Monica Vederhus (34) beskriver sitt første møte med alkohol som en slags forelskelse: «Det var som om noe ble bedre, og jeg ble en mer utadvendt person. Jeg som alltid hadde vært den stygge, ekle jenta som ingen likte, fikk plutselig masse venner og snakket med alle på fest. Dette ga meg et kick, og jeg kom ut av skallet mitt, skriver hun på sin egen blogg.

Monica var 15 år på det tidspunktet. Hun forteller at hun ble født inn i rusen, og at den var rundt henne gjennom oppveksten, da faren hennes har hatt problemer med alkohol i årevis.

Det ble mye festing på Monica i denne perioden – helt til hun fant ut at hun var gravid. Barn nummer to kom tre år senere.

- Jeg bodde fortsatt hjemme hos mamma, og både hun og pappa hjalp meg med å ta vare på ungene. Pappa sluttet faktisk å drikke da jeg ble gravid første gang, og har aldri drukket alkohol i nærheten av dem. Mamma har alltid vært totalt avholds.

I likhet med sin far, har Monica aldri drukket alkohol foran barna.

- Jeg pleide å drikke litt hver kveld etter at jeg hadde lagt dem. Det hendte også at jeg eksperimenterte med andre midler, men aldri i samme hus som barna.

Da barnevernet oppdaget at Monica hadde et rusproblem, tok de ungene med det samme.

Føler du deg alltid litt utenfor? - Still deg selv dette spørsmålet

Skled ut

I og med at Monica var en ung mor, hadde barnevernet vært koblet på fra start. Da de kom for å hente begge barna, som da var 4,5 og 1,5 år, falt verden i grus.

- Det var da jeg falt skikkelig inn i rusen. Når du har barn må du begrense deg, dekke over og skjule rusproblemene. Du kan ikke ha et synlig problem. Men da barna ble tatt av barnevernet, hadde jeg friheten til å la rusmisbruket skli helt ut.

Da det ble slutt mellom Monica og barnefar, møtte hun etter hvert en ny mann, som holdt på med sterkere rusmidler. Hovedsakelig amfetamin og metamfetamin. Det tok lang tid før hun selv innså at hun hadde et problem.

- Vi pleide å ruse oss sammen. Da han dro på sjøen for å jobbe, satt jeg igjen med sprøyta i hånda, og forsto at jeg var blitt akkurat som han. Jeg hadde gått fra å være en jente som jobbet i en kristen kafé, og var totalt imot narkotika, til å bli helt hekta.

Det var på denne tiden rusmisbruket eskalerte.

- Det eneste som betydde noe, var tilgang på rus. Jeg levde i en hverdag full av skam – for jeg visste at det var feil. Jeg kjente på den følelsen hver gang jeg tok noe, og visste at det egentlig ikke var meg. Men jeg hadde ingen mening med livet lenger, så jeg brydde meg ikke.

Var aldri uten rus

Monica hadde ikke noe fast oppholdssted – hun sov hos forskjellige folk hun kjente til.

- Jeg aner ikke hvordan jeg fikk ting til å gå rundt. Jeg var aldri uten rus – jeg hadde alltid tilgang gjennom venner og andre i miljøet.

I hele 18 år har Monica vært avhengig av rus. Hun valgte selv å legge seg inn til avrusning i 2009, etter halvannet år med sprøyter. Hun klarte stort sett å holde seg unna narkotika etter dette, men alkoholen ga hun ikke slipp på.

- Rusen var min beskyttelse og trygghet – da alt gikk til helvete, brukte jeg det for å bedøve de vonde følelsene, og sorgen jeg bar på.

Sunniva ble tvangsinnlagt etter fødsel: - Jeg følte jeg var i livsfare

Vendepunktet

En ulykke i 2019 skulle endre alt for Monica. Hun falt ned en trapp, og brakk ryggen.

- Legene oppdaget at jeg hadde en alvorlig blodsykdom, som nesten tok livet av meg. Da ble jeg så rasende på både rusen og meg selv, at jeg ikke har rørt hverken narkotika eller alkohol etter dette.

De første tre døgnene var Monica usikker på om hun kom til å bli lam eller ikke. Hun kunne heller ikke bli operert, på grunn av blodsykdommen.

- Jeg hadde englevakt – det var bare flaks at jeg ikke ble lam. Det er klart jeg har hatt mye smerter i ettertid, men jeg har jobbet knallhardt for å trene meg opp. I dag er jeg nesten smertefri.

Først mistenkte legene at blodsykdommen var et resultat av rusen, men så viste det seg at det er en autoimmun sykdom – uten kjent årsak.

- Jeg måtte igjennom en steroidekur, som ikke hadde effekt – annet enn at jeg la på meg 26 kilo. Deretter måtte jeg igjennom fire cellegiftkurer. Først da begynte blodplatene mine å stige igjen.

Denne perioden lærte Monica mye.

- Alt handlet om sykehus, kontroller, medisiner… det var en veldig hektisk og tung periode, men det bidro til at jeg klarte å rette fokuset fra suget etter rus, til hva jeg kunne gjøre for å bli frisk. Jeg skulle opp av den sengen, jeg nektet å bli liggende.

- Jeg var nødt til å bruke morfinpreparater, for i det hele tatt å ha et liv

Ungene var motivasjonen

I dag er Monica frisk, men sykdommen kan komme tilbake, derfor går hun jevnlig til kontroll.

- Hva motiverte deg til å bli frisk, og kutte ut rusen?

