vært en prosess, og en prosess jeg personlig aldri tror vi blir helt ferdig med, så var det en lettelse å snu seg rundt og endelig komme hjem til seg selv.
Å forstå seg selv handler om å forstå sin egen historie. Å integrere de glemte delene, eller det som finnes i din egen skygge, slik at du på en måte blir «hel» igjen.
– Selv om det kanskje kan være den vanskeligste reisen vi begir oss ut på: humpete, ellevill og mørk om hverandre, så tror jeg det er sånn at når du kommer hjem til deg selv. Og det setter den gamle verdenen i skyggen. Jeg tror det er fordi livet skjer gjennom deg, ikke med eller mot deg. Når du vet og viser hvem du er, så dukker det opp situasjoner og mennesker som matcher deg, og med det så endrer alt seg.
– Når du unngår følelsene dine, fratar du deg samtidig muligheten til å navigere innenfra. En ting vet jeg sikkert, og det er at jeg aldri skal forlate meg selv igjen.
