ANDRE VERDENSKRIG: Fangeleiren Natzweiler-Struthof var den eneste tyske leiren i Frankrike, og var i drift fra våren 1941 til høsten 1944. I dette krematoriet ble fire britiske motstandskvinner brent etter å ha blitt  injisert med gift av nazistene. Foto: NTB Scanpix
ANDRE VERDENSKRIG: Fangeleiren Natzweiler-Struthof var den eneste tyske leiren i Frankrike, og var i drift fra våren 1941 til høsten 1944. I dette krematoriet ble fire britiske motstandskvinner brent etter å ha blitt injisert med gift av nazistene. Foto: NTB Scanpix
Andre verdenskrig:

- Da den fjerde kvinnen ble lagt inn i ovnen, kom hun til bevissthet og satte seg til motverge

Motstandskvinnene Sonya (20), Andrée (24), Diana (29) og Vera (41) ble tatt av dage med gift i den brutale fangeleiren Natzweiler.

Dachau, Ravensbrück og Sachsenhausen i Tyskland, og ikke minst Auschwitz i Polen, er navn på konsentrasjonsleire som for mange har brent seg fast i erindringen. Fangeleiren Natzweiler-Struthof, som lå i provinsen Alsace i Frankrike, på grensen til Sveits og Tyskland, var den eneste nazi-leiren på fransk territorium. (PSST: Se de historiske bildene tatt i Norge rett etter den tyske invasjonen)

Målet med leiren var at fangene rett og slett skulle arbeide seg ihjel. Når fangene så var døde, etter minimale matrasjoner og knallhardt arbeid, ble de enten kremert eller kastet i massegrav. De etterlatte fikk ikke beskjed om hva som hadde skjedd med dem - ikke før etter krigen.

Mennene som ble sendt til Natzweiler var motstandsmenn og politiske fanger fra okkupasjonslandene. Det var et personlig ønske og krav av Adolf Hitler selv at motstandsmennene skulle sendes til en egen fangeleir, og de fikk spesialbetegnelsen NN-fanger. Dette sto for de tyske ordene «nacht und nebel», som på norsk kan oversettes til «natt og tåke». Meningen var altså at fangene skulle forsvinne i natt og tåke - uten et eneste spor av dem igjen. 

LES OGSÅ: Slik gikk det med de beryktede nazi-kvinnene

Totalt 504 nordmenn satt i Natzweiler

I Natzweiler satt det hovedsaklig mannlige fanger både fra Norge, Polen, Nederland, Frankrike og Russland. Ifølge den norske fangen Leif T. Poulssons tekst, som er sitert på Natzweiler.info, satt det 504 nordmenn i Natzweiler. Av dem kom 268 tilbake fra Tyskland, av disse var åtte dødsmerket og levde kun kort tid etter hjemkomsten. Blant nordmennene i Natzweiler var Trygve Bratteli (1910-1984), som senere ble statsminister i Norge (i perioden 1971–1972) og forfatter Kristian Ottosen (1921-2006).

LES OGSÅ: Wanda Hjorts grundige research berget livet til de norske «Nacht und Nebel»-fangene

MODIGE KVINNER: Den britiske motstandskvinnen Vera Leigh (ytterst til høyre på midterste rad) og Sonya Olschanezky (nummer to fra venstre på nederste rad) ble begge to drept i Natzweiler med gift og siden kremert. Foto: Faksimile
MODIGE KVINNER: Den britiske motstandskvinnen Vera Leigh (ytterst til høyre på midterste rad) og Sonya Olschanezky (nummer to fra venstre på nederste rad) ble begge to drept i Natzweiler med gift og siden kremert. Foto: Faksimile Vis mer

Ved tre forskjellige anledninger kom det riktignok, ifølge Hvite Busser, kvinner til denne mannsdominerte leiren. I august 1943 kom det 30 jødiske kvinner fra Auschwitz (i en gruppe på totalt 105 menn og kvinner), disse ble drept etter få dager og skulle inngå i en skjelettsamling over forskjellige raser. I denne gruppen var også den norske jøden Frank Sachnowitz (17) fra Larvik.

- Det var som om kvinnene med ett følte fellesskapet i sine nye omgivelser

Den 6. juli 1944 ble fire kvinner fra Storbritannia og Frankrike sendt til leiren. De hadde deltatt bak den tyske fronten i Frankrike og jobbet for den britiske enheten SOE. De fire motstandskvinnene var Sonya Olschanezky (1923-1944), Diana Rowden (1915-1944), Vera Leigh (1903-1944) og Andrée Borrel (1919-1944). (Det finnes ingen bilder av Borrell i våre bildearkiver, men på nettsiden Spartacus-educational.com kan du se bilde av henne). I perioden 1989 til 1994 utgav Ottosen fem bøker om nordmenn i tysk fangenskap. Én av dem var boken «Natt og tåke» som omhandler livet i Natzweiler-leiren - som han selv satt i. I kapittelet «Kvinnene i Natzweiler» beskriver han det helvetet de fire motstandskvinnene ble utsatt for da de ankom Natzweiler 6. juli 1944:

