Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Nyttårsaften 1942 er det liv og røre på Bandak Turisthotell i Telemark. I halvtretiden om natten blir feststemningen brutt av stedets lensmann, som har tatt seg gjennom kjøkkenet til dansegulvet i spisesalen. I rapporten skriver han følgende:

Dansen var da i full gang, og det var moderne xxxx dans (hva slags, forstod jeg ikke) som ble danset.

Lensmannen noterer seg videre gjestenes reaksjon idet de får øye på ham:

Der ble da (selvfölgelig) straks slått om med dansen og de begynnte å danse (eller leke) "tyven" så godt de i farten kunne få det til. Men det ble no også straks stoppet med dette.

Folk visste at dansen var ulovlig, og noen hadde tystet. Men hvorfor var den ulovlig? Det korte svaret er at dans ikke bare var fest og fryd, men også en viktig uformell møtearena. De tyske okkupantene ville ha kontroll der større menneskemengder samlet seg, derfor ble det i 1941 forbud mot dans på offentlige steder, med noen unntak: Tradisjonell folkedans, som gangar, turdans og springar, var lov, men kun i regi av Noregs Ungdomslag. Vals, polka, masurka og reinlender ble regnet som "moderne", og var derfor fy-fy. Og da har vi ennå ikke nevnt swing og jazz, som nazistene hadde utpreget rasistiske betegnelser for.