Kjøpte småbruk

Da Anne (25) startet i sin første jobb, fikk hun sjokk

– Jeg fikk fullstendig hetta og innså noe essensielt.

KJØPTE SMÅBRUK: Anne var bare 23 år da hun slo til og kjøpte småbruket fra 1880. FOTO: Privat
KJØPTE SMÅBRUK: Anne var bare 23 år da hun slo til og kjøpte småbruket fra 1880. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Etter folkehøgskolen i København, der jeg valgte «låtskriving og design», fikk jeg fast jobb innen kundeservice i et firma, sier Anne Trættenberg Reitan.

– Jeg hatet jobben og fikk fullstendig hetta ved tanken på et A4 voksenliv. Jeg ville leve et liv der mine egne verdier ble bevart, et liv der jeg kunne stå for mine handlinger uten å skamme meg. Jeg sa opp jobben i København og dro til Vietnam med en venninne.

Anne ler når hun snakker med KKs journalist på telefon fra Fjordbruket i Knarrlagsund på øya Hitra. Hun forteller at venninnen brakk foten ganske tidlig på turen, noe som begrenset fartingen. Anne fikk ikke utforsket så mange steder som hun hadde planlagt, hun fikk til gjengjeld mulighet til å sitte på stranda og prate med folk fra mange land.

Meninga med livet

– Mens jeg var caretaker for venninna mi, hadde vi utrolig mange flotte samtaler, og jeg kjente at jeg begynte å skjønne meningen med livet. Samtalene med andre som kjente på det samme, at det gjelder å leve med, ikke mot naturen, var inspirerende og motiverende, forteller Anne.

– Det var her frøet ble sådd og det begynte snart å spire. Jeg kjente et ønske om å skape et småbrukskollektiv i Norge, som de har gjort i andre land.

Anne skjønte fort at skulle drømmen bli til virkelighet, måtte hun lære mer om dyrking av grønnsaker, bærekraft og alt hun ikke ante noe om. Hun begynte på NMBU på Ås, der hun studerte plantevitenskap i tre år og fikk sin bachelor.

– Utdanningen var ikke helt ideell, både fordi den var mer retta mot storproduksjon enn mot sjølberging, dessuten herjet koronapandemien, så det ble mye selvstudier, sier Anne.

– Likevel møtte jeg folk fra hele verden, med samme drøm som jeg har, og jeg fikk et stort nettverk, der vi er til gjensidig nytte og glede for hverandre.

DRØM: - Jeg kjente et ønske om å skape et småbrukskollektiv i Norge, som de har gjort i andre land. FOTO: Privat
DRØM: - Jeg kjente et ønske om å skape et småbrukskollektiv i Norge, som de har gjort i andre land. FOTO: Privat Vis mer

Naiv, men med et tonn pågangsmot

23 år gammel satt altså Anne i Ås og kikket på på finn.no. Hun la også ned mye tid og arbeid i å finne ut av hvilke lover og regler som gjelder. Hva med viktige ting som økonomi, konsesjonsplikt og småskala grønnsaksproduksjon?

– Selv om jeg var sikker på hva jeg ville, var jeg også realistisk i forhold til hva som kunne være mulig å få til, sier Anne.

– Jeg kommer fra en akademikerfamilie i Trondheim, og det nærmeste jeg kom et kollektiv, var tante i annen etasje. Likevel heiet foreldrene mine på meg, spesielt da jeg fant drømmestedet i Trøndelag, slik at jeg holder meg i hjemfylket. Og de har vært og er til enorm støtte og hjelp.

Like før Anne var ferdig med sin bachelor, dukket en unik mulighet opp. På nettet så Anne en slitt gård som kunne bli mer enn en romantisk småbruksdrøm. Hun så for seg en livsstil, der hun kunne leve det livet hun ønsket i samhandling med andre.

– Jeg hadde ikke peiling på å drive gård, og var nok ganske naiv da jeg kjøpte stedet, som har fått navnet Fjordbruket, innrømmer Anne.

– Men tiden var perfekt. Jeg var snart ferdig med studielivet og jeg hadde arvet litt penger etter farfar. At jeg bare var 23 år så jeg ikke på som noen hindring, jeg var full av pågangsmot. Det har jeg trengt, og det trenger jeg fremdeles.

Fjordbruket er et hus, et kystlån fra 1880. Det er også en låve, et stabbur, grisehus og naust. Et brukt militærtelt, drivhustunnel og noen trampoliner.