- Ungene mine var motivasjonen. Jeg ville bryte familieforbannelsen, og vise ungene mine at selv om de ble hentet av barnevernet, skulle jeg ikke gi dem opp. Jeg ble ikke skapt for å forfalle og dø.

Monica husker godt ordene legen sa til henne da hun ble skrevet ut av sykehuset etter ulykken.

- Hun holdt meg i hånden, og var på gråten, da hun sa: «Om du reiser hjem nå, og begynner å drikke alkohol igjen, dør du». Mange har sagt til meg at jeg en dag kommer til å dø av rus, men da legen fortalte meg det, skjønte jeg at det var alvor. Jeg bestemte meg for å holde meg unna, men det sitter langt inne å faktisk klare å gjennomføre.

Sliter med PTSD

Monica har slitt med angst i mange år. Hun har også blitt utsatt for traumatiske hendelser, noe som har resultert i at hun sliter med posttraumatisk stresslidelse.

- Før var det så ille at jeg ikke kunne leve med det, men jeg har gått i traumebehandling og jobbet aktivt med det. Nå plager det meg mest om nettene, så jeg må ta hensyn til at jeg ikke sover så godt. Men det er blitt veldig mye bedre, sier hun med et smil.

Nygift

I disse dager er Monica en lykkelig dame. For kort tid siden giftet hun seg med Sebastian, mannen i sitt liv. De møttes da de begge var på et mørkt sted, men sammen har de klart å stable seg på beina, og skape et normalt liv sammen.

- Vi møttes på fest, begynte å flørte, og jeg ble raskt forelsket. Vi snakket tidlig om at vi skulle ut av rusen og skape oss et liv – noe vi prøvde før ulykken min. Da gikk vi på en skikkelig smell. Fra juli til september 2019 ruset vi oss hver eneste dag, og holdt på å ødelegge hverandre.

Likevel klarte også Sebastian å kutte ut rusen, etter ulykken til Monica.

- Sebastian, og vårt felles ønske om å bli rusfrie, har gjort det mye enklere å holde seg unna rusen. Vi forstår hverandre, og ser hverandre på en unik måte. Om en av oss har et problem, jobber vi sammen for å fikse det.

Monica forteller at det var lett å falle for en mann som Sebastian.

- Han er så snill, og jeg var ikke vant til å møte snille mennesker. Selv om han hadde et alvorlig rusproblem, hadde han sunne verdier og holdninger. Han var alt annet enn det jeg var vant til.

Datteren var forlover

Monica beskriver bryllupet som helt magisk. Men det aller beste, var at hennes egen datter var forlover, og at sønnen hennes også var til stede.

- Det gjorde hele dagen min. Vi har mer kontakt enn vi noen gang har hatt, og vi snakker sammen hver dag. Endelig begynner barna mine å bli trygge på meg, og jeg føler meg trygg på at jeg klarer å være der for dem på en helt annen måte.

Monica vet selv hvordan det er å vokse opp med fulle voksenpersoner rundt seg, og hun er sjeleglad for at hennes egne barn slapp å oppleve det.

- Blitt mammaen jeg ønsker å være

Istedenfor å skyve sannheten under teppet, har Monica valgt å være åpen og ærlig, og stå for det hun har gjort. Hun har alltid visst at barna har hatt det godt i fosterhjem, og sendt dem tilbake etter samvær selv om alt hun ønsket var å tilbringe mer tid med dem.

- Vi hadde et godt samarbeid, og samvær ble veldig naturlig. Jeg har prøvd å fortelle barna at ingenting av det som har skjedd, er deres feil. Jeg har aldri vært i tvil om at jeg elsker dem, og jeg har brukt mye tid på å bygge opp tillit og forsikre dem om at jeg har blitt den mammaen jeg ønsker å være.

I dag har Monica et godt forhold til både moren og faren sin. Hun får vondt av å tenke på alt moren hennes har vært igjennom.

- Det har vært beintøft for henne, som holder seg unna alkohol, å leve med personer som ruser seg. Å leve med alkoholikere, unner jeg ikke min verste fiende. Hun tok aldri avstand, men sto i det. Nå er jeg endelig i stand til å gi noe tilbake til henne, istedenfor å bare ta.

Merethes to døtre havnet i fosterhjem: - Det var bare min feil at barna ble hentet

Skapt et nytt liv

Sebastian og Monica har mange felles mål, som de aktivt jobber mot. Det mest nærliggende målet er at Sebastian skal bli gjeldfri, og de er snart i mål. Han skal ta fagbrev og jobbe som produksjonstekniker, og Monica skal begynne på skole.

- Jeg skal bli erfaringskonsulent. Jeg fikk faktisk jobb som erfaringskonsulent på ruspost i januar, så jeg er godt i gang. Jeg føler at vi begge har fått en helt ny start, ved alle aspekter i livet.

- Har dere vært i nærheten av å sprekke?

- Det er klart at man blir trigget, og det har vært mange kamper. Sebastian har sprukket to ganger. Men vi jobber hver eneste dag for å unngå disse triggerne, og heller fokusere på livet vi holder på å bygge oss. Jeg har vært rusfri siden 2019, så nå er det like naturlig for meg å ikke drikke, som å drikke. Man blir hekta på denne tilværelsen også, sier hun med et smil.

(Monicas to barn, ektemannen Sebastian og Monicas foreldre har lest og godkjent saken, men ønsket ikke selv å kommentere den.)