DIANA ROWDEN: Den britiske spesialagenten Diana Rowden ble bare 29 år. Hun ble drept av tyske SS-offiserer i Natzweiler den 6. juli 1944, sammen med tre andre britiske motstandskvinner. Foto: © GabrielleMcDonaldRothwell // BNPS // Faksimile
DIANA ROWDEN: Den britiske spesialagenten Diana Rowden ble bare 29 år. Hun ble drept av tyske SS-offiserer i Natzweiler den 6. juli 1944, sammen med tre andre britiske motstandskvinner. Foto: © GabrielleMcDonaldRothwell // BNPS // Faksimile Vis mer

«De var alle medlemmer av den britiske enhet SOE (Special Operations Executives). De tilhørte en gruppe på noen og femti engelske kvinner som var blitt trenet opp til telegrafister, og som hadde meldt seg frivillig til å gjøre tjeneste i Frankrike. Noen av dem var franskfødte og britisk gifte. Noen hadde bodd en del av sitt liv i Frankrike og behersket fransk like godt som engelsk».

«Det var som om kvinnene med ett følte fellesskapet i sine nye omgivelser. De ranket seg, de marsjerte rolig og avslappet nedover, småpratet med hverandre, vinket litt hemmelig til fangene som var på vei inn i sine respektive brakker, og tok situasjonen åpenlyst med stor ro. Det var ingen slagne kvinnelige fanger som var på vei ned til sitt midlertidige oppholdssted, som altså var leirfengslet, eller Der Bunker, som det het»

«En av de menige SS-soldatene fikk så ordre om å gå bort i bunkeren og hente én av kvinnene. Ordren ble utført, og etter noen minutter var den første kvinnen blitt vist inn i krematoriebygningen. Der ventet SS-legen henne. Hun fikk beskjed om å ta av seg den jakken hun hadde på, fordi hun skulle få en vaksinasjonssprøyte mot tyfus. SS-legen sto klar med sin sprøyte. Men da han skulle sette den inn i armen på den kvinnelige fangen, skalv han så sterkt på hendene at en av de andre legene måtte overta. Umiddelbart etter at sprøyten var satt inn, gikk fangen i koma. Hun ble lagt ned på en madrass, og SS-soldaten fikk beskjed om å gå og hente fange nr. 2».

LES OGSÅ: Slik gikk det med den ikoniske «Schindlers liste»-jenta i den røde kåpen

Én av kvinnene våknet til live da hun lå på vei inn i krematoriet

Videre i kapitlet beskriver Kristian Ottosen hvordan de andre tre kvinnene også fikk samme behandling. De ble alle lagt bevisstløse i rommet ved siden av krematorieovnen - hvor den var gjort klar for at de avdøde kvinnene skulle kremeres. Men det er blitt spekulert i om giften kvinnene fikk injisert i kroppen av SS-legene faktisk hadde sørget for at kvinnene var døde.

«I ettertid har det vært spurt om døden virkelig var inntruffet i det øyeblikket de ble lagt i krematorieovnen. Dette kan neppe ha vært tilfelle. Sikkert er det at det blant SS-folkene i leiren gikk den fortelling at da den fjerde kvinnen ble lagt inn i ovnen, kom hun til bevissthet og satte seg til motverge. Hun klarte å klore opp ansiktet på den SS-soldaten som var nærmest. Men Natzweiler var en leir uten nåde. Bare den SS-soldaten som i de følgende dager gikk rundt med oppklort ansikt, kunne fortelle den sanne historien om de fire kvinners siste minutter i Natzweiler»

HEDRET MINNENE: Den daværende franske presidenten, Jacques Chirac, var i november 2005 på besøk i Natzweiler og tok seg tid til å se på dokumenter og bilder fra den eneste tyske Nazi-leiren på fransk jord. Her satt 504 nordmenn i perioden 1941 til 1944. Foto: NTB Scanpix
HEDRET MINNENE: Den daværende franske presidenten, Jacques Chirac, var i november 2005 på besøk i Natzweiler og tok seg tid til å se på dokumenter og bilder fra den eneste tyske Nazi-leiren på fransk jord. Her satt 504 nordmenn i perioden 1941 til 1944. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Leiren var i drift fra mai 1941 til siste halvdel av 1944. I løpet av disse årene var det rundt 40 000 fanger innom leiren. Ifølge Wikipedia døde 25 000 av motstandsmennene fra okkupasjonslandene. 

Kilder: Spartacus-educational.com, Natzweiler.info, Hvitebusser.no og «Natt og tåke: Historien om Natzweiler-fangene» (1989) av Kristian Ottosen.

LES OGSÅ: Disse 7 andre verdenskrig-dokumentarene burde du notere deg

Til forsiden