Anne forsto at mye måtte gjøres, og hun tok opp lån for å sette alt i stand. Venner hjalp til med flyttelasset, og 30. august 2022 flyttet Anne alene inn i sitt nye hjem.

NAM: Egendyrket og egenprodusert er stikkord for maten på Fjordbruket. FOTO: Privat
NAM: Egendyrket og egenprodusert er stikkord for maten på Fjordbruket. FOTO: Privat Vis mer

Det viktige samarbeidet

– Noe av det første jeg gjorde, var å bli kjent med naboene. Der var det både kunnskap og vennskap å hente, sier Anne, og forteller at det ble mye dugnadsarbeid med familie og venner de første månedene.

– Jeg skaffet meg også jobb, først på Knarrlagsund Oppvekstsenter, som var en skikkelig meningsfylt jobb, men dessverre ikke så godt betalt. Det koster å restaurere et småbruk, og nå jobber jeg i tillegg som nattevakt på hotellet.

Lista over alt som skal gjøres på Fjordbruket, tar aldri slutt. Men Anne har vært alene kun et par uker siden hun flyttet inn. Gjennom blant annet ordningen WWOOF, World Wide Opportunities on Organic Farms, der folk fra hele verden jobber på ulike gårder mot kost og losji, har Anne hadde mange personer i hus og på jordene. Ordet om Fjordbruket spredte seg raskt, så folk har også dukket opp via jungeltelegrafen.

FJORDEN: Anne lever mitt i matfatet på Fjordbruket i Trøndelag. FOTO: Privat
FJORDEN: Anne lever mitt i matfatet på Fjordbruket i Trøndelag. FOTO: Privat Vis mer

– Ingen kan klare noe alene, men sammen kan vi klare alt, sier Anne.

Hun forteller at Fjordbruket er et samarbeidsprosjekt, og at alle delene er nødvendige for helheten.

– Samarbeid er det viktigste verktøyet vi har for positiv endring, sier Anne.

Hun forklarer at raushet og generøsitet er en av grunnverdiene ved driften. Det handler om å dele og å gi uten å forvente å få noe tilbake. Om alle deler, er det ingen som mangler noe. Det kan handle om å dele av seg selv, dele et måltid, dele kunnskap eller klare å dele på et område, hvor både mennesker og andre organismer vil ha plass.

– Jeg innrømmer at jeg fryktet ensomheten, og at gledet meg til mye tid til meditasjon, sier Anne og ler.

– Men det har faktisk blitt lite tid til begge deler. Jeg er sjelden alene. Og jeg har øvet meg på å delegere oppgaver og å instruere, noe jeg var ganske dårlig på i starten. Nå går det bedre. Dessuten er det litt av en logistikk å finne soveplasser til alle, når vi er mange her. Men det ordner seg alltid.

Finner mat i søpla

Anne har følt seg velkommen på Fjellværsøya fra første stund. Hun opplever øyværingene som åpne og inkluderende. Hun forteller at øya er multikulturell, både på grunn av mange tilflyttere, men også gjennomreisende. Samfunnet rommer et mangfold Anne setter stor pris på, og hun er takknemlig for måten hun og Fjordbruket har blitt møtt på.

– Jeg er nok litt i overkant sosial og prater med alle. Her opplever jeg at ulike livsstiler, meninger, jobber og næringer blir akseptert. Og slik er det neimen ikke alle steder, så jeg har vært heldig, sier Anne.

Hun er svært opptatt av å utnytte alle ressurser, et ønske hun deler med de som kommer og jobber på Fjordbruket. En god kamerat har bodd der fast det siste året, og Anne skulle gjerne hatt flere nevenyttige og løsningsorienterte som ham.

Resten av arbeidsgjengen kommer og blir i dager, uker eller måneder, alt ettersom hva planen videre er. Mange synes det å jobbe på gårder i ulike land er en fin måte å oppleve verden på.

– Allerede da jeg bodde på Ås, fant jeg mye av maten min i søpla, sier Anne.

– Her på Fjordbruket pleier vi å lage felles middager. Det vi ikke kan hente på egne jorder, finner vi i kontainere. Det er utrolig mye god mat som blir dumpet, samtidig som folk står i kø for å få mat. For meg er det helt uforståelig.

KVINNER OG KRONER: Forbrukerøkonom i Storebrand, Cecilie Tvetenstrand, og KK-redaktør Ingeborg Heldal hjelper deg å ta gode økonomiske valg i hverdagen. Kvinner og kroner er et samarbeid mellom KK og Storebrand. Video: Storebrand Vis mer

Det hender også ofte at Anne får mat og ting som er til overs fra ulike bedrifter. Hun nevner spesielt at tyske båtturister legger igjen mye. På hotellet går det også mye mat til spille. Anne er i tillegg opptatt av å bruke alt av planker og materialer som finnes, ting trenger ikke å være nytt for å fungere, det er produsert mer enn nok allerede.

– Jeg har ender, høns og katter, og vil skaffe meg en flokk kystgeiter som kan gå ute hele året, sier Anne.

Hun forklarer at de på Fjordbruket arbeider for at menneskene, dyrene og miljøet rundt gården skal ha god helse. Arbeidet skal være helsefremmende i seg selv. Derfor fokuserer de på ergonomi, mental helse, motivasjon og læring i arbeidet til menneskene på gården. Dyrene skal få utøve sin naturlige adferd, gå ute så ofte de vil og spise sunn mat.

– Sunn mat innebærer også mat som er sunn for kloden vår, for eksempel ikke soya fra avskogede områder i regnskogen. Sist, men ikke minst, drifta skal bygge helsa til økosystemene på gården. Helsa til kloden, og økosamfunnene rundt oss, er også helsa vår, sier Anne med trykk på hvert ord.

NYTT LIV: – Slik jeg lever nå, føler jeg ikke behov for ferie. FOTO: Privat
NYTT LIV: – Slik jeg lever nå, føler jeg ikke behov for ferie. FOTO: Privat Vis mer

På god vei mot oppfyllelse av drømmen

– Jeg har vært på syke fester, gått på høye fjell og reist verden rundt. Jeg har studert og hatt jobb og bodd i både leilighet, hus, hytte, hostel, telt og campingvogn. Men bak alle de lykkelige øyeblikkene har det ligget en ulykke, over at hver gang jeg tæpper kortet mitt, finansierer jeg at de rikeste skal bli rikere og at kloden blir varmere, sier Anne.

Hun har tatt et bevisst valg, som binder henne mer til hjemmet enn tidligere. Hun slipper å kjenne skammen over å utnytte det privilegiet hun har, ved for eksempel å reise til varmerne strøk om vinteren. Anne innrømmer at slike reiser trolig har reddet henne fra noen vinterdepresjoner. Men mest av alt har det tynget henne, og hun er glad for å ha tatt fra seg selv den muligheten.

– Slik jeg lever nå, føler jeg ikke behov for ferie. Kystlyngheiene (røsslyng) som omkranser dyrkamarka har oppstått gjennom hundrevis av år med tradisjonelt landbruk, sviing og beiting, i en tid hvor bonden måtte forvalte ressursene med omhu. Nå er kystlyngheiene på vei til å gro igjen over hele øya, og jeg ønsker å gjeninnføre beiting i kulturlandskapet og sviing av røsslynga, sier Anne.

– Jeg skal lage et eldorado for hjelpsomme insekter, fugler, sopp og andre mikroorganismer. Jeg skal også ha rom til de som ikke gir meg noen nytte. Og de som ødelegger matfatet skal jeg holde unna, uten bruk av gift og sprøytemidler.

Anne har fått kjæreste, som bor på gården nå, før hun skal videre for å avslutte studiene sine. De to planlegger å bo på Fjordbruket sammen.

MAT: - Det er utrolig mye god mat som blir dumpet, samtidig som folk står i kø for å få mat. FOTO: Privat
MAT: - Det er utrolig mye god mat som blir dumpet, samtidig som folk står i kø for å få mat. FOTO: Privat Vis mer

Bare på den korte tiden hun har drevet gården, har Anne allerede fått gjengangere som kommer for å bo og jobbe der; det er hyggelig og gjør alt mye lettere en med bare nye folk.

– Jeg håper vi etter hvert blir en passe stor gjeng, der alle brenner for å leve og leke og ta vare på naturen. Som drømmer om et liv med fri utfoldelse og kreativitet, samhold og felleskap. En idé om at lykken kan finnes i hardt, men lidenskapelig arbeid, hvor arbeidet gir positive ringvirkninger og bedrer livet for mennesker, dyr og økosystemer på vår felles klode, sier Anne.

– Får jeg til det, har drømmen min virkelig gått i oppfyllelse. Og jeg er veldig fornøyd med utviklingen av Fjordbruket så langt.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet